Øystein Djupedal (SV):
Jeg vil gjerne
få stille kirke-, utdannings- og forskningsministeren følgende spørsmål:
Bergen kommune har søkt Kirke-,
utdannings- og forskningsdepartementet om å opprette aldersblandede klasser
i skoler som tilbyr undervisning på alle alderstrinn. Statsråden har
tidligere avslått en søknad fra Trondheim kommune med tilsvarende innhold,
begrunnet ut fra mønsterplanen.
Vil statsråden på ny sørge for at
denne muligheten for kommunal innsparing på bekostning av elevene ikke
tillates?
Statsråd Gudmund Hernes:
Jeg vil først
gjøre oppmerksom på at Trondheim kommune ikke søkte om forsøk, men ønsket
uten videre å gjennomføre aldersblanding i fulldelte skoler, noe loven ikke
gir hjemmel for.
§ 5 i grunnskoleloven av 1969
inneholder regler om klassedeling og klassestørrelse. Bestemmelsen
forutsetter at grunnskolen organiseres med aldershomogene grupper der
skolestørrelsen gir grunnlag for dette. Lovens hovedregel er da at
aldersblanding i fulldelte skoler ikke skal tillates.
Bergen kommune søker om tillatelse til
forsøk med aldersblandede klasser i fulldelte skoler. De aldersblandede
klassene skal ikke ha mer enn to årskull, og elevtallet i klassen skal ikke
overstige 24. Ordningen er tenkt gjennomført for 2.-6. klasse.
Søknaden fra Bergen kommune begrunnes
faglig, ressursmessig og nærmiljømessig.
Grunnskoleloven hadde tidligere en
bestemmelse i § 7 nr. 9 som gav hjemmel for å gjøre tidsavgrensede avvik.
Med virkning fra 1. januar 1994 falt denne bestemmelsen bort som følge av
lov om forsøk i offentlig forvaltning.
En eventuell dispensasjon fra
hovedregelen i grunnskoleloven § 5 må derfor avgjøres etter lov om forsøk i
offentlig forvaltning. Denne loven gir myndighet til å avvike fra gjeldende
lover og forskrifter om hvordan kommunene skal organisere sin virksomhet og
løse sine oppgaver. Etter lov om forsøk i offentlig forvaltning kan Kongen
godkjenne slike forsøk. Kommunal- og arbeidsdepartementet er ved kongelig
resolusjon delegert den konkrete avgjørelsesmyndigheten i slike saker, og
søknaden fra Bergen er derfor oversendt til Kommunal- og
arbeidsdepartementet.
I behandlingen av
dispensasjonssøknaden fra Bergen kommune vil Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet gi uttalelse i saken. Berørte organisasjoner vil
bli hørt. Kommunal- og arbeidsdepartementet vil så treffe den endelige
avgjørelsen.
Øystein Djupedal (SV):
Jeg er
orientert om at det er Kommunal- og arbeidsdepartementet, som statsråden sa,
som til syvende og sist avgjør dette spørsmålet. Men det faglige innholdet
i søknaden skulle stå relativt klart, og statsråden gav i sitt svar ingen
antydning om hvilken anbefaling kirke-, utdannings- og forskningsministeren
ønsker å gi overfor kommunalministeren.
Det som ligger i saken, og som på en
måte er sakens kjerne, er at man ønsker å spare skoleklasser. Det var
begrunnelsen fra Trondheim, og det er selvfølgelig begrunnelsen også fra
Bergen, selv om det pakkes inn i forsøksmodeller og i ulike pedagogiske
forsøk. Det står helt klart i søknaden at her skal vi spare 20 klasser.
Jeg synes statsrådens svar var meget
skuffende ved at han ikke antyder hva han vil anbefale kommunalministeren,
og mitt naturlige oppfølgingsspørsmål vil da være: Hva vil kirke-,
utdannings- og forskningsministeren si til sin kollega kommunalministeren?
Statsråd Gudmund Hernes:
Før kirke-,
utdannings- og forskningsministeren vil avgi noen uttalelse til
kommunalministeren, vil han foreta en vurdering, og som jeg også sa i svaret
mitt, vil de berørte organisasjoner få anledning til å avgi en uttalelse. I
tillegg til det vil jeg også nevne at i vurderingen av om Bergen kommune
skal få tillatelse til å gjøre unntak fra grunnskoleloven, inngår
forskjellige hensyn. Lov om forsøk i offentlig forvaltning §1 legger vekt
på hensynet til best mulig offentlig ressursutnyttelse og utvikling av
funksjonelle og effektive organisasjons- og driftsformer i den offentlige
forvaltning. Ved vurdering av søknader om forsøk vil slike hensyn, sammen
med blant annet hensynet til faglig nivå, eventuelle pedagogiske gevinster
og skolens nærmiljø, danne utgangspunkt.
Jeg kan ellers nevne at aldersblanding
forekommer i større eller mindre grad i fådelte og udelte skoler, dvs. i
bortimot halvparten av grunnskolene i landet, og mange pedagoger vil hevde
at aldersblanding er en interessant organisasjonsform også med hensyn til
elevenes utvikling og læring. Jeg er i utgangspunktet ikke avvisende til
forsøk med aldersblanding som organisasjonsform i fulldelte skoler. Det vil
i så fall stilles krav om at kommunene redegjør for omfang, tidsavgrensning
og evaluering m.m.
Øystein Djupedal (SV):
Jeg må jeg si
det er nedslående hvis statsråden ikke akter å sette ned foten for det som
kan bli et eldorado av innsparingsmuligheter for ulike rådmenn som sliter
med å få sine kommunebudsjett i hop.
Statsråden skrev i et brev til meg den
8. juni 1994 at han antar at grunnen til at dette ikke er omtalt i
grunnskoleloven, er at problemstillingen er uaktuell, og det anses som
selvsagt. Det er et fornuftig utgangspunkt å ha! Det utgangspunktet
statsråden burde tatt, var at grunnskoleloven på dette området åpenbart har
en mangel. Jeg håper at statsråden, når han har fått tenkt seg om i sitt
lønnkammer, revurderer sin holdning og sier til kommunalministeren: Dette
ønsker vi ikke. Det går ikke på det pedagogiske og på fådelte skoler
generelt, men på at kommunen i dette tilfellet ønsker å spare penger, og
pakker det inn i fine ord om pedagogikk.
Mitt siste spørsmål til statsråden vil
da være: Ser statsråden det som mulig at det i revisjonen av grunnskoleloven
bakes inn en paragraf som umuliggjør den type « pedagogiske » forsøk for skoler
som tilbyr undervisning på samtlige alderstrinn?
Statsråd Gudmund Hernes:
Representanten trekker nå en konklusjon om hvilken konklusjon jeg har
trukket. Jeg har sagt at jeg ikke har trukket noen konklusjon, jeg har
derimot redegjort for hvilke hensyn som må legges til grunn før man trekker
en slik konklusjon. Jeg viste blant annet til gjeldende lov, og det er jo
naturlig for en statsråd å gjøre siden disse lovene er vedtatt i dette hus,
og jeg må forholde meg til dem. Lov om forsøk i offentlig forvaltning gir
noen retningslinjer som også må inngå i min vurdering, men som jeg gjorde
rede for, er det ikke de eneste vurderinger som må foretas. Jeg har i
tillegg sagt at jeg skal høre berørte parter.
Når det gjelder spørsmålet om en
eventuell ny paragraf i grunnskoleloven, vil representanten Djupedal være
kjent med at vi har et offentlig utvalg som vurderer alle våre
utdanningslover, og det kan bli foretatt en slik vurdering i dette arbeidet.
Og i den grad Djupedal ikke er tilfreds med det som fremkommer, vil han få
anledning til, når loven kommer til behandling her, å få andre bestemmelser
enn dem departementet eventuelt måtte foreslå, hvis hans ønsker ikke er
ivaretatt i forslaget som kommer.
Presidenten: Spørsmål 17 er besvart
tidligere.