Ingvald Godal (H): Eg vil gjerne få stille fylgjande spørsmål til forsvarsministeren:

Hendingane i det siste syner at den fredsbevarande effekten av FN-styrkane i Sør-Libanon er heilt illusorisk.

Vil statsråden ta initiativ for å avslutte dette norske engasjementet når den akutte krisa er over?

Statsråd Jørgen Kosmo: Israels militæraksjoner i Sør-Libanon gir grunn til alvorlig bekymring. De internasjonale samfunn - også Norge - har protestert over landets handlemåte i Sør-Libanon. Dette til tross, Israel har et legitimt sikkerhetsbehov, men dette kan ikke oppnås utelukkende med militære midler. Derfor må begge parter i denne konflikten besinne seg.

Representanten Ingvald Godal påstår i sitt spørsmål at effekten av UNIFIL er helt illusorisk. Dette er etter min mening å sette hele problemstillingen på hodet. FN verken kan eller vil kunne stanse denne type massive militære angrep fra partene i området. Som en tradisjonell fredsbevarende operasjon har UNIFIL verken mandat eller utstyr til dette. Våpenmakt skal bare brukes i selvforsvar. Det har derfor aldri vært en oppgave for UNIFIL å stanse denne type militære operasjoner. En fredsbevarende operasjon som UNIFIL er tuftet på FN-paktens kapittel VI om fredelig bileggelse av konflikter. For å kunne fungere etter hensikten er man helt og holdent avhengig av at partene samarbeider for å løse de uoverensstemmelser som måtte oppstå. Hovedhensikten bak utplasseringen av en fredsbevarende operasjon er å bidra til å stabilisere en potensielt farlig militær situasjon, for dermed å gi partene mulighet til å løse den underliggende konflikten på et politisk nivå.

Det kan ikke være tvil om at FN gjennom sitt militære nærvær i Sør-Libanon over tid har bidratt til å dempe partenes kampiver. I tillegg til dette skal man ikke undervurdere den betydelige innsats som FN-styrken har gjort i forhold til sivilbefolkningen i området.

Det er i disse dager viktigere enn noensinne å få fredsprosessen på sporet igjen. Også situasjonen i Sør-Libanon må finne sin endelige løsning innenfor en helhetlig ramme. I denne sammenheng er muligheten for en dialog mellom Israel og Syria av stor betydning. Dersom det lykkes å finne fram til en forhandlingsløsning mellom disse to landene, vil mulighetene være gode for at dette vil ha en positiv effekt på situasjonen i Sør-Libanon. En avtale mellom Israel og Syria vil kunne gi israelerne den sikkerhetsgaranti de trenger.

Ved å avvikle det norske UNIFIL-engasjementet ville vi stå i fare for å sende et meget uheldig signal til partene.

Vårt militære engasjement i Midtøsten er som kjent allerede blitt noe redusert. I mai i år vil vi fullføre tilbaketrekningen av det norske verkstedkompaniet. Denne reduksjonen er i tråd med FNs eget ønske om en mer strømlinjeformet og rasjonell organisering av de fredsbevarende styrkene.

Jeg vil enda en gang understreke viktigheten av å opprettholde et FN-nærvær i Sør-Libanon. Til tross for den tragiske hendelsen i den fijianske FN-leiren, er det etter min mening hevet over tvil at FN gjør en meget god innsats i området. Man må likevel ikke tillegge FN-styrkene oppgaver den verken har mandat eller mulighet til å gjennomføre. Dagens problemer må løses på et politisk nivå. FNs rolle består først og fremst i å tilrettelegge for at en forhandlingsløsning kan nås. Jeg vil derfor på det nåværende tidspunkt ikke ta noe initiativ i retning av å avvikle vårt militære engasjement i UNIFIL.

Ingvald Godal (H): Internasjonalt fredsarbeid er viktig. Men om ein skal drive fredsbevaring, må det vera ein fred å bevara. Som statsråden seier i sitt svar, er ein heilt avhengig av at partane samarbeider for å løyse dei konfliktane som måtte oppstå. Poenget her er at det er ingen vilje til å samarbeide, og me ser at dei gong etter gong slåst akkurat så mykje som dei vil. Denne gongen har det gått verre enn nokon gong. Ser me på mandatet i området, kunne ein tru at det nettopp er utforma med tanke på at dei skal kunna slåst når det måtte passe dei, ettersom ein her ikkje har ei samanhengande sone som skil partane, slik ein har på Golan. Eg meiner at anten må ein få eit skikkeleg mandat der eller ein må gjera som i Bosnia, at ein trekkjer seg ut, anten for godt eller får inn ein styrke med eit mandat og ei samansetjing som kan gjera ein brukbar jobb. Å halde fram som no berre øydelegg FN sin autoritet enda meir, det tryggjer slett ikkje freden. Det verkar meiningslaust på dei som er der, og det er eit kolossalt pengesløseri.

Statsråd Jørgen Kosmo: En mer generell debatt om FNs rolle i Midtøsten får vi komme tilbake til på et senere tidspunkt. Jeg vil bare minne om, og jeg er overbevist om at UNIFILs tilstedeværelse nettopp har vært med på å legge grunnlaget for at det bl.a. er mulig å føre en dialog mellom Israel og Syria om hvordan de framtidige politiske problemer skal løses. Det tror jeg er helt avgjørende for at prosessen skal komme på skinnene igjen.

Ingvald Godal (H): Eg merka meg at statsråden no har ei anna holdning til dette, enn i fjor sommar, at han no ikkje vil trekkje ut styrkane, og det er greitt. Eg tar det til etterretning, og kan for så vidt òg vera med på det dersom styrken kan få eit mandat som gjer at den har ei rimeleg moglegheit til å fylle ein fornuftig funksjon, t.d. ved at ein tvers gjennom Sør-Libanon etablerer eit tett belte, slik det er på Golan, og slik at FN kan passe på at ingen av partane kan krysse dette beltet for så å setje i gang strid. I dag er det jo slik at ein i vest har eit belte som FN passar på, og ein har ei norsk øy midt inne i eit israelsk-kontrollert område, og på sidene av dette kan partane slåst akkurat så mykje som dei vil. Vil statsråden medverke når denne aktuelle krisa er over, til at iallfall FN-styrken kan få eit fornuftig mandat?

Statsråd Jørgen Kosmo: Vi deltar fortløpende i en debatt om hvordan FN innenfor det mandat og de muligheter FN har for å løse et oppdrag, skal søke å tilpasse både bemanning og struktur på en slik måte at man kan legge forholdene enda bedre til rette for fredelig sameksistens og forsøk på politisk løsning på konfliktene. Vi får jo se hvordan prosessen mellom Israel og Syria nå forløper. Hvis vi kommer fram til prinsipielle avtaler mellom disse to partene, vil det være mulig også i framtiden å se på en annen organisering av UNIFIL, men det må vi da komme tilbake til.

Presidenten: Spørsmålene 26 og 27 er allerede besvart.