Ole Johs. Brunæs (H):
Jeg skal få lov
å stille følgende spørsmål til nærings- og energiministeren:
Næringsmiddelindustrien må i henhold
til EU-avtalen fullt ut tilpasse seg EUs pris- og konkurransenivå fra dag
én. Næringen gir uttrykk for at overgangsordningene som er fremforhandlet,
er så svake at deler av næringen vil få store vansker med å overleve.
Hva vil statsråden gjøre for å gi
næringsmiddelindustrien overgangsordninger og reelle muligheter til å
omstille seg til den nye markedssituasjonen som EU vil innebære?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Uavhengig
av EU-tilknytning vil næringsmiddelindustrien stå overfor endrede
rammebetingelser i tiden framover. Både EØS-avtalen, det nye avtaleverket i
GATT, forventet økt grensehandel dersom Sverige blir EU-medlem, og hensynet
til en bedring av norsk industris konkurranseevne tilsier behov for
omstilling i næringen. Denne omstillingen er også nå på gang. Store deler
av den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien har imidlertid i ly av
landbrukspolitikken vært skjermet for internasjonal konkurranse og har
dermed ikke vært stilt overfor de økende krav til omstilling og utvikling
som den mer konkurranseutsatte delen av norsk næringsliv har. Regjeringen
har i avtalen med EU oppnådd betingelser som gjør det mulig å gjennomføre
nødvendige omstillinger for å bedre konkurransesituasjonen. Avtalen åpner
for et investeringsprogram for omstilling og inneholder et
handelsovervåkningssystem og en sikkerhetsklausul mot alvorlige
markedsforstyrrelser.
Investeringsprogrammet vil være basert
på samfinansiering mellom EUs felles landbruksfond og den enkelte
medlemsstat. I en overgangsperiode på tre år vil Norge dessuten kunne gi
nasjonal støtte til sektorer som ikke tillates støttet i henhold til
EU-regelverket. Det kan gis slik støtte dersom den totale kapasiteten ikke
økes. Det samlede investeringsprogrammet vil være et sentralt virkemiddel
for å utvikle en konkurransedyktig næringsmiddelindustri. Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond, SND, har fått i oppgave å utarbeide et konkret
programforslag innen 15. juli d.å. Arbeidet blir utført i nær dialog med
næringsmiddelindustrien og arbeidstakerorganisasjonene.
Handelsovervåkningssystemet vil gjelde
i tre år og vil innebære en gradvis effekt av åpningen av det norske
markedet. Systemet vil omfatte en rekke bearbeidede produkter.
Sikkerhetsklausulen gjelder landbruksvarer generelt, unntatt de såkalte
RÅK-varene, som også i dag er frihandelsvarer.
I tillegg til de programmer som vil
bli satt i verk etter tiltredelse i EU, utarbeider nå SND forslag til tiltak
som allerede i annet halvår 1994 vil bidra til en mer konkurransedyktig
næringsmiddelindustri. Forslagene vil foreligge i løpet av kort tid.
Regjeringen vil ta stilling til dette med sikte på iverksettelse i annet
halvår 1994. Regjeringen er innstilt på å komme tilbake til Stortinget med
nærmere forslag.
Tilpasningen ved tiltredelse vil
innebære verdifall for produkter på lager. For å sikre stabilitet i
markedet i 1994 vil Regjeringen foreslå at staten garanterer for de lagertap
som vil oppstå i næringsmiddelindustrien ved tiltredelse fra 1. januar 1995.
Regjeringen vil foreslå for Stortinget at det gjøres nødvendige vedtak om
ordningen i 1994, før tiltredelse. Nedskrivingen vil være basert på
forskjellen i produsentpriser mellom Norge og Den europeiske union, og være
knyttet til råvarer og råvarekomponenter for varer på lager og til den
faktiske situasjonen ved tiltredelse. Kostnadene ved verdinedskriving av
lager er en engangskostnad som vil komme til utbetaling i 1995.
Ole Johs. Brunæs (H):
Jeg takker
statsråden for svaret, som jeg finner imøtekommende på flere områder overfor
næringsmiddelindustrien. Statsrådens presisering av årsakene til behovet
for omstilling er jeg også fullstendig enig i. Det er mange andre enn selve
EU-spørsmålet, så det måtte komme åkkesom. Denne industrien er en betydelig
industrifaktor i Norge. I mitt eget fylke er det faktisk den nest største
industrigrenen av samtlige industrivirksomheter. Det betyr mye.
Jeg tillater meg å stille statsråden
følgende tilleggsspørsmål: Vil statsråden se til at pris og kvalitet på
norske råvarer ikke medfører konkurranseulemper, og vil dette være et av de
tiltakene han kan tenke seg å begynne å bearbeide allerede i år?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Regjeringens ambisjon er at i hvert fall norsk kvalitet ikke skal være en
ulempe, men skal bli en fordel for norsk næringsmiddelindustri. Vi tror
faktisk at mange forbrukere i Norge, og også i Europa for øvrig, er villig
til å betale litt ekstra for det som forbindes med norsk kvalitet, det som
forbindes med ren mat, og det som forbindes med en del av de beste
landbruksproduktene og næringsmiddelproduktene vi kan produsere her i
landet. Det dreier seg både om tiltak som handler om å styrke kvalitet, å
styrke markedsføring og å bidra til lavere kostnader når vi nå ser på tiltak
som kan gjennomføres i 1994. Men det er først når vi har fått planen fra
SND at vi kan være mer detaljerte på nøyaktig hva slags tiltak det er snakk
om å gjennomføre.
For øvrig vil jeg minne om at
næringsmiddelindustrien også har fordeler. Kostnadene blir jo lavere, og
det er en fordel. Den andre vesentlige fordelen er at for en viktig del av
næringsmiddelindustrien, nemlig fiskeforedlingsbedriftene, betyr
EU-medlemskap en betydelig mulighet gjennom tollfri adgang til verdens
største marked.
Ole Johs. Brunæs (H):
Det gleder meg
at statsråden har tro på norsk landbruks muligheter. Den samme troen deler
jeg også selv. Jeg skulle ønske at det kom mer til uttrykk fra næringen
selv hvilke muligheter den har, og særlig dette som har med kvalitet og den
slags ting å gjøre, i en markedsføringssammenheng. Vi ser jo allerede i dag
betydelige resultater av kvalitetsprodukter når det gjelder eksport av
norske landbruksvarer. Dette kan utnyttes i langt større grad.
Statsråden har i svaret tatt til orde
for en investeringsplan fra 1995, og det jeg vil spørre statsråden om, er om
han vil legge opp til at investeringene og omstillingene vil bli foretatt
etter industripolitiske og ikke distriktspolitiske retningslinjer, som kan
virke geografisk diskriminerende.
Statsråd Jens Stoltenberg:
De
investeringsprogrammene vi skal arbeide fram, og de ulike
omstillingsprogrammene som skal begynne å løpe fra 1995, med tillegg av de
strakstiltakene som skal gjennomføres i 1994, er ikke endelig utformet.
Derfor er det også vanskelig å svare
for presist på det spørsmålet representanten Brunæs stilte meg nå til slutt.
Men jeg kan si at det overordnede målet er å gjøre norsk
næringsmiddelindustri til en konkurransedyktig og lønnsom næring. Det som
kan være et hovedpoeng, er at det er det behov for uansett. Det mange
kanskje ikke er klar over, er at fra 1. januar 1995 vil vi - selv om vi ikke
blir medlemmer av EU - bli nødt til å oppheve importvernet for de produktene
som i dag er vernet gjennom kvantitative reguleringer. Det skyldes ikke
EU-medlemskap, men det skyldes GATT-avtalen. Dessuten har vi gjennom
EØS-avtalen fått en harmonisering av veterinære og helsemessige
bestemmelser, og vi har også fått noe åpning gjennom det. Så uansett vil
næringsmiddelindustrien utsettes for hardere konkurranse enn det som har
vært normalt fram til i dag. Derfor er denne omstillingen nødvendig, selv
om vi ikke skulle bli medlemmer av EU.