Rolf Ketil Bjørn (SV):
Jeg har
følgende spørsmål til forsvarsministeren:
Flysamordninga fungerer dårlig på
Bardufoss. Forsvaret chartrer stadig flere fly og SAS skjærer ned på sitt
ordinære rutetilbud.
Vil forsvarsministeren ta et initiativ
slik at Forsvaret og SAS i samarbeid kan komme fram til et rutetilbud som
også dekker Forsvarets totale behov?
Statsråd Jørgen Kosmo:
Regjeringen
besluttet 13. januar i år at samordningen av de sivile og militære flyrutene
skulle fortsette på permanent basis etter den forutgående prøveperioden.
Med dette som utgangspunkt er det
forhandlet fram nye kontrakter med flyselskapene SAS, Braathens Safe og
Widerøes Flyveselskap gjeldende fra 1. april 1994.
Kontraktene er basert på at så vel
Forsvaret som flyselskapene skal drive kosteffektivt og hensiktsmessig. Det
er derfor kontraktfestet at under ekstraordinære trafikktopper hvor
flyselskapene ikke er i stand til å sette inn tilstrekkelig kapasitet, må
dette løses ved at Forsvaret selv chartrer fly i tillegg til egen kapasitet.
Disse trafikktopper oppstår ved overførings- og dimisjonsreiser, øvelser og
gratis permisjonsreiser. Dette er imidlertid ikke noe nytt. Det samme
gjaldt også under prøveårskontraktene og har både for Forsvaret og
flyselskapene vært en forutsetning for hensiktsmessig drift og ruteopplegg.
Når det gjelder Forsvarets bruk av
charter, viser regnskapstallene for 1993 at charterandelen var på 7,71
prosent av det totalt transporterte personellvolum, mens de tilsvarende
regnskapstallene hittil i år viser 7,88 prosent charterandel.
SAS' reduserte ruteprogram våren 1994
over Bardufoss lå til grunn ved kontraktsforhandlingene. Forsvaret anså at
trafikktilbudet var tilstrekkelig for å dekke Forsvarets behov.
Det er mitt syn at
transportavviklingen under samordningen hittil har vist en rimelig god
balanse mellom kjøp av rabatterte billetter på sivile fly i forhold til
innleie av charter og bruk av egne fly. De endrede rammeforutsetninger for
Forsvaret gjør at kosteffektive hensyn spiller stadig sterkere inn. Jeg vil
her ikke underslå at Forsvaret har en selvfølgelig plikt til til enhver tid
å vurdere hva som er mest kosteffektivt og hensiktsmessig, og tilbudet på
chartermarkedet vil derfor ha betydning for hvordan Forsvaret løser sitt
transportbehov.
Under enhver omstendighet er det ikke
grunnlag for meg en måned ut i den nye kontraktsperioden å ta initiativ til
endringer. Jeg kan imidlertid forsikre at vi vil følge godt med i
utviklingen på dette området.
Rolf Ketil Bjørn (SV):
Jeg vil takke
for svaret.
Da flysamordningen ble innført, hadde
den en veldig trang fødsel. Det var stor motstand blant annet innenfor
Forsvaret. Den ble gjennomført etter mange år på pratestadiet ved en
resolutt inngripen av daværende forsvarsminister Johan Jørgen Holst. Jeg
håper på en like resolutt inngripen fra nåværende forsvarsminister Jørgen
Kosmo for å få orden på og redde flysamordningen på Bardufoss.
Forsvaret chartrer stadig flere fly,
og bruk av flysamordningen reduseres. Man er inne i en ond sirkel hvor
rutenettet ikke dekker Forsvarets behov innenfor rimelig tid, og Forsvaret
chartrer mer og mer. Derfor er det fare for at det sivile tilbudet faller
bort. Så å si ingen soldater som kommer fra byene Oslo, Bergen eller
Trondheim, bruker flysamordningen ved langperm. Alle blir sendt fram og
tilbake med charterfly, enten et av Forsvarets egne Hercules-fly eller en
innleid sivil maskin. Det ser ut som det går helt galt på Bardufoss, og
selv om en er bare litt ut i den nye kontraktsperioden, vil jeg spørre om
forsvarsministeren kan bekrefte at han vil gripe like resolutt inn som hans
forgjenger gjorde når det gjaldt å opprette ordningen.
Statsråd Jørgen Kosmo:
Først må
flysamordningen etter de nye kontraktene fungere så lenge at vi får en
skikkelig, god oversikt over hvordan den fungerer - ikke bare for Bardufoss,
men for all den virksomhet som Forsvaret driver rundt omkring i landet. Og
hvis ordningen viser seg å være i strid med det vedtak som er fattet om
effektiv utnytting av de offentlige ressurser, skal vi selvsagt gripe inn.
Men på det nåværende tidspunkt fins det ikke noe som helst slags grunnlag
verken for meg eller andre for å hevde at dette går rett utfor bakke. Vi må
vente til vi får mer informasjon før det vil være mulig for oss å si konkret
om tilbudet har blitt svekket, eller om det har blitt bedre.
Men la meg understreke til slutt at
det ikke er Forsvarets ansvar å opprettholde det sivile flyrutenettet i
Norge. Man må ikke snu problemstillingen helt på hodet.
Rolf Ketil Bjørn (SV):
Jeg har
inntrykk av at det som er forholdet i dag, er at Forsvaret sitter på én tue
og SAS sitter på en annen tue, og så sitter de og administrerer så det bare
blir verre og verre. Når man ser at så å si ingen av soldatene som kommer
fra byene Oslo, Bergen eller Trondheim, bruker flysamordningen ved langperm,
er det klart at det er noe som er fundamentalt galt. Jeg er enig i at
flysamordningen har en vesentlig verdi samfunnsøkonomisk. Man kan ikke
kjøre to parallelle rutenett i Nord-Norge, slik som det var tidligere. Når
det er så ille, vil jeg igjen spørre statsråden om han ikke er villig til å
gripe inn og få de to partene på talefot med hverandre. Flysamordningen er
jo statsrådens ansvar, og ut fra samferdselsmessige hensyn håper jeg at
statsråden vil ta et konkret initiativ og om nødvendig tvinge de to partene
til forhandlingsbordet, slik at vi kan få en utvikling i henhold til
Stortingets intensjoner i denne saken.
Statsråd Jørgen Kosmo:
Selvsagt skal
vi følge med, og selvsagt skal vi gripe inn hvis det blir behov for det.
Men jeg må si til stortingsrepresentant Rolf Ketil Bjørn at det blir aldri
aktuelt for Forsvaret å nekte folk permisjon fordi det ikke er plass på den
sivile flyruten. Da chartrer vi heller et fly, slik at de kommer seg av
gårde.