Syver Berge (Sp):
Eg stiller fylgjande
spørsmål til landbruksministeren:
Innafor kjerneområdet for jerv i
Oppland har ein 920 gardsbruk med sauehald. Desse gardsbruka sysselset 520
årsverk, og produksjonen har ei bruttoverdi årleg på ca 60 mill. kroner.
Er målsetjinga for Regjeringa og
statsråden at denne produksjonen på sikt skal leggjast ned?
Statsråd Gunhild Øyangen:
I mitt svar
til representanten Bjørn Hernæs i spørretimen 28. februar i år ble det vist
til St.meld.nr.27 (1991-1992) - rovviltmeldingen og prinsippet om
forvaltning av kjerneområder for rovdyr. Ifølge Fylkesmannens
landbruksavdeling berører dette i underkant av 550 sauebruk og ca 30 % av
sauen i Oppland, og tallet ligger således betydelig under det representanten
Berge opererer med.
Regjeringens målsetting går fram av
både rovviltmeldingen og St.prp.nr.8 (1992-1993) om retningslinjer for
landbrukspolitikken. Stortinget har med stort flertall sluttet seg til
rovviltmeldingen. Dette innebærer både en målsetting om vern av store
rovdyr i henhold til internasjonale forpliktelser, og en målsetting om at
det skal være mulig å drive jordbruksdrift på en ressursmessig forsvarlig
måte i hele landet på dagens nivå.
I mitt svar til representanten Hernæs
den 28. februar 1996 sa jeg at tapene på grunn av rovdyr har økt både
innenfor og utenfor kjerneområdene de siste år, og at tapene i dag totalt
sett er for høye til at de kan aksepteres. Inntil tiltak og ordninger som
kan redusere tapene er på plass, mener Landbruksdepartementet at det ikke
bør stimuleres til økt sauehold i de kjerneområdene hvor rovdyrene er gitt
et spesielt vern.
Dette endrer ikke målsettingen om å
opprettholde jordbruksproduksjonen i distriktene. Dette må likevel ikke
forstås slik at saueholdet skal kunne drives upåvirket av andre
samfunnsinteresser. I arbeidet med å balansere jordbruks- og
miljøinteresser mot hverandre er ikke alle svar gitt. Det kan bli nødvendig
å justere praksisen innenfor både landbruksnæringen og rovviltforvaltningen.
Stortinget vil få til behandling de
vanskelige avveiningene som må foretas mellom Stortingets vedtak om bevaring
av rovdyrstammene og sikring av saueholdet.
Syver Berge (Sp):
Eg takkar statsråden
for svaret. Dei tala eg refererer til, er næringa sine tal.
Utgangspunktet for mitt spørsmål er
rundskriv M 14/96 av 12. februar 1996 frå Landbruksdepartementet. Tolkinga
av dette skrivet og forskriftene er at det innafor kjerneområdet - i dette
høvet for jerv - ikkje blir gjeve statlege tilskot og investeringslån til
nyinvesteringar eller utviding av eksisterande sauebruk.
Med desse formuleringane blir det
gjeve svært negative signal til sauenæringa, signal som på sikt kan
resultere i avvikling av sauedrifta på vel 900 bruk. Det er alvorleg at
desse bruka stort sett ligg i kommunar der det klimatiske tilhøvet berre
tillèt produksjon av grovfôr.
Kva er grunnen til at
Landbruksdepartementet sende ut denne forskrifta før rovviltmeldinga på nytt
har vore oppe til behandling her i Stortinget, slik statsråden tidlegare har
gjeve uttrykk for?
Statsråd Gunhild Øyangen:
Det
spørsmålet som ble tatt opp nå, er besvart tidligere her i Stortinget. Jeg
har bare lyst til å gjenta det jeg sa den gangen i et svar til
representanten Hernæs. Bestemmelser nedfelt i et følgeskriv bygger i all
hovedsak på eksisterende praksis og signaliserer således ingen ny politikk i
saueholdet.
Jeg vil opplyse at det ikke er
innvilget investeringsstøtte til nyetableringer i 1994 og 1995 og i meget
begrenset utstrekning til utvidelse av saueholdet i kjerneområdene. Jeg vil
også presisere at den bestemmelsen som det er snakk om, er knyttet til
investeringsvirkemidler, ikke andre støttetiltak som bestemmer inntektene i
saueholdet. Konklusjonen er at det faktisk ikke er noen ny politikk.
Syver Berge (Sp):
Eg er ikkje einig
med landbruksstatsråden her. Det er klart at det blir gjeve klare signal om
ein ny politikk.
Eg er usikker på landbruksstatsrådens
handlemåte når det gjeld spørsmålet rovvilt/landbruk. Eg vil hevde at
landbrukets interesser ikkje kjem godt nok fram i Regjeringa.
Vi har ei rovviltmelding der det står
klart at målet med forvaltinga er at bufeet og rovviltet skal leve side om
side. Stortinget hadde ved behandlinga av jordbruksoppgjeret våren 1995 ein
merknad som alle partia, bortsett frå SV, står bak, om at ein skulle ta
større omsyn til beitefeet når det gjeld forvaltinga av rovviltet i
kjerneområda.
Statsråd Berntsen gav til kjenne som
eit svar på spørsmål frå meg i spørjetimen den 7. februar, at han la lita
vekt på dei merknadene næringskomiteen hadde. Tek heller ikkje
landbruksstatsråden på alvor synspunkta næringskomiteen gav uttrykk for og
som Stortinget slutta seg til, når det gjeld forvaltingsspørsmålet
bufe/rovvilt?
Statsråd Gunhild Øyangen:
Hvis jeg
forstod representanten Berge rett, antydet han at Landbruksdepartementet
ikke tar spørsmålet om konflikten mellom rovdyr og landbruk på alvor. Det
vil jeg avvise. Dette er veldig vanskelige avveininger, som også
representanten Berge er kjent med. Poenget er at Stortinget også har sagt
noe om våre forpliktelser og om Bern-konvensjonen og bevaring av
rovdyrstammene i Norge. Vi må arbeide videre med å finne gode løsninger for
å unngå konflikter med landbruksnæringen. Dette er vanskelige avveininger
som Regjeringen, Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet arbeider
med, og som Stortinget også vil få seg forelagt. Stortinget er opptatt både
av landbruket og av de miljøinteressene som gjør seg gjeldende her, går jeg
ut fra, på samme måte som også Regjeringen er det.