Eilef A Meland (SV):
Jeg vil stille
følgende spørsmål til nærings- og energiministeren:
Hvilke forutsetninger må innfris for
at de to gasskraftverkene Naturkraft AS har søkt konsesjon for, skal være
henholdsvis bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Etter
departementets vurdering vil rammene som er lagt for Naturkrafts virksomhet,
sikre at det er samsvar mellom selskapets bedriftsøkonomiske lønnsomhet og
kravene til samfunnsøkonomisk lønnsomhet av gasskraftverkene. Rammene er i
samsvar med de rammene for bruk av gass i Norge som ble presentert i
St.meld.nr.44 (1994-1995), om Norge som gassnasjon - bruk av naturgass i
Norge.
Det er Naturkrafts ansvar å vurdere
den bedriftsøkonomiske lønnsomheten av gasskraftverkene og å gjennomføre
kommersielle forhandlinger om kjøp av gass og salg av kraft. Selskapet vil
bare foreta investeringer i et gasskraftverk dersom det gir
tilfredsstillende lønnsomhet for prosjektet og for eierne. Det er
myndighetenes ansvar å vurdere den samfunnsøkonomiske lønnsomheten.
De fleste av oljeselskapene som står
bak salget av gass til Naturkraft, deltar ikke i kraftverksprosjektene.
Slike selskaper vil ikke godta en gasspris som er lavere enn markedsprisen
på gass. Kraften vil selges på kommersielle vilkår i det nordiske
kraftmarkedet.
Det har i debatten om gasskraft vært
trukket fram at oljeselskapene på norsk sokkel kan oppnå skattemessige
fordeler ved å investere på land fordi rentekostnadene ved disse
investeringene delvis kan trekkes fra mot sokkelinntekten. En slik
avgrensning mellom sokkelbeskatningen og fastlandsbeskatningen er imidlertid
en generell problemstilling som gjelder alle investeringer oljeselskaper
gjør på land. Det gjelder f.eks. alle Hydros fastlandsinvesteringer. Dette
er derfor ikke et spesielt forhold knyttet til investeringene i et
gasskraftverk. Skattemyndighetene har derfor også laget regler for å
håndtere dette, og det er laget regler knyttet både til egenkapitalkrav i
oljeselskapene og til at renteutgiftene skal henføres dit hvor overskuddene
er skapt.
På eiersiden i Naturkraft deltar også
Statkraft ved siden av Hydro og Statoil. Statkraft deltar ikke i
petroleumsvirksomheten og har ingen mulighet til skattemessige motiver for å
investere i et gasskraftprosjekt på land. Gasskraftverkene er
konkurranseutsatte bedrifter hvor lønnsomheten vurderes like nøye som i
andre bedrifter.
På denne bakgrunn er det lagt til
rette for et best mulig samsvar mellom Naturkrafts vurderinger av økonomien
i gasskraftverkene og den samfunnsøkonomiske verdien slike anlegg har for
det norske samfunnet.
Innenlandsk bruk av naturgass er i dag
fritatt for CO2-avgift. Det betyr at dersom et gasskraftverk skal
likebehandles med annen innenlandsk bruk av gass, skal det ikke ilegges
CO2-avgift. Dette er dagens regelverk.
I Danmark er kraftverkene ikke pålagt
CO2-avgift. Innføring av CO2-avgift på norsk gasskraft uten tilsvarende
avgifter i våre naboland vil bidra til at kullkraft relativt sett blir
billigere, og dermed utkonkurrerer gasskraft. Det vil igjen føre til økt
import av kullkraft fra Danmark og andre nordiske land. Dermed vil
CO2-utslippene i Norden gå opp.
Konsekvensen av ensidige norske
miljøavgifter på gasskraft vil dermed være mer forurensning. Det kan umulig
være hensikten med miljøavgifter.
Naturkraft A/S må selv vurdere den
kommersielle risikoen knyttet til mulige framtidige miljøavgifter, f.eks. i
forbindelse med en harmonisering av avgiftene i Norden eller Europa.
Avgiftsspørsmålene vil bli drøftet på bakgrunn av innstillingen fra Grønn
skattekommisjon.
Eilef A. Meland (SV):
Jeg takker
statsråden for et fyldig svar.
I økonomiske kalkyler er det allment
slik at de innlagte forutsetninger er avgjørende for sluttresultatet, i
dette tilfellet lønnsomhetsberegningene. Hvis vi ser på St.meld.nr.44 om
Norge som gassnasjon, er det oppstilt lønnsomhet som et vilkår for å gi
konsesjon. Men det er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomhet som er kriteriet,
det er bedriftsøkonomisk lønnsomhet eller foretaksøkonomisk lønnsomhet, som
det kalles. Dette bekreftes nå av statsråden, idet han sier man antar, man
forutsetter at det er sammenfallende tall for bedriftsøkonomisk og
samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Da vil jeg utfordre sosialøkonom Stoltenberg,
idet han ser helt bort fra at man skal si ja til en investering som har
eksterne effekter på miljøet, og første oppfølgingsspørsmål er derfor:
Hvordan kan statsråden forsvare et prosjekt som ikke er lønnsomt, hvis
miljøkostnadene skal betales av gasskraftverkene?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Bare for å
unngå enhver misforståelse: Et gasskraftverk må selvfølgelig være både
privatøkonomisk eller foretaksøkonomisk lønnsomt og samfunnsøkonomisk
lønnsomt. Men la meg dessuten si at ethvert investeringsprosjekt er
beheftet med usikkerhet, så den lønnsomheten vi snakker om, er lønnsomheten
i forhold til de antakelser og de forutsetninger som legges inn i
prosjektet. Det som er samfunnets og myndighetenes oppgave, er å sørge for
at ikke skattesystemet eller andre rammebetingelser gjør at det foregår en
skjult subsidiering av bedrifter, som f.eks. et gasskraftverk, og at det da
fremstår som bedriftsøkonomisk lønnsomt uten å være samfunnsøkonomisk
lønnsomt.
En av de problemstillingene er nettopp
det representanten Meland tar opp, nemlig de såkalte eksterne effektene,
eller miljøeffektene, av gasskraftverket. Der er nettopp problemstillingen
den at gasskraftverket fører til mindre utslipp. Så hvis man virkelig
skulle håndtere det, er det ikke avgifter, men helt andre ting man skulle
tenke på. Så langt har ikke jeg tenkt å gå, slik at vi nøyer oss med å si
at problemet er at vi ønsker avgifter, men da må det også være det på kull,
vi kan ikke bare ha avgifter på gass.
Eilef A Meland (SV):
Jeg takker
statsråden. Det var et svakt svar - faglig og politisk. Her prøver man å
få en debatt om avviket mellom bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk
lønnsomhet, og så skyver man hele ansvaret over på danske kullkraftverk!
Spørsmålet lød: Hvordan kan statsråden si ja til et prosjekt som ikke kan
bære miljøkostnadene? Det var spørsmålet.
Det andre oppfølgingsspørsmålet
gjelder virkningene av skattesystemet. Det er 50 % forskjell i
marginalskatt mellom fastlandsbedrifter og de som inngår i
petroleumsvirksomheten, og forskerne ved Stiftelsen for samfunns- og
næringslivsforskning har stilt spørsmål ved noe som er helt fundamentalt,
nemlig at ulønnsomme investeringer før skatt kan bli lønnsomme etter skatt.
Gasskraftverkene som det nå søkes konsesjon for, kan bli ulønnsomme før
skatt dersom Naturkraft må betale markedspris for gassen. Spørsmål nr. 2
blir da: Hvilke kommentarer har statsråden til denne rapporten?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Naturkraft
betaler markedspris for gassen. Det er forhandlet fram med selgere som
f.eks. Norske Shell og andre kommersielle oljeselskaper som ikke har noen
interesse i gasskraftverket. Så den framfallende markedsprisen er
markedsprisen. Det er det ene.
Det andre er dette med avgiftene. Det
er mulig at det jeg forsøkte å si, var for avansert for Meland, men det jeg
altså forsøkte å få fram, var at hvis en ut fra en miljøpolitisk begrunnelse
skal innføre CO2-avgifter i Norge når en vet at det er et åpent elmarked og
at kullkraften flyter fritt inn i Norge, og så skal innføre avgift på det
mest miljøvennlige fossile brenselet, gass, og ha null avgift på kull, da
bidrar en til mer forurensning! Igjen er vi altså der at SVs politikk fører
til større miljøproblemer, fordi det SV vil leve med, er fri flyt av
kullkraft uten avgift, og så vil de innføre avgift på gasskraft. Det er
omtrent like dumt som om vi i alkoholpolitikken skulle innføre avgiftsfritak
for brennevin og ha avgifter på svakvin. Vi er nødt til å ha avgifter på
begge deler dersom det skal fungere. Da er vi kraftige tilhengere av avgift
på gasskraft - men det må være avgift på kullkraft også!