Tove Kari Viken (Sp):
Jeg har
følgende spørsmål til forsvarsminister Jørgen Kosmo:
Jeg er kjent med at Forsvaret har søkt
om lov til å foreta langdistanseskyting på Hjerkinn høsten 1995.
Mener statsråden at dette er i tråd
med de vedtak som er gjort når det gjelder forvaltning av Dovrefjell?
Statsråd Jørgen Kosmo:
Forsvaret har
benyttet Hjerkinn skytefelt på Dovre fra 1930-årene, og det er nå utviklet
til sentralt skytefelt for Forsvaret i Sør-Norge. Forsvarets bruk av
Hjerkinn er omfattende, og det benyttes av avdelinger fra så vel Østlandet
som Trøndelag. Det er investert betydelige midler til målarrangementer for
artilleri og kavaleri.
Den modernisering som nå pågår
innenfor artillerivåpnet, og som har en samlet kostnad på ca 4 milliarder
kr, innebærer bl.a. en lengre rekkevidde på de våpentyper det er aktuelt å
benytte på Hjerkinn.
Største praktiske skyteavstand med
standplass inne i Hjerkinn skytefelt er 14 km. Moderniseringen av vårt
beltegående artilleri de siste fem årene gir oss muligheter til skyting på
avstander opp til 30 km, og det rakettartilleri som planlegges anskaffet i
løpet av to til tre år, har også en rekkevidde på over 30 km. Det
foreligger derfor et behov i dag for å etablere standplasser for skyting opp
til ca 25 km, og et mer langsiktig behov for å etablere standplasser for
skyting opp til 35 km. Det er søkt om å få etablere midlertidige
standplasser utenfor skytefeltet for å kunne skyte inn mot eksisterende
nedslagsfelt, delvis for å vinne erfaring med skyting fra standplasser
utenfor skytefeltet i forhold til verneinteresser, og delvis for å få
avviklet et presserende behov for kontroll av ammunisjon. Departementet har
hatt søknaden om langdistanseskyting høsten 1995 til vurdering, med et
program som innebærer skyting av ca 100 skudd fra standplass utenfor
skytefeltet. Vi fant da å kunne akseptere de kontrollmessige behov for
denne skytingen, med de implikasjoner dette har for sikkerhet og beredskap.
Forsvaret ønsker å forholde seg til de
forvaltningsvedtak og fredningsplaner som er fremmet for Dovrefjell, på en
seriøs måte. For å komme i inngrep med Stortingets pålegg i
Innst.S.nr.123
(1992-1993) om et utvidet vern av Dovre har departementet bedt de militære
myndigheter om å utarbeide en helhetlig plan for langdistanseskyting på
Hjerkinn. Det er under utarbeidelse en melding etter plan- og bygningsloven
§ 33-3 om dette, slik at alle sider av Forsvarets planer blir gjort kjent
gjennom en offentlig høring.
De vedtak som er gjort om
forvaltningen av Dovrefjell, innebærer ikke noe forbud mot eksisterende
forsvarsaktiviteter. Den planlagte langdistanseskytingen innebærer ikke
noen økning av den samlede skyteaktivitet på Hjerkinn. Det er likevel klart
at også Forsvaret skal respektere de verneplaner som måtte bli vedtatt. For
å sikre at det ikke planlegges i strid med verneinteressene, er det etablert
kontakt mellom Forsvarets bygningstjeneste og fylkesmannen i Oppland, for å
utarbeide en plan som gjør at Forsvarets virksomhet kan innpasses uten
konflikter med fremtidig vernede områder.
En plan for avvikling av Forsvarets
virksomhet på Dovre kan først vurderes når det foreligger vedtak om
opprettelse av et regionskytefelt for Forsvaret på Østlandet.
Tove Kari Viken (Sp):
Det er med
forundring jeg registrerer at statsråden aksepterer søknaden om utvidelse av
skytefeltet på Hjerkinn. Jeg mener det overhodet ikke er i tråd med det som
Stortinget tidligere har sagt i den saken.
Verneplanen for Dovrefjell
nasjonalpark er nå ute på høring hos de berørte grunneiere og
organisasjoner, og i høringsdokumentene vises det til Stortingets behandling
av
Dok.nr.8:36
(1991-1992), der også jeg står bak forslaget om et utvidet vern av
Dovrefjell. Det er med stor undring en ser at det overhodet ikke tas hensyn
til det som var intensjonene med forslaget, nemlig å få en samlet
forvaltningsplan for Dovrefjell, der også Forsvarets aktiviteter skulle
inngå. Endelig avgjørelse om langdistanseskyting skulle forelegges
Stortinget når de miljømessige konsekvensene var foretatt (presidenten
klubber).
President, kan jeg få stille
spørsmålet?
Presidenten: Det er greit!
Tove Kari Viken (Sp):
Hvilke signaler
tror statsråden dette vil gi til de grunneierne som en nå er avhengig av et
samspill med for å få til en god forvaltning av Dovrefjell?
Statsråd Jørgen Kosmo:
Nettopp noen
av de grunnene som representanten her var inne på, er årsaken til at vi ikke
har gitt tillatelse til permanent langdistanseskyting med standplass utenfor
skytefeltet, men at det må søkes om dette i hvert enkelt tilfelle. Vi
vurderer dette i samarbeid med de lokale interesser og fylkesmannen i
Oppland.
Forsvaret tar arbeidet med å ivareta
verneinteressene på Dovrefjell meget alvorlig. Vi har derfor utarbeidet en
melding etter plan- og bygningsloven § 33-3 om langdistanseskyting på
Hjerkinn som vil bli sendt ut på høring til alle de berørte parter før
forslagene endelig blir presentert for Stortinget, slik at Stortinget kan ta
stilling til de problemstillinger som her er reist.
Jeg må derfor si at antydninger om at
Forsvaret ikke tar dette på alvor, og at vi ikke lar berørte organisasjoner
og interesser bli hørt, vil jeg ta avstand fra.
Tove Kari Viken (Sp):
Stortinget har
bedt om en felles forvaltningsplan for Dovrefjell og en samlet plan for
skytefeltet på Hjerkinn, og da kan jeg ikke skjønne at en melding skal være
nok til å kunne godta at en skal fortsette å gi tillatelse til
langdistanseskyting.
I et radioprogram, Tretti grønne, den
17. mars 1994 sier Stig Morten Karlsen fra Forsvaret i forbindelse med
langdistanseskytingen som da foregikk, at dette var en engangsforeteelse.
Statsråden har i brev til meg den 16. desember 1993 sagt at Regjeringen i
brev til forsvarssjefen har gjort det klart hvilket mål Regjeringen har for
forvaltning av Dovrefjell-området, at Forsvarets virksomhet på Hjerkinn
skytefelt må balanseres opp mot disse hensyn, og at departementet vil følge
saken opp overfor de ansvarlige ledd.
Mener statsråden at det er i tråd med
Regjeringens forutsetning å starte med langdistanseskyting nå før saken er
behandlet i Stortinget?
Statsråd Jørgen Kosmo:
Med de
prosedyrer som vi har lagt for behandling av spørsmål om langdistanseskyting
på Hjerkinn, mener jeg at vi opptrer i tråd med de intensjoner som er lagt i
Stortingets vedtak, mens vi venter på den endelige behandling av de
fremtidige retningslinjer for bruk av skytefeltet på Hjerkinn.
Men det som er helt åpenbart, er at
representanten Viken og jeg har hvert vårt utgangspunkt for dette.
Representanten Viken er opptatt av verneinteressene på Dovre. Jeg er
opptatt av at den ammunisjon som vi forutsetningsvis skal la våre soldater
bruke, skal være under nøye kontroll og skal være gjennomprøvd og øvet, slik
at vi kan være sikker på at den virker etter sine hensikter.