Terje Riis-Johansen (Sp):
Jeg vil få
stille justisministeren følgende spørsmål:
Vil statsråden sørge for at det totale
Schengen-regelverket, det såkalte « Schengen acquis », som Regjeringa formelt
har godtatt, ifølge sluttkommunikeet fra møtet i Schengens
eksekutivkomité 20. desember 1995, blir gjort kjent for det norske folk?
Statsråd Grete Faremo:
Representanten
Riis-Johansen stilte et tilsvarende spørsmål i spørretimen 20. mars. Jeg
understreket da at det selvsagt er viktig for Regjeringen å informere om
innholdet i Schengen-samarbeidet og hvilke konsekvenser det vil få for Norge
å inngå en samarbeidsavtale med Schengen-landene. Dette vil bli gjort. Jeg
kan for øvrig opplyse at jeg har anmodet Stortingets presidentskap om å få
gi en redegjørelse om forhandlingene så langt, herunder om hovedtrekkene i
de institusjonelle løsningene. Jeg finner imidlertid grunn til å
understreke at forhandlingene på ingen måte er sluttført. Dette har
selvsagt betydning for den informasjon som gis.
Det meste av Schengen-regelverket er
nå oversatt til norsk. Det foreligger bl.a. en foreløpig norsk oversettelse
av Schengen-konvensjonen. En autorisert oversettelse vil være ferdig i
løpet av meget kort tid.
Hele Schengen-regelverket vil selvsagt
bli lagt fram for Stortinget i forbindelse med behandlingen av en
proposisjon om samtykke til ratifikasjon av en samarbeidsavtale mellom Norge
og Schengen-landene.
Terje Riis-Johansen (Sp):
Jeg takker
for svaret.
Når statsråden her kommenterer at jeg
har reist dette spørsmålet tidligere, vil jeg jo si at det svaret som ble
gitt den gangen, selvsagt er noe av årsaken til at jeg tar det opp igjen.
Jeg takker statsråden for at hun sier
at også Schengen-regelverket vil bli lagt fram for Stortinget i forbindelse
med den stortingsproposisjonen som kommer, men jeg har lyst til å si litt om
hvorfor jeg ikke synes det heller er tidsnok. Vi holder på å diskutere
f.eks. SIRENE. Statsråden har sagt at det ikke er noen særlig vesentlig del
av Schengen-samarbeidet. Schengen-sekretariatet har f.eks. opplyst at
hjemmelen for dette datasamarbeidet er et vedtak i eksekutivkomiteen, og at
det således er en viktig del av Schengen acquis og Schengen-avtalen. Siden
den manglende lovreguleringen når det gjelder SIRENE er et tema for en del
av oss i Schengen-debatten, er det klart at det er helt vesentlig for den
debatten som foregår i Norge at man får greie på hva som faktisk har skjedd
i eksekutivkomiteen i forhold til SIRENE. Sånn sett er det ikke
tilfredsstillende at dette kommer opp i forbindelse med proposisjonen om
resultatet av forhandlingene, det burde være en del av den debatten vi har
om Schengen nå.
Statsråd Grete Faremo:
Schengen-samarbeidet er et vanlig mellomstatlig samarbeid, og om Norge blir
med som observatør fra 1. mai, vil det likevel ikke innebære at vi i
observatørperioden deltar i det operative samarbeidet.
Når det gjelder spørsmålet om
lovregulering av vår deltakelse i Schengen Information System, planlegger vi
å legge dette fram for Stortinget som egen sak.
Terje Riis-Johansen (Sp):
Nå drar
statsråden i og for seg inn litt nye ting her i forhold til hva som var
spørsmålet. For det første var det SIRENE og ikke SIS som jeg tok opp i
mitt spørsmål. Jeg må også få lov til å si at når statsråden omtaler
Schengen og mellomstatligheten, regner jeg med at statsråden selvfølgelig er
kjent med hva som skjer i EU nå rundt Schengen-problematikken. Men mitt
poeng er altså at det faktisk foreligger ting gjennom Schengen acquis som er
vesentlig for norsk debatt, og som det er viktig at vi har framme når vi
diskuterer Schengen, så det ikke bare blir - jeg holdt på å si - en
hemmeligstemplet debatt rundt Schengen i Norge. Vi trenger alle fakta på
bordet, og en vesentlig del av fakta rundt Schengen er faktisk det som er
Schengen acquis. Derfor er det veldig viktig at dette kommer på bordet jo
før jo heller, og jeg nevnte ett eksempel i stad. Vi har også andre ting,
f.eks. den såkalte grensevakthåndboka, som klart vil komme til å skape
debatt i Norge, og som trengs å bli offentliggjort og ikke bare være en del
av Schengen acquis som ligger bortgjemt og kanskje heller ikke blir
oversatt. Det trenger vi i den norske debatten om Schengen.
Statsråd Grete Faremo:
SIRENE er
navnet på det nasjonale kontoret som skal håndtere en eventuell norsk
deltakelse i Schengen Information System. Og selv om dette samarbeidet
allerede skjer etter regler som er fullt ut forenlige med norsk
personregisterlovgivning, har vi likevel med den interessen denne saken har,
sett at det er riktig å legge den fram som egen lovsak, hvor vi får fastlagt
i Stortinget hvilke opplysninger norske myndigheter skal kunne registrere om
hvem og til hvilket bruk. Det er opplysninger som skal kontrolleres av det
norske Datatilsynet, og det er et system som jeg tror det er riktig å
understreke at vi vil kunne fastlegge rammene for bruken av fullt ut.
Presidenten: Vi går då tilbake til
spørsmål 5.