Kjellbjørg Lunde (SV):
19. desember
1995 vedtok Stortinget å be Regjeringen se nærmere på den vanskelige
økonomiske situasjon, spesielt i Kristiansand, Trondheim og Bergen. Nå
viser det seg at fylkesmannen i Hordaland underkjenner budsjettet i Bergen.
Samtidig viser tall fra SSB at samlet skatteinngang for kommunene gikk ned
med nær en halv prosent i 1995.
Hva har kommunalministeren tenkt å
gjøre for å følge opp stortingsflertallets pålegg, og for å sikre Bergen et
forsvarlig budsjettgrunnlag?
Statsråd Gunnar Berge:
Den vurderingen
som Stortinget har bedt om, om de større byenes økonomiske situasjon, og da
særlig situasjonen i Kristiansand, Trondheim og Bergen, er under behandling
i departementet. Arbeidet er lagt opp i nært samarbeid med de mest berørte
fylkesmenn.
Stortinget har også tidligere bedt om
en mer generell vurdering av den økonomiske situasjonen for enkelte kommuner
eller kategorier av kommuner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for
1996.
Jeg vil i denne sammenheng vise til
det omfattende arbeid med å vurdere hele det økonomiske opplegget overfor
kommunene og fylkeskommunene som for tiden pågår i departementet som følge
av Rattsø-utvalgets innstilling. Her blir de økonomiske overføringene til
kommunesektoren vurdert på bred basis, også når det gjelder byenes
situasjon. Departementets vurderinger vil bli presentert overfor Stortinget
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 1996 og i
kommuneøkonomiproposisjonen for 1997, som blir lagt fram omtrent på samme
tidspunkt som revidert nasjonalbudsjett.
Edvard Grimstad hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Kjellbjørg Lunde (SV):
Eg skal takke
statsråden for svaret, som eg eigenleg ikkje trur var til noko særleg
oppmuntring for dei i ein kommune som Bergen som no er svært uroa over at
dei har eit budsjett som er underkjent av fylkesmannen, og som gjer at dei
store problema ikkje minst innafor eldreomsorg og oppvekst som budsjettet i
utgangspunktet ikkje kunne klare å løyse, no er blitt enda svartare, for å
seie det sånn.
Det vedtaket som Stortinget gjorde,
var meint å skulle vere ei hjelp for det budsjettåret vi no går inn i, fordi
den inntektssvikten som er komen - som Bergen er eit eksempel på - på grunn
av omlegging av skattøyren for andre år på rad og manglande kompensasjon på
andre måtar som fylgje av det, har gjort at det er ganske store gap mellom
behov og midlar. Då vil eg spørje kommunalministeren kor snart den
gjennomgangen han no viser til, kan kome i departementet, og når vi kan
vente eit konkret forslag som kan betre situasjonen.
Statsråd Gunnar Berge:
Sjøl om det var
en mindre nedgang i den totale skatteinngang i 1995 i forhold til 1994, som
jo på mange måter var et kronår for kommunesektoren, betyr ikke det at det
var svikt i skatteinngangen samlet sett i 1995 i forhold til det som var
forutsetningen i det økonomiske opplegget. Tvert imot mener jeg å huske at
det var en betydelig større skatteinngang enn det som var forutsatt i
budsjettet. Men det er klart at det er et gjennomsnitt, og at det er
variasjoner fra kommune til kommune. En av de kommunene som har hatt svikt
i skatteinntektene sine i 1995, er altså Bergen. Det har sammenheng med at
Bergen hadde en veldig sterk vekst i skatteinntektene i 1994, og da kan jo
gjerne resultatet bli slik.
Jeg er klar over at Bergen, men også
Trondheim, som meg bekjent har fått sitt budsjett sendt tilbake fra
fylkesmannen, har en problematisk situasjon, og det er bakgrunnen for
gjennomgangen. Men jeg må si som svar på det konkrete spørsmål at jeg har
ingen planer om å komme til Stortinget med dette som egen sak før revidert
nasjonalbudsjett.
Kjellbjørg Lunde (SV):
Eg får seie
takk igjen, sjølv om det ikkje er mykje å takke for.
Bakgrunnen for det vedtaket som blei
fatta her i Stortinget den 19. desember, var ein merknad frå
kommunalkomiteens fleirtal som innebar at dersom vi ikkje på nyåret fekk ein
betre situasjon enn det fleirtalet frykta, måtte departementet kome tilbake
til Stortinget, slik at vi i fellesskap kunne finne konkrete forslag til
løysingar for bl.a. Bergen, som har tre nybygde sjukeheimar som dei no
sannsynlegvis ikkje kan opne, og slik at dei f.eks. slepp å legge ned 6 - 7
skular. Men no forstår eg at trass i denne gjennomgangen som ein har sett i
gang, og trass i at det er avtalt møte med ordføraren igjen, har statsråden
ikkje tenkt å følgje opp Stortingets fleirtal med konkrete forslag før
eventuelt i revidert nasjonalbudsjett. Då skal vi jo ha heile pakka med
Rattsø-utvalets innstilling, som òg blei referert i svaret, og då trur eg at
det blir ganske lenge å vente for dei som no hadde håp om at dei skulle få
ein sjukeheimsplass i Bergen.
Statsråd Gunnar Berge:
Stortinget
gjorde jo to vedtak om dette under salderingen den 19. desember. Det var et
forslag fra SV som ble vedtatt, som går på disse navngitte byene. Men det
står ikke noe i det vedtaket om at det skal legges fram en sak for
Stortinget før revidert nasjonalbudsjett. Det er altså ingen tidsangivelse.
Men i det forslaget som var satt fram av Kristelig Folkeparti og Venstre, og
som også ble vedtatt, er det direkte henvist til revidert nasjonalbudsjett.
Det omfatter for så vidt de samme byene, men med den forskjell at det også
tar med seg andre kommuner som måtte ha problemer, så jeg mener at jeg er på
trygg grunn i forhold til Stortingets vedtak. Jeg mener at det vil være
uhensiktsmessig å ha en behandling i Stortinget av tilskudd til
kommunesektoren flere ganger i året, altså utover den ordinære
budsjettbehandlingen og revidert nasjonalbudsjett. Så er det det at jeg vil
være veldig forsiktig med å love noe som helst før vi har hatt denne
konkrete gjennomgangen. Regjeringen er allikevel ikke helt uten muligheter,
sjøl om den ikke har gått til Stortinget med konkrete saker, men jeg har
ikke dermed lovet noe konkret til Bergen. Det må i tilfelle være resultatet
av en konkret gjennomgang.
Presidenten: Dermed er sak nr. 1,
Spørretime, ferdigbehandlet.