Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg har
følgende spørsmål til justisminsteren:
På årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti
lørdag 9. mars 1996 oppfattet alle de tilstedeværende det som et utvetydig
løfte fra justisministeren at ingen bosniere skulle sendes ut mot sin vilje
når den kollektive beskyttelsen faller bort.
Vil ikke en slik garanti være i strid
med Regjeringens linje om at bosniere som ønsker å bli, må søke om asyl
individuelt med risiko for avslag og utsendelse?
Statsråd Grete Faremo:
Den kollektive
beskyttelsen for bosniske flyktninger i Norge reguleres av mellombels lov om
arbeidsløyve eller opphaldsløyve til personar frå Bosnia-Hercegovina,
vedtatt av Stortinget i juni 1995. Det følger av loven at beslutning om
opphør av den kollektive beskyttelsen vil skje i nært samråd med FNs
høykommissær for flyktninger. Ved et slikt opphør sikrer loven den enkelte
rett til å fremme en individuell asylsøknad.
Vi regner med at mange bosniere selv
vil ønske å vende tilbake til Bosnia når forholdene ligger til rette for
det, men de som av ulike grunner mener å ha behov for fortsatt beskyttelse i
Norge, vil altså få anledning til en individuell prøving av sin sak. Det
vil derfor ikke være opphøret av den kollektive beskyttelsen som vil
foranledige eventuelle tvangsmessige returer til Bosnia.
Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg takker
statsråden for svaret.
På FN-konferansen om bosniske
flyktninger nylig signaliserte Tyskland hjemsendelse av bosniere fra 1. juli
i år. Man mener alle må sendes hjem snarest mulig, uavhengig av geografisk
beliggenhet og uavhengig av etnisk tilhørighet.
FNs høykommissær har en egen
målsetting om en tilbakevendelsesprosent på 25 i år. Lokale bosniske
myndigheter ønsker flest mulig tilbake hvis flyktningene slipper å bo i
telt.
Regjeringen har lenge signalisert og
snakket om at 1996 skal bli det store tilbakevendingsåret. Hvilken linje
vil Regjeringen velge i repatrieringsspørsmålet - vil man følge Tysklands
linje med snarlig tilbakevendelse eller Høykommissærens anbefalinger om at
25 % skal vende tilbake inneværende år?
Statsråd Grete Faremo:
Dette er saker
som er svært vanskelige og med stor betydning for dem det gjelder. Jeg er
derfor glad både for den brede tilslutningen som loven om midlertidig
arbeids- og oppholdstillatelse for borgere fra Bosnia-Hercegovina fikk her i
Stortinget, og for at det fra norsk side er søkt et samarbeid både med andre
nordiske land og FNs høykommissær om en returprosess som skjer i trygghet.
Det er selvsagt norske lover og norsk
forvaltning som skal behandle både spørsmålet om den kollektive beskyttelsen
og eventuelle senere individuelle søknader om asyl. Slik sett føler jeg at
det ikke er riktig å gjøre den direkte sammenligningen med f.eks. Tyskland
som representanten Hedstrøm nå gjorde.
Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg takker
statsråden for tilleggssvaret.
Krigen i det tidligere Jugoslavia har
anslagsvis kostet 7-8 milliarder kr for Norge. Da er flyktningtiltakene her
hjemme til hele flyktninghåndteringen tatt med i tillegg til tiltakene i
selve området. Vi snakker om et helt u-hjelpsbudsjett, og aldri har vi
brukt så mange penger på én enkelt konflikt.
Regjeringen håndterer disse
spørsmålene om bevilgninger til bosnierne ved hjemreise og til etablering.
Kan statsråden antyde størrelsen på de pengebeløpene det dreier seg om?
Statsråd Grete Faremo:
Mitt
hovedanliggende her er at dette gjennomføres med hovedvekt på
rettssikkerheten og en ordnet og trygg retur. I den forbindelse synes jeg
det er påfallende at representanten Hedstrøm vektlegger de økonomiske
størrelsene.
Jeg føler at den håndteringen som
disse sakene er gitt både av regjering og storting, har vist at det er bred
enighet om hvordan disse sakene skal håndteres og de økonomiske
konsekvensene det har fått. 1996 vil være et år hvor det skal gjennomføres
en rekke tiltak for å sikre en trygg og verdig retur for dem som frivillig
ønsker å returnere. Og så er det likevel utrolig viktig for meg å
understreke den individuelle rett enhver har til å fremme en asylsøknad, som
skal behandles etter vanlige rettssikkerhetsmessige kriterier.