Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 17. april 1996

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 34

Kjellbjørg Lunde (SV): « Hvilke avtaler og garantier kan Norge få om at eksport av norsk gasskraft til Sverige og Finland vil erstatte kullkraft? »

Statsråd Jens Stoltenberg: Naturkraft har inngått avtaler om salg av kraft til kjøpere i Sverige og Finland. Disse avtalene kan ikke følges opp dersom det ikke gis tillatelse til å bygge gasskraftverk i Norge. Uten gasskraftverk kan vi selvfølgelig ikke selge gasskraft til våre naboland.

Energi er dyrt. Ingen kjøper mer elektrisk kraft enn det de trenger. Jo mer gasskraft man kan få kjøpt, jo mindre behov har man for å kjøpe andre typer kraft. Siden kullkraft nå er den kraftformen som vokser sterkest i Norden, og har gjort det på hele 1990-tallet, vil gasskraft fortrenge kullkraft. Det vil være tilfellet enten gasskraften produseres i Norge eller i et annet nordisk land.

Den nordiske og nordeuropeiske kraftomsetningen er koblet sammen på den måten at et gasskraftverk i Norge påvirker produksjonen i de andre nordiske landene. Det vil skje både gjennom driften av dagens kraftverk og ved utbygging av ny kapasitet. Gasskraftverk konkurrerer ut kullkraft og kjernekraft. Modellanalyser av dette systemet, som er utført for Naturkraft, gir som resultat at en innføring av gasskraft på det nordiske kraftmarkedet gir en reduksjon i de totale nordiske CO2-utslippene sammenlignet med en situasjon uten gasskraft. De norske utslippene går selvfølgelig opp, men dette mer enn oppveies av en nedgang i våre naboland. Deres beregninger viser en reduksjon på om lag 2 mill. tonn av å bygge de to gasskraftverkene i Norge. I tillegg kommer miljøgevinsten av at gasskraft ikke inneholder noe svovel, mens kullkraft gjør det, og vesentlig mindre nitrogenutslipp og fullstendig fjerning av utslippene av partikler. Nitrogen og svovel bidrar som kjent til bl.a. sur nedbør i Norge. Jeg mener at denne anlysemodellen bygger på rimelige forutsetninger om driften av det nordiske systemet, og at det må være trygt å konkludere med nettoreduksjoner i det totale CO2-utslippet. Poenget er ikke at kullkraftverk bygges ned, men at de brukes mindre enn de ville ha blitt om det ikke bygges gasskraftverk. Utslippene blir mindre med gasskraftverk enn de blir uten gasskraftverk.

De svenske sosialdemokratene vedtok på sin partikongress i mars å starte avviklingen av kjernekraften. Samtidig uttalte den svenske energiministeren at Sverige er interessert i å kjøpe både norsk gass og norsk gasskraft. Min finske kollega og jeg har lagt fram en felles erklæring der det bl.a. heter at eksport av norsk gass eller gasskraft vil erstatte andre fossile brensler og begrense utslippene av klimagassen CO2.

Dersom vi sier nei til salg av gasskraft til våre naboland, kan vi ikke regne med at de reduserer sitt forbruk av elektrisitet. Vi må regne med at de dekker dette kraftbehovet på en annen måte, med andre former for kraft enn gasskraft. Og siden kullkraft er den viktigste kilden til å dekke veksten i energiforbruket i Norden i dag, må vi regne med at uten gasskraft vil kull være det alternativet som er nærmest dersom man ikke selger gasskraft til våre naboland.

Kjellbjørg Lunde (SV): Eg får takke for svaret, sjølv om det absolutt ikkje var svar på spørsmålet. Mi utfordring til statsråden var at han skulle fortelje kva slags avtalar og garantiar ein kan få når det blir forsøkt selt argument om at eksport av gassbasert kraft skal erstatte kolkraft og dermed totalt redusere CO2-utsleppet.

Det finst ikkje nokon slik avtale. Derimot seier statsråden no at Naturkraft har lova å levere kraft før det er klart at det er høve til å bygge dei gasskraftverka som etter statsråden sitt syn krevst for å selje denne gasskraftbaserte energien.

Mitt poeng er at dette er eit politisk salsargument. Dei påstandane som her blir tekne opp att om at vi skal få redusert det totale utsleppet av CO2, er ikkje realistiske når det gjeld konkrete avtalar. Så eg vil igjen utfordre statsråden til å kome fram med dei konkrete avtalane som sikrar dette politiske salsargumentet.

Statsråd Jens Stoltenberg: Det er ikke noe politisk salgsargument, det er en absolutt realitet at dersom en får gasskraft inn i det nordiske systemet, er det mindre behov for kullkraft. Det er helt åpenbart. For meg er det bare sunn fornuft at ingen kjøper mer kraft enn det de trenger. Hvis de får dekket en større del av kraftforbruket sitt med gasskraft, har de mindre behov for kullkraft. Det syns jeg er ganske åpenbart. Det er altså sunn fornuft. I tillegg kan man gå til ekspertene og be dem regne på det, og når ekspertene regner på det med modellene sine, kommer de til at det blir 2 mill. tonn mindre CO2-utslipp i Norden av å fase inn gasskraft enn hvis vi sier nei til gasskraft. Og det tredje poenget er at myndighetene i Finland sier det i den erklæringen vi har lagt fram sammen, og svenskene sier at det blir lettere å avvikle kjernekraften og unngå kull istedenfor kjernekraft hvis de får gasskraft. Det er tre gode argumenter.

I tillegg kommer følgende fundamentale problemstilling: Hvis vi sier nei til å selge dem gasskraft, hva skjer da? Jo, det som kommer til å skje, er ikke at de bygger vindmøller, men at de satser, slik de har gjort de siste årene, på mer kullkraft. Så det blir mer forurensning med SVs politikk og mindre med Arbeiderpartiets politikk. Det bør være et problem for SV.

Presidenten: Presidenten vedgår at det er vanskeleg i store politiske saker med trange tidsrammer, men det er altså 1 minutt som er ramma.

Kjellbjørg Lunde (SV): Mitt poeng er at politiske intensjonserklæringar hjelper lite når det gjeld å få redusert CO2-utsleppa dersom vi ikkje har politiske verkemiddel og den styringa som krevst, og får fram dei alternative energikjeldene som er nødvendige for at vi skal nå dei målsettingane som vi iallfall før hadde.

Tidlegare i dag svara statsministeren nei på spørsmålet om ho var villig til å gå i bresjen for å få bindande regionale målsettingar på CO2-sida, og no driv statsråden her og stadfester igjen at desse intensjonserklæringane som han kjem med, òg saman med nordiske kollegaer, i den marknaden vi no ser, i realiteten ikkje kjem til å få den effekten at vi kan få sikra reduksjonen av CO2-utsleppet. Det er det som er realiteten. Eg vil igjen utfordre statsråden til å svare litt meir seriøst når det gjeld dette avtaleverket.

Statsråd Jens Stoltenberg: For det første har vi salgsavtalene. For det andre har vi de erklæringene jeg har vist til. Men det viktigste er verken avtalene eller erklæringene. Det viktigste er de økonomiske realitetene, nemlig at hvis en får gasskraft inn i det nordiske systemet, har en noe som kan konkurrere med kullkraft, og da blir det mindre kullkraft. Det er åpenbart for alle som driver med energimarkedet i Norden, at dersom vi får et alternativ på beina, kan vi i årene som kommer, unngå det som har skjedd på 1990-tallet, nemlig at to tredjedeler av det voksende el-forbruket i Norden er dekket med kullkraft. Og det er planlagt nye kullkraftverk. Alternativet er gasskraftverk. Så jeg gjentar: SVs politikk fører til mer forurensning, større miljøproblemer, og i valget mellom å ta hensyn til SVs miljøpolitikk og miljøet, må vi velge å ta hensyn til miljøet.

: