Stortinget - Møte onsdag den 20. mars 1996

Dato: 20.03.1996

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 27

Marit Tingelstad (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Ifølge opplysninger fra Skadeforebyggende forum, gjengitt i Arbeiderbladet 13. mars 1996, skades 34.000 elever i løpet av et skoleår.

Hvilke tiltak har departementet satt i verk for å forebygge skader og sikre at alle elever har like forsikringsvilkår?

Statsråd Reidar Sandal: Dei tala det er referert til og som dannar bakgrunnen for spørsmålet, er frå personskaderegisteret til Statens institutt for folkehelse. Dette er eit utvalsregister basert på opplysningar om alle skadetilfelle som kjem til behandling ved legevakt og sjukehus i fire byar: Harstad, Drammen, Trondheim og Stavanger. Busette i desse kommunane utgjer 7,4 % av folketalet i Noreg. Tala blir deretter justerte etter folketalet i landet, og på den måten får ein eit landsestimat, som i dette tilfellet utgjer 26.500. I tillegg kjem eit pårekna skadetal for tannskadar på ca 4.000 og eit tilsvarande stort pårekna tal for skadar som blir behandla av primærhelsetenesta. Totalt utgjer dette eit pårekna skadetal på ca 34.500.

Gjennom ein kvalitativ studie ved Høgskulen i Vestfold i 1994 viste det seg at elevar på barnetrinnet var utsette for dobbelt så mange ulykker som elevar på ungdomstrinnet. Etter kvart som elevane blir eldre, endrar skadebiletet seg slik at elevar på barnetrinnet først og fremst er utsette for ulykker i friminutta, medan elevar på ungdomstrinnet og i vidaregåande opplæring får ein aukande del av skadane i samband med idrettsaktivitetar.

Registreringssystemet er i dag ikkje godt nok utbygt til å gje oversikt over alle typar skuleulykker. Berre dei skadane trygdesystemet omfattar, blir systematisk registrerte.

Åtte departement har utarbeidd ein handlingsplan for førebygging av ulykker i heim, skule og fritid. Planen vil bli lagd fram i vår og omhandlar både det fysiske og det psykososiale miljøet og ei rekkje tiltak.

Andre førebyggjande tiltak mot skuleulykker vil bli drøfta den 25. mars i eit møte i Skadeforebyggende forum, der departementet vil vere representert.

Eg vil vidare vise til ei ny forskrift til lova om kommunehelsetenesta, sett i verk i januar i år: « Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. » Der er det m.a. stilt krav om bygningsmessig standard, sanitære forhold, psykososiale forhold, tryggleik og helsemessig beredskap. Eit viktig punkt er internkontroll av helse, arbeidsmiljø og tryggleik. Når denne forskrifta får tid til å verke, vil vi ha ein god reiskap i det førebyggjande arbeidet.

Når det gjeld skuleidrettsskadar, har departementet vore med i Skisikringsprosjektet i Hol kommune. Det blir no utarbeidd ei lærarrettleiing basert på resultata av prosjektet. Materiellet vil bli tilgjengeleg for alle skular.

Elevane i grunnskule og vidaregåande opplæring er trygda gjennom lov om folketrygd, kap. 11 om yrkesskadetrygd. Trygda gir

rett til stønad for legemsskade eller sykdom forårsaket av yrkesskade som skjer på undervisningssteder i undervisningstiden

Alle elevar i grunnskule og vidaregåande opplæring er sikra likeverdige ytingar gjennom føresegnene om yrkesskadetrygd i folketrygdlova.

Yrkesskadetrygda dekkjer ikkje skadar som oppstår på skulevegen. Det er opp til kommunen og fylkeskommunen å teikne tilleggsforsikringar for elevane.

Departementet har teke dette opp med Kommunenes Sentralforbund for å sikre mest mogleg lik behandling utan omsyn til kvar i landet eleven bur.

Marit Tingelstad(Sp): Jeg takker statsråden for et særdeles solid svar på første del av mitt spørsmål. Jeg kan nå føle meg beroliget med hensyn til de tiltakene som gjelder forebygging av ulykker, så langt jeg har rukket å oppfatte svaret.

Svaret på den andre delen av spørsmålet er jeg derimot ikke særlig fornøyd med. Det vises her, akkurat som i brevet som jeg fikk fra departementet for tre uker siden, til at forsikring er generelt hjemlet i folketrygdloven. Det er for dårlig. Ifølge undersøkelser jeg har gjort, viser det seg at skoleelever har svært ulike vilkår når det gjelder forsikring. Jeg har fått opplyst at av 472.000 elever i grunnskolen har under halvparten en forsikringsordning, og dette kan ikke være i overensstemmelse med en enhetsskole der vi vil at alle skal ha like vilkår. Derfor spør jeg statsråden direkte om han er villig til å vurdere dette på nytt, slik at vi kan få like forsikringsvilkår for elevene.

Statsråd Reidar Sandal: Representanten Tingelstad har sett søkjelyset på ei viktig sak, og frå departementet si side er vi, som eg har gjort greie for i mitt førre svar, opptekne av at vi skal leggje vilkåra godt til rette slik at ein kan motverke ei uheldig utvikling på dette området, og eg meiner at vi har engasjert oss mykje for å få det til.

Når det gjeld det konkrete spørsmålet som representanten Tingelstad stilte til slutt, om ulike forsikringsordningar for elevane, vil eg minne om at departementet har teke dette spørsmålet opp med Kommunenes Sentralforbund, som er overbygninga for Kommune-Noreg. Vi har streka under behovet for å få til ei lik behandling, og eg kan gjerne seie at eg er innstilt på å ta ein ny kontakt i forhold til KS om det spørsmålet.

Marit Tingelstad(Sp): Jeg takker nok en gang statsråden for svaret. Jeg føler at det er en viss enighet i holdningene på dette viktige området, og da er det vel å håpe at dette kan gi et positivt resultat.

Jeg kan ikke være enig med statsråden, som sier at en henvendelse fra departementet til KS, som er en overbygning for Kommune-Norge, skulle være tilfredsstillende for å løse dette. Det mener jeg er for svakt. Ifølge likhetsprinsippet bør vi her ha en klar holdning fra departementets side, og hvis det ikke er det og det ikke blir fremmet forslag om en lovfesting av forsikring, vil jeg selvfølgelig vurdere å få det til på en annen måte. Men jeg gir nå statsråden en sjanse til å imøtekomme mitt spørsmål om han er villig til å vurdere en lovfesting av forsikring av alle elever, faktisk både i barneskolen og i videregående skole.

Statsråd Reidar Sandal: Eg har peika på dei tiltaka vi arbeider med, og dei tankane vi har om korleis saka kan arbeidast med vidare. Eg har òg merka meg det synspunktet som representanten Marit Tingelstad har gjeve uttrykk for.