Stortinget - Møte onsdag den 17. april 1996

Dato: 17.04.1996

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 22

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:

Hvordan vurderer statsråden sikkerheten for iranske kvinner med muslimsk bakgrunn som har konvertert til kristendommen og må vende tilbake til Iran?

Statsråd Grete Faremo: Norske utlendingsmyndigheter har til nå hatt få asylsaker til vurdering hvor det ene og alene anføres at de har konvertert til kristendommen. Man ser imidlertid en del saker der asylsøkere har konvertert under oppholdet i Norge.

Asylsakene blir vurdert konkret og individuelt, og en eventuell konvertering vil være en del av vurderingstemaet på linje med andre anførsler.

De kristne er en akseptert religiøs minoritet i Iran med egne kirker og skoler. Ikke-muslimsk misjonering er imidlertid forbudt i Iran, og lovgivningen tillater ikke at en muslim konverterer til en annen religion.

Kvinner som frafaller islam, kan i verste fall risikere livsvarig fengsel dersom domstolen finner beviskravene oppfylt. Fengslede kvinner kan bli akseptert og løslatt dersom de på nytt bekjenner seg til islam.

Saksbehandlingen må bringe alle de konkrete og individuelle forhold fram. Den fare som kan være forbundet med konvertering, viser at norske myndigheter i vurderingen av asylgrunnlaget må ta slike anførsler svært alvorlig.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg takker justisministeren for svaret.

Selv om det er riktig at det finnes kristne menigheter som driver sin virksomhet i full åpenhet i Iran, er det ingen tvil om at det skjer utstrakt forfølgelse av iranske kristne, og overgrep både mot enkeltpersoner og grupper. Dette er bekreftet i mange av Amnesty Internationals rapporter. Også FNs menneskerettighetskommisjon har fremholdt at kristne minoriteter i Iran utsettes for overgrep og drap, senest i en rapport av mars 1995.

Det er ingen tvil om at konvertitter er spesielt utsatt, og kvinner som har konvertert, vil være i stor fare, slik det også fremgår av justisministerens svar. Jeg vil fremholde siste setning i statsrådens svar der hun uttalte:

Den fare som kan være forbundet med konvertering, viser at norske myndigheter i vurderingen av asylgrunnlaget må ta slike anførsler svært alvorlig.

Justisdepartementet har hatt noen slike saker til behandling, og justisministeren har noen slike saker til behandling nå, og jeg vil be om at hun vurderer disse sakene meget alvorlig, slik at vi kan forsikre oss mot at slike overgrep vil skje.

Statsråd Grete Faremo: Jeg kan love representanten Frafjord Johnson og Stortinget for øvrig at disse sakene selvfølgelig vil bli vurdert meget grundig. Jeg har heller intet ønske om å bestride deler av den faktabeskrivelsen eller de rapportene som Frafjord Johnson nevnte. Tvert imot er de svært viktige og verdifulle innspill når vi har bl.a. disse vanskelige sakene til vurdering.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg takker statsråden for svaret og er glad for at hun understreker at dette er noe hun legger betydelig vekt på.

Jeg vil likevel ta frem ett spørsmål, og det er knyttet til vurderingen av konvertering til kristendommen. I en del av de aktuelle sakene - og det gjelder ikke bare med tilknytning til Iran, men også i andre konvertittsaker - har man opplevd en mistenkeliggjøring av den enkeltes konvertering til kristendommen. Jeg kan se at det i enkelte tilfeller kan være snakk om taktiske konverteringer. Men man skal fremholde og man skal ta meget alvorlig det faktum at det for veldig manges del dreier seg om en religiøs omvendelse som innebærer at de ser ingen mulighet for tilbakevendelse til det land de eventuelt sendes tilbake til ved et avslag på sin asylsøknad. Jeg vil derfor be om at justisministeren tar også dette spørsmålet meget alvorlig.

Statsråd Grete Faremo: Igjen følte jeg at representanten Frafjord Johnson trakk fram alle de relevante momentene som vi har til vurdering når enkeltsaker behandles i Justisdepartementet. Hun understreket også det selvfølgelige at det ikke kan gjøres gruppevurderinger i og med at utlendingsloven legger opp til individuell behandling med det det gir den enkelte av rettssikkerhet. Igjen vil jeg bare understreke at dette er forhold som vurderes svært nøye i behandlingen av enkeltsaker.