Marit Arnstad (Sp):
Jeg vil få lov å
stille følgende spørsmål:
Statkorn har bestilt 20.000 tonn
durra-korn fra Sudan som skal brukes til dyrefôr i Norge. Sudan er et land
som i dag preges av borgerkrig og matmangel.
Mener handelsministeren en slik import
av korn til Norge er forenlig med de intensjonene Regjeringen har lagt til
grunn for økt u-landsimport?
Statsråd Grete Knudsen:
Det er et
faktum at MUL-landene ofte har et meget begrenset vareutvalg å eksportere.
I mange tilfeller dreier det seg stor sett om landbruksvarer. U-landene, og
særlig de minst utviklede, trenger de eksportinntekter de kan oppnå for å
bedre sin økonomiske og sosiale situasjon. Ifølge tall fra FAO fører ikke
u-landenes handel med matvarer til økt matmangel i de enkelte land. Tvert
imot viser det seg at andelen av befolkningen som lider av underernæring,
har gått ned de siste 20-25 årene, parallelt med at landbrukseksporten har
økt.
Tidligere i dag har utenriksministeren
gjort det klart at importen av korn fra Sudan er basert på en rent
kommersiell beslutning som Statkorn som selskap har fattet på egenhånd, i
samsvar med de nye reglene som åpner for økt u-landsimport. Jeg har et
bestemt inntrykk av at spørsmålet fra representanten Arnstad bærer preg av
at Norge nærmest skal avkreve vandelsattest fra fattige land før vi driver
handel med dem. Hvis vi skulle begynne å bruke handelspolitikken som et
unilateralt instrument for å påvirke utviklingen i andre land, ville vi
raskt komme opp i uoverstigelige problemer. Det ville oppfattes som en
direkte innblanding i interne forhold i andre land, og ville også kunne bli
oppfattet som en ny type proteksjonisme fra industrilandenes side.
Jeg vil videre legge til at
Regjeringen vil intensivere sin innsats med å identifisere nye produkter og
varer som kan være aktuelle eksportvarer fra land i MUL-kategorien. Både
faglig og finansiell bistand vil bli brukt i den sammenheng.
Marit Arnstad (Sp):
Jeg tror det er
grunn til å minne om at det her er snakk om import av mat fra et regime som
bryter med helt grunnleggende menneskerettigheter, som fører krig mot sine
egne, en krig som har ført til matmangel i landet, selv om landet i
utgangspunktet er rikt på ressurser.
Landbruksministeren har sagt at økt
matimport fra u-land skal være et ledd i vårt arbeid for internasjonal
solidaritet. Når det gjelder andre deler av norsk nord-sør-politikk,
målrettes den nettopp for å sikre at samarbeidet får en klar
fattigdomsorientering, og at det kommer den alminnelige borger til gode med
hensyn til levekår og sosial utvikling. Men når det gjelder handel, settes
det ingen betingelser. Det Regjeringa nå i realiteten gjør, er å toe sine
hender i forhold til et regime som driver med krigføring mot landets egne
innbyggere. Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp har bedt om at det
innføres kjøreregler for matimport fra u-land nettopp for å hindre slike
utslag som vi nå ser. Senterpartiet har ment det samme, her trengs det
kjøreregler. Spørsmålet er da om Regjeringa er villig til å innføre slike
kjøreregler, eller om det er en ren liberalistisk tenkning som skal gjelde.
Statsråd Grete Knudsen:
Når det
gjelder Statkorns kjøp av 20000 tonn korn fra Sudan, synes det fra
representanten Arnstads side å være meget kritikkverdig fordi Sudan er
preget av både matmangel og borgerkrig.
Jeg skal ikke gå inn på en debatt om
matmangel eller ikke i den sammenheng, men blant annet i Røde Kors'
rapporter sies det at hovedproblemet i Sudan har å gjøre med selve
distribusjonen av maten, og ikke totalmengden som sådan. Det er ikke for
ingenting at man nå stadig oftere bruker uttrykket « Trade, not Aid », for det
bygger på en erkjennelse av at den eneste farbare veien for å sikre
u-landene en reel mulighet til å ta ansvar for sin egen fremtid, vil være å
øke deres muligheter for deltakelse i den internasjonale handel.
Marit Arnstad (Sp):
Sudan er i
utgangspunktet et rikt land. Hovedproblemet i Sudan er et regime som fører
krig mot sine egne, en krigføring som fører til matmangel i landet. I en
slik situasjon velger vi å importere matkorn fra landet som vi bruker til å
fôre opp griser i Norge. Det er problemstillinga i et nøtteskall.
Senterpartiet er positiv til å bidra
til økt u-landsimport, men det må være mulig å bruke en viss porsjon av sunn
fornuft når det gjelder den type import. Importen må kunne bidra til en
positiv utvikling og til bedrede levekår for den alminnelige borger i de
land det gjelder. Dersom det er en generell liberalisering av handel med
mat Regjeringa ønsker, kan en forstå tanken bak en slik import, men
Regjeringa har jo sagt sjøl at dette skal være et ledd i arbeidet for
internasjonal solidaritet. Og synes virkelig statsråden at det er et godt
uttrykk for internasjonal solidaritet at vi importerer matkorn fra et land
der det faktisk er matmangel i deler av landet, og der grunnleggende
menneskerettigheter blir brutt? Ser ikke statsråden behov for kjøreregler og
en målretting når det gjelder u-landsimporten, som rent generelt bør økes?
Statsråd Grete Knudsen:
Jeg viser
igjen til FAO-rapporten, som klart viser at handel gir utvikling. Det er
ikke noe negativt med handel - « handel » blir av enkelte omtrent fremstilt som
et skjellsord.
Punkt 1: Senterpartiet er for mer
handel.
Punkt 2: Det synes nesten som det ikke
er et eneste land som verken moralsk eller utviklingsmessig kan komme på
høyde med Senterpartiet, i hvert fall når det dreier seg om landbruksvarer -
hvis det er det man har å eksportere.
Og punkt 3: Det er faktisk innenfor
landbruksområdet disse landene har noe å handle med for å utvikle seg.
Presidenten: Vi går så til spørsmål
26.