Erik Solheim (SV):
Jeg skal få stille
følgende spørsmål til utenriksministeren:
Israels regjering har vedtatt at det i
løpet av to uker skal settes i gang utbygging av nye jødiske bosetninger i
Øst-Jerusalem. Dette vedtaket er et ledd i Israels okkupasjonspolitikk, og
vil utvilsomt føre til økt spenning i hele regionen.
Vil Norge arbeide for å bringe saken
inn for FNs sikkerhetsråd eller ta andre initiativer for å protestere mot
Netanyahus konfrontasjonspolitikk?
Utenriksminister Bjørn Tore Godal:
Regjeringen ser med stor uro på den israelske regjerings beslutning om å
opprette en ny bosetting i Øst-Jerusalem. Slik bosetting er ikke hjemlet i
Oslo-avtalen og er snarere i strid med avtalens ånd.
Nye bosettinger skaper et dårlig
forhandlingsklima nå når forhandlingene om bl.a. de eksisterende
bosettingene og Jerusalems status skal gjenopptas. Partene bør selvsagt
avstå fra å foreta handlinger som vil kunne legge føringer på det endelige
forhandlingsutfallet. Dette har vi gjentatte ganger gjort helt klart
overfor den israelske utenriksminister og Israels ambassadør.
Saken er nå satt på dagsordenen i FNs
sikkerhetsråd og vil etter planen bli behandlet i åpent, formelt møte i
Sikkerhetsrådet seinere i dag. Norge vil delta i debatten og oppfordre den
israelske regjeringen til å revurdere utbyggingsvedtaket. Vi følger saken
nøye og vil også fortsette å ta den opp i kontakter med israelske
myndigheter.
Bjørg Galtung Hope hadde her teke over
presidentplassen.
Erik Solheim (SV):
Norges viktige
rolle i fredsprosessen, den såkalte Oslo-prosessen, var først og fremst
basert på at man la forholdene til rette mellom to parter som hadde en ekte
interesse av å få fred, den israelske regjering under Rabin og Peres på den
ene siden og PLO under Arafat på den annen side. I det øyeblikk man står i
en situasjon hvor den israelske regjering ikke lenger ønsker fred, er det
klart at spørsmålet om hva verdenssamfunnet og Norge kan gjøre, må stilles
på en helt ny måte.
Dersom den israelske regjeringen går
videre med Har Homa-prosjektet, som er det mest groteske utslag av en ren
okkupasjonspolitikk hvor man forsøker så å si å inngjerde Øst-Jerusalem, må
vi stille spørsmålet: Hva gjør vi overfor en regjering som ikke reelt ønsker
fred? Og mine spørsmål til utenriksministeren blir da: Kan vi på noen måte
presse USA, få USA på banen? USA er veldet eneste land som kan presse
Israel. Og for det andre: Dersom Netanyahu går videre etter denne linjen,
er ikke tida da inne til at verdenssamfunnet må vurdere tøffere metoder,
f.eks. sanksjoner overfor Israel?
Utenriksminister Bjørn Tore Godal:
Den
amerikanske president Clinton har uttalt seg om den helt aktuelle
situasjonen i noenlunde tilsvarende vendinger som det som ligger i mitt svar
til representanten Solheim i dag. Det er derfor riktig å konstatere at det
foreligger et bredt internasjonalt press i den helt aktuelle situasjonen, og
vi må håpe at det gir resultater. Jeg tror at møtet i Sikkerhetsrådet i dag
også vil virke i samme retning.
Det er heldigvis ikke noe grunnlag for
å si at den sittende israelske regjering ikke ønsker fred. Skulle vi komme
i en slik situasjon, måtte alle kortene stokkes om og utdeles på nytt, og
derfor blir det en hypotetisk situasjon. Vårt viktigste bidrag er nå å
bidra til å sørge for at partene avstår fra handlinger i denne situasjon,
særlig Israel, som kan vanskeliggjøre de sluttstatusforhandlingene som nå er
i ferd med å bli opptatt, og som i seg selv er et bevis på at partene ønsker
en fredsavtale som bringes fram til en avslutning.
Erik Solheim (SV):
Det er for så vidt
riktig at Clinton har kommet med en forsiktig kritikk av israelerne, men jeg
vil nok si til Bjørn Tore Godals fordel at hans svar her i dag er om mulig
klarere enn Clintons kritikk av israelerne. Men - for ikke å spøke med
dette - hvis man går videre med noe så alvorlig som utbyggingen av en
gigantisk ny bosetting mellom Jerusalem og Betlehem midt i fredsprosessen,
og på et kritisk tidspunkt i fredsprosessen, så er det ikke mulig å si at
dette er en regjering med en ekte og genuin vilje til fred. Det når et
punkt hvor det ikke lenger er mulig for verdenssamfunnet å be palestinerne
om å holde seg i ro hvis israelerne turer fram på den måten. Og igjen blir
spørsmålet: Dersom man setter i gang denne byggingen i løpet av en uke eller
to, hva vil da verdenssamfunnet og Norge gjøre for å reagere så skarpt og
tydelig på dette at det høres også i regjeringskontorene i Tel Aviv?
Utenriksminister Bjørn Tore Godal:
Det
er antakelig klokt i Stortinget å innkassere alle komplimenter, uansett
utgangspunktet for komplimenten. - Vi legger stor vekt på at den amerikanske
president og det amerikanske utenriksdepartementet kan fortsette å spille en
pådriverrolle når det gjelder å få viktige elementer i den fortsatte
fredsavtalen på plass. Det er med respekt å melde viktigere enn hva mange
andre gjør i denne prosessen, i lys av USAs politiske og økonomiske tyngde.
Men jeg har lært en ting til, av Trygve Bratteli, som ble spurt av en
nyutnevnt statsråd: Har du noe råd i anledning min nye posisjon? Trygve
Bratteli sa: Svar aldri på hypotetiske spørsmål. Jeg har prøvd å holde meg
til det, og jeg tror det er en god retningslinje hvis en skal få partene inn
på et spor som gir resultater, framfor å krisemaksimere før situasjonen er
slik.