Ola D. Gløtvold (Sp):
Jeg har følgende
spørsmål til samferdselsministeren:
Spørsmålet om bygging av
Arnkvernkrysset på E6 ved Furnes i Ringsaker kommune har vært gjenstand for
mye diskusjon og uenighet. Signaler fra både Hedmark fylkeskommune og
vegsjefen i Hedmark gir anvisning på andre løsninger, og påpeker samtidig at
fylkesvegbudsjettet vanskeliggjør en realisering av det totale vegprosjektet
omkring utbygging av krysset.
Vil samferdselsministeren ta initiativ
til en dialog med lokale myndigheter for å få endret framdriftsplanen,
eventuelt stoppe dette prosjektet?
Statsråd Kjell Opseth:
Samferdselsdepartementet fastsette i 1992 at det skulle byggjast nytt kryss
ved Arnkvern. Til grunn for dette låg ei omfattande konsekvensanalyse.
Departementet la særleg vekt på omsynet til industrietablering og utvikling
for områda Trehørningen og Gålås. Både Hamar kommune og Ringsaker kommune
gjekk inn for bygging av krysset. Reguleringsplan for Arnkvernkrysset vart
stadfesta av Miljøverndepartementet i juli 1994.
Eg har vanskeleg for å sjå at dei
føresetnadene som låg til grunn i 1992, er vesentleg endra, og vil ikkje ta
noko initiativ til møte om saka eller for å stoppe prosjektet.
Ola D. Gløtvold (Sp):
Jeg takker
statsråden for svaret, selv om jeg kanskje synes det var lite nytt og
interessant i det.
Det er riktig at Arnkvernkrysset ble
brakt på banen igjen i forhold til industrietablering og utvikling for
området Trehørningen og Gålås samt området Olrud og Olrud City/Olrud Hotel.
Nå viser det seg at det ikke har blitt så negative følger av den nye E6 som
man kunne frykte. Det hører også med til historien her at det fantes
alternativ til ny E6 på denne strekningen. Ett alternativ var å ruste opp
den opprinnelige E6-traséen, og med en kryssløsning som var vettug i den
forbindelse, ville dette kanskje ha vært et ikke-problem i dag.
Når det gjelder forbindelsen fra for
eksempel Trehørningen til E6, viser det seg at den i hvert fall for trafikk
nordover, altså trafikken sør for Trehørningen, er kortere med det krysset
man har ved Vien i dag. Synes ikke statsråden at det er et problem at det
her kanskje blir etablert et kryss som vil komme til å ligge der som en øy i
lang tid på grunn av fylkeskommunal økonomi?
Statsråd Kjell Opseth:
Dei aktuelle
andre alternativa til eit nytt kryss var også inne i vurderinga då
Samferdselsdepartementet i 1992 fastsette at det skulle byggjast nytt kryss.
At det har vore usemje lokalt om dette krysset, er heller ikkje nytt, det
var det også i 1992.
Så kan det alltid i alle saker vere
positive og negative sider. Totalt sett er Samferdselsdepartementet kome
til at dette krysset bør byggjast, og eg ser ingen grunn til at vi skal ta
noko initiativ til å gjere om det vedtaket.
Ola D. Gløtvold (Sp):
Jeg synes at
statsrådens siste merknad ikke tar innover seg en del vesentlige momenter i
dette spørsmålet. Blant annet har jo Vegdirektoratet og veisjefen i Hedmark
påpekt dette med trafikksikkerhet og tettheten av kryss. På en lengde av
ca. 10 km vil det bli fem kryss på E6-traséen der, og det vil være under 2
km mellom to av disse kryssene. Statsråden kjenner utmerket godt til
argumentene for at det er for tett.
Så har vi dette med jordvern, og så
har vi dette med ressursbruken totalt i forhold til økonomi. Vil statsråden
ta noe initiativ til at Hedmark fylkeskommune eventuelt kan få tilført
ekstra midler til fylkesveier for at dette prosjektet da totalt kan løses,
slik at det ikke blir stående der som et håpløst tilfelle?
Statsråd Kjell Opseth:
Igjen må eg
berre slå fast at dei elementa som no vart nemnde av Gløtvold mot dette
krysset, var framme i 1992 og er såleis kjende, også at vegsjefen meinte at
det ikkje var behov for dette krysset. Og som vegsjefens øvste ansvarlege
har eg ein rett og ei plikt til å vurdere alle sider ved saka, også
vegsjefens syn.
Når det gjeld midlar til fylkesvegar,
blir dei fordelte i dei årlege budsjetta og med basis i den vegplanen som vi
no er midt inne i, og det er først og fremst fylkeskommunane som då må
prioritere kva for prosjekt som skal få midlar i den samanhengen.