Asmund Kristoffersen (A):
Jeg skal få
stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
Det viser seg å være store
korrosjonsskader blant annet på grunn av saltinntrenging på mange bruer som
er bygd særlig på 1970-tallet i kystfylkene. Dette gjelder både fylkesvei-
og riksveisamband.
Hva mener statsråden kan gjøres for å
komme i gang med rehabiliteringsarbeidet, og hvilke finansieringsordninger
ser statsråden som aktuelle?
Statsråd Kjell Opseth:
Statens
vegvesen har arbeidd med dei problema representanten Kristoffersen peikar
på, sidan kartlegginga starta i 1991. Totalt har vi 277 større kystbruer på
riks- og fylkesvegnettet. Av desse er så langt 25 reparerte for totalt 150
millioner kr. 80 bruer treng større eller mindre reparasjonar, rekna til å
koste 300 millioner kr. Desse reparasjonane børe vere utførte seinast om ti
år. Dei resterande ser ut til å tole miljøpåkjenninga bra. I
Samferdselsdepartementet sin budsjettproposisjon for 1995 blei det opplyst
at behovet for midlar til ekstraordinært bruvedlikehald på riksvegnettet var
rekna til om lag 500 millioner kr. Nye utrekningar viser at behovet for
både riks- og fylkesvegnettet er på til saman 450 millioner kr.
Vedlikehald av riksvegbruene blir
finansiert over kap.1321 Drift av statens veger m.v. Ved større ombyggingar
kan kap.1322 Statens veganlegg nyttast.
Det økonomiske ansvaret for
vedlikehald av fylkesvegbruene er fylkeskommunalt. Fylkeskommunane kan
innafor kap.1323, som gjeld forsterkningsprogram for fylkesvegar, prioritere
forsterkning av skadde bruer. Fylkeskommunen må då dekkje minst 40 pst. av
kostnadene.
Asmund Kristoffersen (A):
Jeg takker
statsråden for svaret. Statsråden har godtgjort at det allerede er satt inn
store midler til utbedring. Det er likevel grunn til å bekymre seg over de
store skadene, og dernest de store kostnadene, både for fylket og Statens
vegvesen.
Jeg kjenner forholdene i Møre og
Romsdal aller best, og har fått opplyst fra veisjefen at det er registrert
og kostnadsberegnet skader på riksveibruene for ca. 130-150 millioner kr, og
på fylkesveibruene for et beløp på mellom 60 og 100 millioner kr. Ett
eksempel er en fylkesveibru hvor den ene kjørebanen nå faktisk er stengt. I
løpet av 1995 må en sette inn ytterligere tiltak, eventuelt sette inn
fergedrift.
Mitt tilleggsspørsmål til statsråden
er da: Ser statsråden noen mulighet for at staten kan ta sin andel dersom
fylkeskommunene prioriterer forsterkning av skadde fylkesveibruer?
Statsråd Kjell Opseth:
Dersom
fylkeskommunen prioriterer utbetring av fylkesvegbruer i komande
vegplanperiode, altså for åra 1998-2001, vil staten kunne følgje opp.
Dersom dei skal ha gjort utbetringar i inneverande periode, må det for det
første vere rammer innafor vegplanen til den slags tiltak i Møre og Romsdal.
Er det det, kan fylkeskommunen foreslå ei omprioritering, og det vil i
tilfellet departementet sjå positivt på.
Presidenten: Spørsmålene 15 og 34 vil
så bli besvart.
Spørsmål 15, fra representanten
Gudmund Restad til finansministeren, vil bli besvart av
samferdselsministeren som rette vedkommende.