Håkon Giil (Sp):
Eg har fått høve til
å stille følgjande spørsmål til handelsminister Grete Knudsen:
Korleis vurderer Regjeringa utviklinga
som har vore i den siste tida i bruken av miljøgarantien?
Statsråd Grete Knudsen:
Miljøhensyn
skal være en integrert del av all EU-politikk. Dette kravet er nedfelt i
selve EF-traktaten, der det heter at
Krav til vern av miljøet
skal gjøres til en del av utformingen og gjennomføringen av Fellesskapets politikk
på andre områder.
Den såkalte miljøgarantien i
EF-traktatens art. 100 A nr. 4, gir en ekstra sikkerhet for at ikke hensynet
til fritt varebytte mellom medlemslandene går på bekostning av viktige
miljøhensyn. Denne artikkelen gir mulighet til å anvende høyere nasjonale
miljøstandarder dersom dette er nødvendig for å beskytte helse, sikkerhet og
miljø. Betingelsen er at dette er begrunnet i reelle miljøhensyn, og ikke
bare er et forsøk på å hindre handel slik vi har sett i flere tilfeller.
Så langt vi har oversikt over, har
EU-domstolen aldri underkjent et medlemslands bruk av art. 100 A nr. 4. I
den såkalte PCP-saken mellom Tyskland og Frankrike, var det kommisjonens
mangelfulle begrunnelse for å godta Tysklands ønske om å anvende strengere
regler for bruk og salg av pentaklorfenol som førte til at kommisjonens
beslutning ble opphevet i mai i år. Etter dette har kommisjonen behandlet
saken på nytt. I september besluttet kommisjonen for andre gang at Tyskland
kan beholde sine strengere regler, med henvisning til nettopp
miljøgarantien.
Regjeringens vurdering er at
miljøgarantien virker i praksis. EUs regelverk, inkludert miljøgarantien i
art. 100 A nr. 4, gir grunnlag for å hevde at EUs regelverk ikke vil føre
til reduserte miljøstandarder i det enkelte land. Dette betyr selvfølgelig
ikke at vi bare er fornøyd med situasjonen på miljøområdet i EU. Selv om
tempoet i utviklingen av nye og bedre regler stadig øker, er det fortsatt
mye ugjort. Nettopp her kan Norge spille en viktig rolle som pådriver
dersom vi blir medlem.
Håkon Giil (Sp):
Eg takkar statsråden
for svaret.
Svaret stod i ein viss motstrid til
dei konkrete problema som ein del av landa står overfor. Eg vil konkret
vise til nokre eksemplar der miljøpådrivaren Danmark har spele - og tapt, i
EU sin « miljølotto ». Konkret vil eg nemne: Fargestoff som gir allergi er
forbode i Noreg, i Danmark er det forbode å forby dei. For det andre:
Danmark er ved ei rekkje høve - ti gongar etter mine opplysningar - blitt
røysta ned i forsøk på å få lov til å åtvare mot skadeverknader av
løysemiddel.
Eit ferskt eksempel er det såkalla
matsminkedirektivet, som er vedteke mot Danmarks sine røyster. Danmark må
finne seg i å tillate medisin i ost og pølse, meir nitritt i kjøt, og det
skal tillatest mellom anna fire nye fargestoff, to nye søtingsmiddel og 68
andre tilsettingsstoff som tidlegare har vore forbode.
Spørsmålet mitt bli: Korleis vurderer
handelsministeren dei nye matsminkedirektiva sine moglege verknader for
Noreg i tilfelle medlemskap etter overgangstida er ute?
Statsråd Grete Knudsen:
Her var
representanten inne på et spørsmål som ikke var omfattet av spørsmålet.
Når det gjelder matsminkedirektiver,
er det klart at Norge forutsetter at vi skal ha de ordningene vi har i dag.
Men samtidig - og det har jeg lyst til å ta opp her overfor representanten -
har jo også vi områder, for eksempel vår Jarlsberg-ost, som har stoffer i
seg som ikke ville blitt akseptert hvis man skulle avvise absolutt alt som
dette skulle inneholde.
Når jeg tar frem dette eksemplet, er
det fordi vi i miljøspørsmål hele veien står overfor dragkamper og
diskusjoner innenfor vårt næringsliv. Det er ingen som tror at det finnes
noen lettvinte ordninger, verken når det dreier seg om å komme lenger her
hjemme eller komme lenger ute ved et EU-medlemskap. Når det vises til
Danmark, har også Svend Auken veldig klart gjort rede for at de på en rekke
områder er blitt nedstemt for de har ønsker på nettopp miljøområdet og
flertallsavgjørelser, slik at sinkene skal komme etter - og de kommer ikke
etter hvis det er enstemmighet, da vil de hele tiden hindre det. Men på
langt de fleste områdene har også Danmark fått høyere miljøstandarder
gjennom et medlemskap.
Håkon Giil (Sp):
Statsråden har
tidlegare i sitt svar til representanten Eva Heir påpeika at
matsminkedirektivet kan kome inn under det spørsmålet som eg tek opp, nemleg
bruken av miljøgarantien.
Det eg finn grunn til å stille
spørsmålteikn ved, er etikken i et direktiv som tvingar land til dømes å
opne for ei mengde nye tilsettingsstoff som i mat kan ha skadelege
verknader. Dette trass i at føre var-prinsippet er vedteke som eit
hovudprinsipp også for EU-lovgivinga. Her må det vere ein motstrid mellom
teori og praksis som bør vere til ettertanke for oss alle. Eg imøteser
statsråden sin reaksjon på denne refleksjonen.
Statsråd Grete Knudsen:
Som jeg også
tok opp i tidligere innlegg, er det ikke noen lettvinte svar her. Dersom
noen mener seg berettiget til å ha noen enkle og lettvinte svar på hvordan
vi skal få til at miljøhensyn blir en vanlig, integrert del av all vår
politikk, er det i beste fall naivt. Det er tunge veier å gå. Men når jeg
herviser til miljøgarantien, er det også fordi man ikke kan skyte seg
innunder og komme unna med å forbedre sin miljøstandard ved å bruke
miljøhensyn der hvor en samtidig egentlig har næringsinteresser.
Det spørsmålet representanten Giil her
reiser, er vanskelig. Men når det gjelder miljøspørsmålene, kan vi ikke
løse dem alene, og Regjeringen er da av den oppfatning at vi løser dem bedre
sammen med andre enn ved å sitte alene her.