Arild Hiim (H):
Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til justisministeren:
En rapport fra Justisdepartementets
inspeksjonstjeneste viser at oppfølgingen av sikkerhetsrutinene i norske
fengsler er for svak. Dette har blitt aktualisert gjennom rømningen fra
Ullersmo landsfengsel.
Hva vil justisministeren gjøre for å
rette på disse forholdene?
Statsråd Grete Faremo:
La meg begynne
med å si at enhver rømning fra lukket fengselsanstalt er sterkt beklagelig,
så også forrige ukes rømning fra Ullersmo landsfengsel. Det er imidlertid
ikke grunnlag for å hevde at sikkerheten i norske fengsler gjennomgående er
for dårlig.
Det tilligger Fengselsstyret å føre
kontroll og tilsyn med Fengselsvesenets anstalter. Arbeidet med å holde
sikkerheten på et forsvarlig nivå pågår kontinuerlig. Fengselsstyrets
inspeksjonstjeneste foretar regelmessige inspeksjoner i fengslene, der alle
sider ved anstaltens sikkerhet gjennomgås, både rømningssikkerhet, sikkerhet
i forhold til narkotikainnsmugling og de innsattes og ansattes sikkerhet.
Inspeksjonstjenesten foretar selvsagt også inspeksjon om det unntaksvis har
vært rømninger fra et fengsel. Formålet er da å kartlegge om det har vært
svikt i rutinene, eller om det er svakheter ved den fysiske sikkerhet som
har gjort rømningen mulig. Det utarbeides deretter interne rapporter med
forslag eller pålegg til den ansvarlige direktør om forbedringer.
Som et ledd i det løpende arbeidet med
å sikre forsvarlig nivå og praktisering av sikkerheten i anstaltene lager
inspeksjonstjenesten en oversikt over sin virksomhet som sendes samtlige
fengselsdirektører. Selv om en feil eller en svakhet kun er funnet ved én
anstalt, tas den likevel med i rapporten, slik at direktørene gjøres
oppmerksom på alle potensielle svakheter og dermed kan sørge for å høyne
sikkerhetsnivået i sine respektive anstalter. Det er en slik samlerapport
som representanten Hiim viser til i sitt spørsmål, og det er altså ikke slik
at det som blir påpekt i disse oversiktene, gjelder for alle anstalter.
Selv om sikkerhetsrutiner og den
fysiske sikkerhet i en anstalt er god, kan vi allikevel ikke gardere oss
fullstendig mot menneskelig svikt, eller at det dukker opp svakheter som
ingen tidligere har vært klar over. Rømningen fra Ullersmo landsfengsel
synes så langt å skyldes svikt i rutinene. Det arbeides nå med å kartlegge
de feil og svakheter som gjorde rømningen mulig. Når vi vet mer om dette,
vil nødvendige forbedringer og innskjerping av rutinene bli gjort.
Departementets endelige konklusjoner i den konkrete saken vil derfor måtte
utstå i denne omgang.
Arild Hiim (H):
Jeg takker statsråden
for svaret, selv om jeg dessverre synes hun hadde få konkrete tiltak å legge
frem for å forbedre dette. Hun hevdet at det arbeides kontinuerlig med å
bedre sikkerheten i norske fengsler. Jeg må jo si at det etter min
oppfatning står i kontrast til det denne rapporten har avdekket. Riktignok
var antall rømninger få, men jeg synes det er en mager trøst, for 14 er også
for mange. Justiskomiteen har besøkt japanske fengsler, og der var det
ingen rømninger.
Kort tid etter at dette forholdet var
oppe, opplevde vi en tragisk brann i et norsk fengsel, og vi opplevde også
at man fant skarp ammunisjon ved et av landets fengsler. I tillegg til
manglende kontroll med biler o.a., som gjør rømningene mulig, er det
avdekket manglende kontroll med telefoner og manglende kontroll ved besøk.
Når man ikke har kontroll med dette, er det lett å tenke seg at faren er til
stede for at det skal komme både uønskede meldinger og til og med stoff - og
som nevnt også ammunisjon - inn i fengslet. Er justisministeren tilfreds
med en slik tilstand?
Statsråd Grete Faremo:
Jeg er svært
opptatt av sikkerheten i norske fengsler. Det er av flere årsaker, ikke
minst av hensyn til den tilliten folk flest skal kunne ha til vår
kriminalomsorg.
Når representanten Hiim trekker fram
at det fra japanske fengsler ikke skjer særlig mange rømninger, er det vel
et spørsmål om det er et godt sammenligningsgrunnlag. Jeg vil vise til det
humanistiske utgangspunkt vi har for vår fangebehandling. Vi ser at det
foregår svært få rømninger med det opplegget vi har. Det er svært liten
svikt i norske fengsler i dag.
Denne rapporten som representanten
Hiim omtaler i sitt spørsmål, er altså en samling eksempler som gjør det
mulig for den enkelte direktør gjennom erfaringsutveksling å vurdere om
sikkerhetsnivået i anstalten hele tiden er slik det skal være.
Arild Hiim (H):
Jeg noterer at
statsråden i hvert fall ikke har lyst til å karakterisere sin følelse av
hvordan tilstanden er i norske fengsler. Men jeg får en følelse av at
statsråden utover denne konkrete saken på Ullersmo ikke har tenkt å treffe
spesielle tiltak eller å ta spesielle initiativ i forhold til tilstanden
slik den er.
Da er det dessverre også dekkende for
det som jeg forstår har vært reaksjonen fra Fengselsstyret, idet
ekspedisjonssjef Erik Lund-Isaksen til Aftenposten i et intervju med ham den
29. januar 1996 sa at han ikke er urolig over de forhold som er avdekket.
Lund-Isaksen sa videre:
Når
inspeksjonstjenesten påpeker mangler i en anstalt, får direktøren raskt vite
om dette. Jeg føler meg trygg på at kritikken følges opp på skikkelig vis.
Jeg må til sist få lov til å spørre om
det virkelig er slik departementet har tenkt å forholde seg til de forhold
som er avdekket, forhold som til dels gjelder samtlige lukkede anstalter i
dette land.
Statsråd Grete Faremo:
Jeg synes
representanten Hiims vilje til å generalisere er vel stor sett i lys av at
vi har få rømninger fra norske fengsler og svikten ved permisjoner og
frigang er svært liten. Men det vi er opptatt av i departementet og også i
ytre etat, er å følge opp konkret hver enkelt sak og også å drive en så god
generell forebyggende virksomhet som mulig for å unngå svikt og rømninger
fra norske fengsler. Og hvis vi ser saker som gjør det nødvendig å endre
våre rutiner, endre våre rundskriv som angår sikkerheten, er det en selvsagt
ting at det vil bli gjort. For øvrig vil vi gå gjennom disse forhold mer
generelt i den kommende kriminalomsorgsmeldingen, som også vil gi
representanten Hiim rikelig anledning til å diskutere disse spørsmål som jeg
tror vi er meget opptatt av alle sammen.