Hallgrim Berg (H):

Mange menneske er urolege over moglege samanhengar mellom elektronisk stråling og utbreidde helseproblem som til dømes allergiar, astma, epilepsi og kreft. Sider ved dette er omtalt i NOU 1995:20 Elektromagnetiske felt og helse.

Meiner statsråden at dagens opplysningsnivå er godt nok til å førebyggja etter føre var-prinsippet, og er innsatsen på forskingssida tilstrekkeleg til å klarleggja tvil og fakta omkring desse sterkt aukande problema?

Statsråd Gudmund Hernes: Representanten Hallgrim Berg stiller to spørsmål, for det første om jeg mener at dagens opplysningsnivå er godt nok til å forebygge eventuelle helseskader som følge av eksponering for elektromagnetiske felt etter føre var-prinsippet, og for det andre om innsatsen på forskningssiden er tilstrekkelig til å klarlegge tvil og fakta omkring det problemet at et økende antall mennesker er urolige over sammenhengen mellom eksponering for elektromagnetiske felt og ulike helseproblemer. Representanten Berg nevner som eksempler allergier, astma, epilepsi og kreft.

Til det første spørsmålet vil jeg svare et klart nei. Dette kom også fram under høringsrunden til NOU 1995:20 « Elektromagnetiske felt og helse. Forslag til forvaltningsstrategi ». Selv om denne utredningen, som er distribuert i flerfoldige tusen eksemplarer, i seg selv synes å ha bidratt til å høyne kunnskapsnivået i befolkningen, er det generelle opplysningsbehovet ikke dekket godt nok. Folk er fortsatt usikre og urolige når det gjelder spørsmål som knytter seg til elektromagnetiske felt og mulig helseskade, og vet ikke hvem de skal tro på, og hva de skal tro av den ulikeartede informasjonen de blir presentert for.

En undersøkelse gjennomført ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo viser at bekymring for elektromagnetiske felt og for radioaktiv stråling ligger på topp blant miljøfaktorer. Mitt departement har derfor som en vesentlig del av oppfølgingen av NOU 1995:20 under arbeid et nasjonalt informasjonsopplegg for å bøte på denne forsømmelsen. Nå er det ikke slik at det ikke finnes informasjon overhodet. Både myndighetene og elbransjen selv har med jevne mellomrom utarbeidet informasjonsmateriell og brosjyrer som er tilgjengelige for dem som måtte ønske det. Jeg kan nevne at Energiforsyningens Fellesorganisasjon - EnFo - nå planlegger en brosjyre til erstatning for brosjyren « Kraft og helse », og at Statnett i 1995 gav ut brosjyren « Er kraftledninger helsefarlige? ». Den siste brosjyren bygger bl.a. på NOU 1995:20. Den viktigste siden ved økt opplysning er antakelig ellers å sikre at kraftselskapene, kommunenes organer og andre aktører har et tilstrekkelig opplysningsnivå til å drive hensiktsmessig forebyggende arbeid etter føre var-prinsippet.

Til det andre spørsmålet vil jeg svare et både - og. På dette området som på andre vil det være ulike meninger om det er tilstrekkelig forskningsinnsats. Her i Norge forskes det antakelig isolert sett ikke tilstrekkelig til å få klarlagt all tvil og alle fakta om sammenhenger mellom elektromagnetiske felt og mulige helseskader. Men legges den norske forskningen til den internasjonale forskningsaktiviteten, er den totale innsatsen ganske formidabel. Myndighetene i mange land og betydningsfulle internasjonale organisasjoner har elektromagnetiske felt og helse på sine programmer.

Hallgrim Berg (H): Eg vil takka statsråden for svaret. Han og eg ser ut til å vera einige om at det har vore gjort for lite på dette området både når det gjeld informasjon og praktiske tiltak for å bøta på problema.

Eg viser òg til eit veldig hyggeleg og godt brev eg fekk frå han som statsråd den 21. august 1996, der det ut frå formuleringa var grunn til å venta at det skulle satsast meir på forsking på dette området. Men etter det mine heimelspersonar fortel, er det grunn til å vera skuffa, for det har ikkje gjeve konkrete utslag på budsjettet for i år.

I mellomtida får me stadig opplysningar om at bygdelag, grendelag, bydelar og folk blir plaga, og at helseskadar kjem av stråling. I Sverige er no annakvart barn plaga med allergi eller eloverfølsemd. Dagbladet har hatt kraftige artiklar om dette i det siste. Eg vil spørja statsråden om me på bakgrunn av den NOU-en han arbeider med, kan venta oss ein handlingsplan på dette området, og når den eventuelt kjem og blir sett i verk.

Statsråd Gudmund Hernes: Som nevnt i mitt første svar, har representanten Berg to spørsmål.

Når det gjelder det ene, har vi underveis om ikke en nasjonal handlingsplan, så i hvert fall et nasjonalt informasjonsopplegg for å gi folk bedre informasjon om hva sammenhengene kan være mellom elektrisitetsnett og helseplager.

Når det gjelder forskning, er det for det første en rekke internasjonale organisasjoner som har store programmer. Verdens Helseorganisasjon har ett, EU har også under vurdering et tilsvarende prosjekt under det femte rammeprogram, og det finnes nye og store undersøkelser både fra Finland og USA. I Norge har kreftforskeren Tore Tynes nylig tatt doktorgraden på en studie av mulige sammenhenger mellom elektromagnetiske felt og kreft hos barn.

La meg også si at samtlige av disse undersøkelsene peker sterkt i retning av at det er lite sannsynlig at det er noen slik sammenheng. Jeg kan også nevne at Norges forskningsråd har midler som er avsatt til prosjekter innenfor dette feltet.

Hallgrim Berg (H): Stortinget har aldri gått breitt inn i desse vanskelege problemstillingane. Me veit ein god del om dette. Det er skrive 1.500 artiklar om temaet hittil, men svært lite blir gjort fordi styresmaktene gjerne brukar argumentet om at det ikkje går an å påvisa eksakt at det er samanheng mellom stråling og folkehelse. Men eg synest det er opplyftande at me kanskje kan koma i gang med dette smått om senn også her i landet.

Kraftleidningar er berre ein del av problema. Det hjelper lite om ein får erstatning for å flytta vekk frå eit område under ei kraftleidning viss huset, om ein flyttar 300 meter, er stappfullt av forskjellig elektrisk apparatur, kablar og andre ting som gjer at ein likevel blir utsett for plager. Så eg håpar at statsråden kan stadfesta at han vil samarbeida med alle dei som føler dette på kroppen, bl.a. Foreningen for El-overfølsomme, som sit inne med stor kunnskap om korleis me reint praktisk kan gjera mykje i heimane for å bøta på eit veksande helseproblem.

Statsråd Gudmund Hernes: For det første er det altså etablert et samarbeid mellom mange av aktørene her, og i tilknytning til det siste spørsmålet vil jeg også siat vi har finansiert et forprosjekt ved SINTEF om norsk deltakelse i prosjektet om eloverfølsomhet og friske - altså hva det er som skiller disse gruppene fra hverandre. Helsetilsynet har også her et arbeid underveis for å se på hvilke tilbud som eventuelt kan komme.

Men la meg også si at før en iverksetter store og drastiske tiltak, er det viktig å fastslå om det er slike sammenhenger, og det arbeidet forsøker vi å få underveis både ved hjelp av de rapporter som foreligger internasjonalt, og ved hjelp av de undersøkelser vi igangsetter nasjonalt. Jeg kan nevne at Forskningsrådet har et budsjett på dette feltet på i overkant av 2 mill. kr, og her er det flere delprosjekter som vil gi oss bedre kunnskap for innsatsen.