Erling Folkvord (RV): Eg skal få stille eit spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren om lønsvilkår for utanlandske arbeidarar i Noreg:

Et spansk firma har fått i oppdrag å totalrenovere SAS-hotellene i Bodø, Oslo og Fornebu. Firmaet bruker egne bygningsarbeidere til jobben. Det er grunn til å regne med at dette er et klart tilfelle av sosial dumping. Det viser seg at lov om allmenngjøring av tariffavtaler som skulle være en garanti mot sosial dumping, hittil ikke har vært ansett som brukbar i et eneste tilfelle.

Hva vil statsråden gjøre for å forhindre at EØS-avtalen fører til sosial dumping?

Statsråd Gunnar Berge: Gjennom EØS-avtalen ble Norge en del av et felles arbeidsmarked som omfatter 19 land. Det innebærer at virksomheter kan utføre tjenester i andre EØS-land, selskaper kan etablere seg og arbeidstakere kan søke og ta arbeid innenfor hele avtaleområdet.

I forbindelse med forhandlingene om EØS-avtalen var Regjeringen opptatt av å sikre at avtalen ikke måtte føre til såkalt sosial dumping i Norge. Dette var som kjent også et sentralt krav fra norske arbeidstakerorganisasjoner.

På denne bakgrunn fremmet Regjeringen forslag til, og Stortinget vedtok, lov om allmenngjøring av tariffavtaler. Lovens formål er å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har. Loven gir en egen nemnd myndighet til, etter krav fra arbeidstaker- eller arbeidsgiverorganisasjon, å treffe vedtak om at de lønns- og arbeidsvilkår som følger av en tariffavtale, også skal gjelde for utenlandske arbeidstakere.

Lov om allmenngjøring er altså utformet slik at det er opp til organisasjonene i arbeidslivet å kreve at en tariffavtale skal allmenngjøres. Dette er for øvrig i tråd med fagbevegelsens ønsker, og er etter min oppfatning helt naturlig i og med at det fortsatt er partene i arbeidslivet som gjennom forhandlinger i praksis fastsetter lønnsnivået i Norge.

Etter at loven trådte i kraft, er noe slikt krav ikke framkommet verken i denne saken eller i andre saker, så langt jeg kjenner til. Jeg har for min del tro på at fagbevegelsen, dersom den opplever problemer i form av sosial dumping, vil bruke den mulighet som lov om allmenngjøring av tariffavtaler i virkeligheten gir.

Erling Folkvord (RV): Det var ein annan representant som sa til meg like før statsråden begynte å svare: Svaret på ditt spørsmål er: ingenting! Eg lurte på om det kunne vere riktig.

Spørsmålet mitt var: Kva vil statsråden gjere? Lova sitt formål, som vart referert, er utmerkt, men lova manglar verkemidla for å oppnå formålet. Det er slik at i alle saker der fagrørsla er involvert i å slåst for tariffløn for alle, er det viktig å få informasjon. Det spanske firmaet har informasjon om faktiske lønsforhold, men har nekta å gi slik informasjon til foreininga, og til og med til LO.

Kva vil statsråden gjere for å få regelfesta at slike firma, som i dette tilfellet det spanske, må gi raskt svar på faktiske spørsmål om lønsforhold?

Statsråd Gunnar Berge: Representanten Erling Folkvord presiserte nå sitt spørsmål dithen at det gikk på hva statsråden vil gjøre. Men svaret er at statsråden har handlet. Jeg har lagt fram et forslag om en lov om allmenngjøring av tariffavtaler for denne forsamling, som Stortinget har sluttet seg til. Dermed har partene i arbeidslivet fått det redskap som de selv har bedt om, og som står til disposisjon. Hvis det er slik at partene ikke får den informasjon som er nødvendig for å forholde seg til en konkret sak, går jeg ut fra at de tar det opp øyeblikkelig. Så langt er det ingen som har tatt opp det spørsmålet med meg, men jeg vet i hvert fall at hvis LO og andre har et problem av en slik karakter, pleier de å komme ganske raskt. Så jeg går ut fra at hvis dette er et reelt problem, vil vi kunne diskutere dette med å skaffe fram nødvendig informasjon.

Erling Folkvord (RV): Eg forstår at statsråden inntil vidare er i den tru at han har gjort alt som gjerast skulle, ettersom han ikkje har fått noka direkte melding frå f.eks. LO om at denne lova ikkje fungerer i samsvar med sitt formål. Viss det nå skulle vere slik at det kjem melding til statsråden om at ein har erfart at ein ikkje får ut faktiske opplysningar om lønsforhold i eit slikt firma som i dette tilfellet det spanske, er det da mogleg for statsråden, utan å krenke EØS-avtalen, å få lov- og regelfesta plikt for eit slikt utanlandsk firma til raskt å svare på ein førespurnad frå eit norsk fagforbund, LO eller andre hovudsamanslutningar om faktiske opplysningar om lønsforhold?

Statsråd Gunnar Berge: Jeg er litt usikker på om det her er et reelt, konkret tilfelle vi står overfor, eller om det er et hypotetisk spørsmål. Forskjellen er i grunnen nokså stor. Hvis det er et konkret problem knyttet til en konkret sak, synes jeg det er rimelig at den tas opp med Kommunaldepartementet. Jeg vil da selvfølgelig undersøke den nærmere, se hva som kan være bakgrunnen for at man ikke får disse opplysningene, og selvfølgelig i lys av det, vurdere om det er behov for å treffe ytterligere tiltak. Det synes jeg er den greieste måten å håndtere denne saken på videre.