Stortinget - Møte onsdag den 29. november 1995

Dato: 29.11.1995

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 7

Einar Olav Skogholt (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til landbruksministeren:

I dag er ikke skogeiendommer på Østlandet, med et balansekvantum på over 3.000 m3, berettiget til å motta skogkulturtilskudd.

Vil statsråden ta initiativ til en endring av regelverket, slik at alle eiendomskategorier blir likestilte ved tildeling av skogkulturtilskudd?

Statsråd Gunhild Øyangen: Tilskuddsordningen for skogkultur gjelder alle eiendomskategorier med unntak av eiendommer i skogstrøk i østlandsfylkene og Aust-Agder som har et nyttbart balansekvantum på over 3.000 m3 innen en kommune etter skogbruksplanen.

Vurderingene som har ligget til grunn for dette, er at disse eiendommene har så store skogressurser at det burde være grunnlag for å drive skogbruk på en økonomisk forsvarlig måte og sørge for å foreta de nødvendige langsiktige investeringene uten tilskudd fra staten. Tradisjonelt har denne skogeierkategorien drevet eiendommene sine på en profesjonell måte og tatt ansvar for eget og framtidige generasjoners ressursgrunnlag ved å holde et tilfredsstillende nivå på skogkulturinvesteringene.

Sjøl om det kan gå lang tid før avkastningen av investeringene kan tas ut, bør den enkelte skogeier være den nærmeste til å vise interesse for at verdien på egen eiendom stiger.

I St.prp.nr.1 (1995-1996) er det påpekt:

I tillegg til dei statlege tilskotta står ordninga med skogavgift med skattefordel sentralt i arbeidet med å nå investeringsmåla. Skogavgiftsordninga skal sikre det finansielle grunnlaget for investeringane samstundes som ho aukar skogeigarane sin investeringsvilje ved at det er knytt skattefordel til bruk av skogavgift til skogkultur og skogsvegar.

For å legge grunnlaget for økt finansiering fra den enkelte skogeier vil minstekravet for valg av skogavgiftssats stå ved lag også i 1996.

Det er vårt inntrykk at de større skogeierne fortsatt holder et jevnere og høyere investeringsnivå enn de mindre. Departementet vil nå vurdere om det kan være grunnlag for å endre gjeldende regelverk slik det er varslet i St.prp.nr.1. Dette vil bli gjort før tilskuddsmidlene for 1996 fordeles. Det vil da samtidig bli foretatt en vurdering av om skogeiendommer som har et balansekvantum over 3.000 m3 innen vedkommende kommune i skogstrøk på Østlandet og i Aust-Agder, skal innlemmes i ordningen.

Einar Olav Skogholt (A): Jeg vil få takke statsråden for svaret, som jeg velger å tolke positivt.

Skogbruket er en langsiktig og viktig basisnæring for landet vårt. Investeringer i skogbruket gir avkastning først etter mange tiår. Økt satsing i skogbruket gir også bedre muligheter for å bevare det biologiske mangfold. Skog er videre en viktig faktor i klimasammenheng. Skogkulturtiltak som planting og stell av ungskog gir økt skogproduksjon og derved økt opptak av CO2. Innenfor forsvarlige økologiske rammer er det mulig å øke skogkulturinnsatsen slik at det årlige opptak av CO2 kan bli større. Det er mange viktige argument for at både samfunnet og skogeierne bør satse på økte investeringer i langsiktige tiltak når det gjelder skog.

Jeg er selvsagt kjent med og tilfreds med at departementet vil vurdere en eventuell endring av gjeldende regelverk. Jeg velger å være optimist med tanke på forslaget om å innlemme alle eiendomskategorier i støtteordningene, slik også Fellesforbundet har arbeidet for i lengre tid.

Odd Roger Enoksen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Gunhild Øyangen: Landbruksdepartementet er opptatt av å holde nivået på skogkulturinvesteringene på et tilfredsstillende nivå, og vil derfor vurdere nærmere om en utvidelse av tilskuddsordningen for skogkultur til også å omfatte skogeiendommer i skogstrøk i østlandsfylkene og Aust-Agder med et balansekvantum på over 3.000 m3 pr. kommune vil gi positive eller negative konsekvenser for den totale skogkulturaktiviteten. Etter det jeg kjenner til, vil kostnadene ved en slik utvidelse trolig ligge i størrelsesorden 10-15 mill. kr. En slik utvidelse er ikke medregnet i budsjettframlegget, og en må vurdere hvilke effekter en slik tilpasning vil ha for den samlede skogkulturinnsatsen. Det gjør det nødvendig med en grundig analyse bl.a. på bakgrunn av årets resultater.