Inga Kvalbukt (Sp):
Må jeg først få
bemerke at jeg nå ble overrasket. Jeg har prøvd å sette opp en oversikt
over rekkefølgen spørsmålene kom i dag, og jeg hadde funnet ut at mitt
spørsmål faktisk ikke kom ennå. Jeg var oppsatt som nr. 31, og regnet ut at
jeg kom som nr. 24, så det var jo heldig at jeg var innom salen nå, for i
dette huset går vi jo fram og tilbake mellom forskjellige møter.
Jeg vil stille følgende spørsmål til
handelsministeren:
I medlemskapsforhandlingene med EU
måtte Norge godta høyere tollsatser for import fra tredjeland, blant annet
av visse innsatsfaktorer i aluminiumsproduksjon og ulegert metall.
Hvilke varer gjelder dette for, og
hvor store merutgifter vil dette samlet føre til for norsk næringsliv,
dersom importen blir den samme som i 1993?
Presidenten: Til innleiinga vil
presidenten gjere merksam på at det ofte er store endringar i
spørsmålsstillinga i spørjetimen, og desse endringane vert tekne opp når
møtet vert sett kl. 11, og skal då vera kjent.
Statsråd Grete Knudsen:
Norsk industri
vil bli belastet med gjennomsnittlig noe høyere tollsatser på produkter
importert fra tredjeland ved et EU-medlemskap. Det er imidlertid vanskelig
å si noe generelt og kortfattet om eventuelle merkostnader eller besparelser
for selskaper som er avhengig av import fra tredjeland. Jeg viser derfor
til omtalen av disse forholdene i St.meld.nr.40 (1993-1994).
Jeg vil imidlertid få påpeke at
beregninger viser at de samlede administrative kostnadsbesparelser for
norske bedrifter og myndigheter ved avvikling av grensekontroll og
grenseformaliteter langt overskrider de kostnadsøkninger som følger av
høyere EU-toll enn norsk toll, og som er beregnet til 500 millioner kr. I
tillegg til 500 millioner kr. I tillegg kommer kostnadsbesparelser
forbundet med bortfall av opprinnelsesregler. Deltakelse i EUs tollunion
vil samlet sett innebære større kostnadsbesparelser enn kostnadsøkninger for
vår industri.
Representanten Kvalbukt viser i sitt
spørsmål spesielt til tollendringer ved EU-medlemskap for
aluminiumsproduksjon og ulegert metall.
EU har høyere tollsatser enn Norge på
aluminiumoksid og primæraluminium. Tollsatsen på aluminiumoksid er på 5,5,
pst., men vil ved iverksetting av Uruguay-runden bli redusert til 4 pst. EU
har imidlertid preferanseavtaler som åpner for tollfri import av disse
varene. For primæraluminium er EUs tollsats 6 pst. Norge har tollfri
import på disse produktene.
Aluminiumoksid er den viktigste
innsatsvaren til norsk produksjon av primæraluminium. I 1993 kom hele 85
pst. av norsk import fra EU-land eller land som har tollfri adgang til EU.
Vår aluminiumsindustri kan derfor videreføre sin tollfrie import av råvarer
til norsk produksjon av primæraluminium.
Tollsatsen på primæraluminium til
omsmelting vil øke til 6 pst. Omsmelting utgjør imidlertid en meget
begrenset del av norsk produksjon av primæraluminium.
Jeg vil påpeke at beregninger av
mulige kostnadsøkninger på bakgrunn av tidligere handelstall og tollsatser
ikke gir et helhetlig bilde for lønnsomheten i denne bransjen. Gjennom et
EU-medlemskap vil næringen kunne delta fullt ut i det næringspolitiske
samarbeidet i EU der viktige beslutninger fattes av betydning for vår
aluminiumsindustris fremtid. Ikke minst gjelder dette forholdet til
tredjeland. Dette vil bidra til å gi mer forutsigbare og stabile
rammebetingelser for vår industri.
Inga Kvalbukt (Sp):
Jeg takker
statsråden for svaret, som jeg faktisk finner svært mangelfullt. Statsråden
sa at det var vanskelig å si noe eksakt, men det foreligger mange
beregninger - det har vi dokumentert. Hun sa også at det blir større
kostnadsbesparelser enn økninger. For konkrete bedrifter jeg kjenner, er
det absolutt feil.
Statsråden nevnte import av
aluminiumoksid. Ja, vi kan i dag importere det fra land som er omfattet av
Lomé-avtalen. Men tidligere hadde vi også import fra Australia, og vi kan
ikke se bort fra at vi kan komme i den situasjonen at vi må importere fra
Australia igjen, og da vil det bli belagt med 5,5 pst. toll.
Jeg kan vise til at det er gjort
beregninger som viser at for eksempel Elkem Aluminium i Mosjøen vil få en
økt tollbelastning som utgjør 20 millioner kr i året når det gjelder kjøp av
omsmeltemetall som kjøpes fra land utenfor EU, som da er belagt med 6 pst.
toll. Bedriften i Mosjøen har kapasitet til å bearbeide 40000 tonn
omsmeltemetall.
Ser statsråden det store antall
arbeidsplasser som her står i fare ved et EU-medlemskap? Jeg vil også spørre
om statsråden vil bekrefte disse utregningene, og om hun kan nevne annen
virksomhet som også vil bli berørt av denne tollbelastningen.
Statsråd Grete Knudsen:
Jeg viser
igjen til stortingsmeldingen, som har gått i dybden på de ulike områdene der
det vil bli endringer. Men det ene som jeg igjen vil nevne som det
positive, slik jeg gjorde i mitt første innlegg, er at vi vil få en
avvikling av grensekontrollen og grenseformalitetene. Vi vil også få
bortfall av opprinnelsesregler, og dessuten kan vi videreføre den tollfrie
importen av råvarer til norsk produksjon av primæraluminium.
Til sist: Når representanten Kvalbukt
tar opp at EU-medlemskap vil være en slik veldig fare for denne industrien,
må jeg si at jeg stiller meg noe undrende til at de som er ledere, og
faktisk også store deler av deres tillitsmannsapparat som har gått igjennom
og analysert de ulike bedriftene, konkluderer med at deres plass er i et
medlemskap, og at problemene ved å stå utenfor EU vil bli langt, langt
større nettopp for aluminiumsindustrien.
Inga Kvalbukt (Sp):
Jeg vil igjen
takke statsråden for svaret, som jeg mener delvis var irrelevant i forhold
til spørsmålet, da mitt spørsmål var rettet opp mot de innsatsfaktorene som
vil føre til tollbelastning.
Slik markedet fungerer for den
internasjonale kjemiske industri, vil denne tollbelastningen gjøre det
ulønnsomt med omsmelting ved kjøp fra tredje land. Dette er ikke en liten
del av virksomheten, slik statsråden sa. For Elkem Aluminium i Mosjøen
utgjør dette 40000 tonn, annet metall utgjør 120000 tonn.
Har departementet gjort beregninger på
hva dette vil føre til når det gjelder tap av arbeidsplasser? Og mener ikke
statsråden at dette er spørsmål av så stor viktighet at Regjeringen har et
informasjonsansvar? Jeg vil også spørre statsråden om hun kan erkjenne at
den ensidige framstillingen fra NHOs og Regjeringens side av at
EU-medlemskap vil tilføre industrien flere arbeidsplasser, både er feil og
mangler troverdighet, noe som dokumenteres i de beregningene jeg viste til?
Statsråd Grete Knudsen:
Jeg tror at
representanten Kvalbukt og jeg, som har to helt ulike ståsteder når det
gjelder hvorvidt Norge både skal ha en åpen handel og nær tilknytning til EU
gjennom EØS, og helst ved et EU-medlemskap, også vil komme til helt ulike
konklusjoner.
Men her har altså Kvalbukt reist en
problemstilling omkring aluminiumsindustrien, og påstår at denne industrien
- i motsetning til hva de som har ansvar for de samme bedriftene sier -
mister arbeidsplasser. Henstillingen min går derfor nå til Kvalbukt, som
har påstått at det vil bli en dårlig ordning, og jeg ber henne om å komme
fram med hva som gjør at man får færre arbeidsplasser og mer utrygge forhold
for aluminiumsindustrien i Norge ved å gå inn for et medlemskap.