Einar Olav Skogholt (A):
Jeg vil få
stille følgende spørsmål til landbruksministeren:
I dag er ikke skogeiendommer på
Østlandet, med et balansekvantum på over 3.000 m3, berettiget til å motta
skogkulturtilskudd.
Vil statsråden ta initiativ til en
endring av regelverket, slik at alle eiendomskategorier blir likestilte ved
tildeling av skogkulturtilskudd?
Statsråd Gunhild Øyangen:
Tilskuddsordningen for skogkultur gjelder alle eiendomskategorier med unntak
av eiendommer i skogstrøk i østlandsfylkene og Aust-Agder som har et
nyttbart balansekvantum på over 3.000 m3 innen en kommune etter
skogbruksplanen.
Vurderingene som har ligget til grunn
for dette, er at disse eiendommene har så store skogressurser at det burde
være grunnlag for å drive skogbruk på en økonomisk forsvarlig måte og sørge
for å foreta de nødvendige langsiktige investeringene uten tilskudd fra
staten. Tradisjonelt har denne skogeierkategorien drevet eiendommene sine
på en profesjonell måte og tatt ansvar for eget og framtidige generasjoners
ressursgrunnlag ved å holde et tilfredsstillende nivå på
skogkulturinvesteringene.
Sjøl om det kan gå lang tid før
avkastningen av investeringene kan tas ut, bør den enkelte skogeier være den
nærmeste til å vise interesse for at verdien på egen eiendom stiger.
I St.prp.nr.1 (1995-1996) er det
påpekt:
I
tillegg til dei statlege tilskotta står ordninga med skogavgift med skattefordel
sentralt i arbeidet med å nå investeringsmåla. Skogavgiftsordninga skal sikre
det finansielle grunnlaget for investeringane samstundes som ho aukar skogeigarane
sin investeringsvilje ved at det er knytt skattefordel til bruk av skogavgift
til skogkultur og skogsvegar.
For å legge grunnlaget for økt
finansiering fra den enkelte skogeier vil minstekravet for valg av
skogavgiftssats stå ved lag også i 1996.
Det er vårt inntrykk at de større
skogeierne fortsatt holder et jevnere og høyere investeringsnivå enn de
mindre. Departementet vil nå vurdere om det kan være grunnlag for å endre
gjeldende regelverk slik det er varslet i St.prp.nr.1. Dette vil bli gjort
før tilskuddsmidlene for 1996 fordeles. Det vil da samtidig bli foretatt en
vurdering av om skogeiendommer som har et balansekvantum over 3.000 m3 innen
vedkommende kommune i skogstrøk på Østlandet og i Aust-Agder, skal innlemmes
i ordningen.
Einar Olav Skogholt (A):
Jeg vil få
takke statsråden for svaret, som jeg velger å tolke positivt.
Skogbruket er en langsiktig og viktig
basisnæring for landet vårt. Investeringer i skogbruket gir avkastning
først etter mange tiår. Økt satsing i skogbruket gir også bedre muligheter
for å bevare det biologiske mangfold. Skog er videre en viktig faktor i
klimasammenheng. Skogkulturtiltak som planting og stell av ungskog gir økt
skogproduksjon og derved økt opptak av CO2. Innenfor forsvarlige økologiske
rammer er det mulig å øke skogkulturinnsatsen slik at det årlige opptak av
CO2 kan bli større. Det er mange viktige argument for at både samfunnet og
skogeierne bør satse på økte investeringer i langsiktige tiltak når det
gjelder skog.
Jeg er selvsagt kjent med og tilfreds
med at departementet vil vurdere en eventuell endring av gjeldende
regelverk. Jeg velger å være optimist med tanke på forslaget om å innlemme
alle eiendomskategorier i støtteordningene, slik også Fellesforbundet har
arbeidet for i lengre tid.
Odd Roger Enoksen hadde her overtatt
presidentplassen.
Statsråd Gunhild Øyangen:
Landbruksdepartementet er opptatt av å holde nivået på
skogkulturinvesteringene på et tilfredsstillende nivå, og vil derfor vurdere
nærmere om en utvidelse av tilskuddsordningen for skogkultur til også å
omfatte skogeiendommer i skogstrøk i østlandsfylkene og Aust-Agder med et
balansekvantum på over 3.000 m3 pr. kommune vil gi positive eller negative
konsekvenser for den totale skogkulturaktiviteten. Etter det jeg kjenner
til, vil kostnadene ved en slik utvidelse trolig ligge i størrelsesorden
10-15 mill. kr. En slik utvidelse er ikke medregnet i budsjettframlegget,
og en må vurdere hvilke effekter en slik tilpasning vil ha for den samlede
skogkulturinnsatsen. Det gjør det nødvendig med en grundig analyse bl.a. på
bakgrunn av årets resultater.