Marit Tingelstad (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til finansministeren:

Ifølge Verdens Gang av 11. april 1996 må en person, som er utdannet snekker, betale moms for det arbeidet han har utført på sin egen bolig.

Mener finansministeren dette er rett tolking av lov om merverdiavgift?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Det er stor spennvidde i spørsmålene, og det er jo noe av det som gjør politikken interessant!

Merverdiavgiften er en avgift på innenlands forbruk av varer og visse tjenester. Avgiften påløper ved omsetning av varer og slike tjenester fra en næringsdrivende som er registreringspliktig etter lov om merverdiavgift. Reglene er også slik at når en registrert næringsdrivende tar en vare eller slik tjeneste ut av virksomheten til privat bruk, må det betales merverdiavgift.

En annen regel ville gjøre at registrerte næringsdrivende kunne forbruke varer og avgiftspliktige tjenester privat uten den avgiftsbelastning som må bæres av andre forbrukere. Et annet forhold er også at næringsdrivende kan kreve fradrag for inngående merverdiavgift for avgiftsbelagte driftsmidler, varer og tjenester.

Jeg kan således bekrefte at det er en rett fortolkning av merverdiavgiftsloven når en registrert snekker f.eks. må svare merverdiavgift av verdien av det arbeidet han utfører når han fører opp sin egen bolig. Snekkeren får en avgiftsbelastning tilsvarende den som andre forbrukere får ved anskaffelse av en slik tjeneste.

Også skatteloven opererer med skatteplikt for uttak i næring. Slike regler er nødvendige for å unngå skattemessige fordeler til næringsdrivende framfor lønnstakere m.v.

Uttak må imidlertid avgrenses mot rent private gjøremål. Også håndverkere - snekkere, murere, gartnere og andre for den saks skyld - må ha anledning til å bruke sin personlige arbeidsevne skatte- og avgiftsfritt på f.eks. privat stell av hus og hage, på samme måte som andre private huseiere gjør det. Forutsetningen er at næringens utstyr og driftsapparat ikke involveres i de private gjøremål.

Ved mer omfattende egeninnsats på egen bolig er det mye som kan tale for at en næringsdrivende håndverker har benyttet seg av næringsuttak under denne innsatsen, og således har gått utover den rent private bruk av egen arbeidsevne. Skatte- og avgiftsmyndighetene må imidlertid vurdere dette konkret. Skattedirektoratet vil se nærmere på praktiseringen og behovet for eventuelle justeringer eller klargjøringer i regelverket på dette område.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker finansministeren for et klargjørende svar. Det siste var også at han vil vurdere å se nærmere på denne saken, og det er gledelig.

Det har vært veldig stor medieoppmerksomhet omkring denne saken. Både skatteeksperter, økonomer og politikere har uttalt seg. Det har nesten blitt en latterliggjøring av saken, og dermed en fare for forakt for lovverket. Det er poenget mitt med å stille dette spørsmålet.

Derfor vil jeg spørre ganske direkte om finansministeren er enig med finanskomiteens medlem Tore Nordtun, som i går i et TV3-program svarte at vi bør se nærmere på momsloven for eventuelle endringer, og dette da i forhold til den urettferdighet som føles ved at en snekker som ikke er registrert, kan låne seg redskap og bygge like mye på huset sitt uten å være momspliktig.

Statsråd Sigbjørn Johnsen: For det første tror jeg det er riktig å slå fast at det her må utvises et godt skjønn fra skattemyndighetenes side som gjør, som jeg var inne på i svaret mitt, at rent privat innsats som en snekker gjør på sitt hus, og det f.eks. jeg - nå er ikke jeg så god snekker! - måtte gjøre på mitt eget hus, behandles på en lik måte. Jeg tror at skattemyndighetene vil være i stand til å håndheve det skjønnet på en fornuftig og riktig måte.

Det som kompliserer saken, er at en her må prøve å sondre hvor grensen går mellom den type privat innsats og tilfeller hvor f.eks. en håndverker eller en næringsdrivende bruker av sine driftsmidler til eget forbruk. Der er regelverket ganske klart, f.eks. når det gjelder uttak av varer, fra en momspliktig side. Uten sammenlikning for øvrig er det en klar parallell her f.eks. dersom en gårdbruker tar ut varer fra gårdsdriften til privat drift, som også selvsagt er momspliktig etter loven.

Det er viktig her å sondre mellom det som er en rent privat innsats, og det som involverer i hvert fall store uttak fra det driftsapparatet en har, til den type virksomhet. Men dette skal Skattedirektoratet nå gå igjennom med sikte på en klargjøring, slik at vi kan få praktikable og gode regler på dette området.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker igjen for svaret.

Ifølge professor Ole Gjems-Onstad, som uttaler seg i VG 11. april, er momsreglene « veldig spesielle, og mye strengere enn folk kan forestille seg ». Det har vi jo fått avdekket.

Snekkeren fra Gol har motvillig godtatt momskravet på nær 7.000 kr og rentetillegg. Men han uttaler at han syns det

er bittert, og for samfunnet er dette egentlig småpenger. Det virker som om det er ... enklere å ta oss små

Mitt spørsmål blir da om finansministeren er enig i at det kan festne seg det inntrykk at samfunnet regulerer og kontrollerer veldig i smått for enkeltmennesker, mens det foregår en sterk deregulering i større områder.

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Det er to sider ved dette. For det første er det slik at når en har det vi kan kalle forholdsvis « firkantede » regler, er en selvsagt nødt til å praktisere regelverket i tråd med intensjonen. Men i mange tilfeller vil dette involvere et skjønn, f.eks. hos skattemyndighetene, og jeg har i mine tidligere svar prøvd å sondre mellom det som er rent privat innsats, og det som involverer større bruk av egne driftsmidler til dette formålet.

Når slike saker får en betydelig medieoppmerksomhet, tror jeg også det har en viss sammenheng med at en har lett for å sette visse sider av saken på spissen, uten at en for så vidt setter det inn i en større sammenheng.

En viktig side ved denne regelen i merverdiavgiftsloven er nettopp å sørge for at det blir en likebehandling av vanlige forbrukere, som ikke vil ha den muligheten som f.eks. en næringsdrivende har til å involvere sitt driftsapparat til rent privat bruk. Derfor har en den type regler i merverdiavgiftsloven. Men, som sagt, vi vil nå gå igjennom regelverket, slik at vi kan få en klargjøring på dette området.