Bjørn Hernæs (H):
Jeg vil gjerne på
vegne av representanten Kristin Krohn Devold få lov til å stille følgende
spørsmål til justisministeren:
I
B.innst.S.nr.4
(1997-1998) uttaler en samlet justiskomite at narkotikaforebyggende
organisasjoner må sikres bidrag blant annet fra Rusmiddeldirektoratet, og
videre merker komiteen seg spesielt det arbeidet Narkotikapolitiforeningen
gjør for å forebygge narkotika.
Vil statsråden sikre at
Narkotikapolitiforeningen og andre narkotikaforebyggende organisasjoner får
statlig medvirkning og støtte til drift av virksomheten?
Statsråd Aud-Inger Aure:
Justisdepartementet er opptatt av narkotikaforebyggende tiltak.
Forebyggende tiltak er en viktig del av den totale narkotikabekjempelse og
er for øvrig et flerdepartementalt ansvar. Departementene samarbeider nært
for å komme fram til de tiltak som kan gi den beste effekt. I den
forbindelse må det foretas prioriteringer. En viktig del av den innsats som
gjøres i samfunnet for å forebygge narkotikamisbruk, utføres av frivillige
organisasjoner og foreninger. Den helhjertede innsats - og mangfoldet -
ofte utført uten økonomisk vederlag, er meget betydningsfull.
Norsk Narkotikapolitiforenings
aktiviteter er kjent og respektert. Jeg mener at det er prisverdig at
polititjenestemenn benytter sin fritid til å engasjere seg mot dette
alvorlige samfunnsproblem.
Departementet har oppfattet det slik
at utdanningskonferansen for medlemmene er foreningens viktigste tiltak.
Med i underkant av 1.500 medlemmer fordelt over hele landet er det
forståelig at en konferanse over tre dager vil være kostnadskrevende.
Justisdepartementet har siden 1993
årlig gitt økonomisk støtte til foreningens utdanningskonferanse. Årets
konferanse, som er planlagt avviklet i løpet av høsten, har også mottatt
støtte. Vi har valgt å øremerke disse midlene til utgifter til forelesere.
Hvert år mottas en rekke søknader om
støtte fra organisasjoner og foreninger som har eller ønsker å iverksette
narkotikaforebyggende tiltak. De tiltak som støttes av departementet, skal
oppfylle visse kriterier. Det må vises til en viss historikk og resultater,
dessuten bør godkjent regnskap for siste driftsår vedlegges. Jeg vil til
slutt poengtere at det ikke primært er Justisdepartementet som besitter
ressursene til narkotikaforebyggende tiltak av denne art.
I den grad departementet har midler
til disposisjon for forebyggende tiltak, vil bruken være gjenstand for en
prioritering ut fra tidligere nevnte kriterier.
Bjørn Hernæs (H):
Dette er et svar
som føyer seg inn i rekken av svar som ikke har noe konkret innhold, slik
man av og til dessverre får. I avslaget fra Rusmiddeldirektoratet skrives
det at de mener at Justisdepartementet burde være rette instans, mens
justisministeren nå sier at det primært ikke er Justisdepartementet man
burde rette henvendelsen til. Dette blir en sirkelargumentasjon som det
ikke er lett for organisasjoner å forholde seg til. Jeg vil tillate meg å
si at jeg synes Narkotikapolitiforeningen er i en særklasse i forhold til en
del andre organisasjoner, i tillegg til at en samlet justiskomite gav
uttrykk for at denne foreningen burde støttes. Det må ikke bli slik at de
som gjør den største frivillige innsatsen, skal bli avspist med minst
midler.
Derfor blir mitt oppfølgingsspørsmål:
Vil statsråden sørge for at man får koordinert mellom Rusmiddeldirektoratet
og Justisdepartementet hvem som bør støttes, og i så fall hvordan støtten
skal kunne loves?
Statsråd Aud-Inger Aure:
Jeg vil bare
vise til at Helse- og sosialdepartementet, KUF og Justisdepartementet
samarbeider om en rekke prosjekter av forebyggende art, og vi har veldig nær
kontakt med disse organisasjonene.
Det er riktig, som det blir sagt, at
en rekke organisasjoner søker om midler i flere departement samtidig.
Derfor har det kanskje vært litt problemer. Vi har også noen aktører i
markedet som gjør at vi må være veldig forsiktige, men jeg er klar over at
det ikke gjelder Narkotikapolitiforeningen. Den har fått 50.000 kr for 1998
etter søknad. Men det er også folk som representerer organisasjoner som
bruker opptil 80 % av sine inntekter på administrasjon, og jeg er sikker på
at spørreren er enig med meg i at dem bør vi ikke støtte.
Den interesseforeningen det her er
snakk om, mener vi gjør et verdifullt arbeid. I den grad det er behov for
den koordineringen som representanten etterlyste, skal jeg undersøke hvordan
det er med det, og så får vi sette oss ned, de tre departementene imellom,
og prøve å forhindre at man blir sendt ut på en runde som vanskeliggjør en
videre oppfølging og støtte til de mest seriøse organisasjonene.
Bjørn Hernæs (H):
Jeg vil gjerne
takke statsråden for svaret. I den utstrekning jeg ikke gjorde det i sted,
gjelder det også det første svaret. Jeg synes unektelig dette svaret var
bedre enn det første. Vi fikk trukket nok et departement inn, slik at her
er det åpenbart behov for en samordning.
Når statsråden henviser til
organisasjoner som bruker 80 % av sine utgifter på administrasjon, gjelder
det ikke Narkotikapolitiforeningen. Det tror jeg er meget galt i forhold
til denne foreningen, som gjør nesten alt arbeidet på frivillig basis.
Spørsmålet blir om jeg kan tolke
statsråden dithen at Narkotikapolitiforeningen nå kan skrive en ny søknad
til Justisdepartementet, og så vil Justisdepartementet sørge for en
koordinering med de direktorater og de departementer som måtte være
involvert, og så vil det komme tilbake med et svar som bedre samsvarer med
den føringen som justiskomiteen gav i budsjettinnstillingen.
Statsråd Aud-Inger Aure:
Som jeg sa,
er det en hel rekke organisasjoner som søker om støtte. Det er klart at
Regjeringen ønsker å følge opp de signalene som Stortinget gir, men vi må
også være klar over at det er mange målgrupper, og det er mange måter å
støtte dette arbeidet på. Her må vi foreta en vurdering. Men oppfordringen
om å koordinere skal jeg følge opp.
I den grad man mener at det er riktig
å sende en søknad på nytt, har selvfølgelig enhver anledning til det. Den
skal bli behandlet på skikkelig og grundig måte, som vanlig er.
Kirsti Kolle Grøndahl hadde her
gjeninntatt presidentplassen.