Bjørnar Olsen (A):
Jeg vil stille
statsråden følgende spørsmål:
Norsk lov og også arbeidsmiljøloven
gjelder som kjent på Svalbard og i det russiske gruvesamfunnet Barentsburg.
Hva er da bakgrunnen for at de
etterlatte etter gruveulykken i Barentsburg ikke får erstatning i tråd med
norsk lov?
Statsråd Aud-Inger Aure:
Svalbardtraktaten av 9. februar 1920 er grunnlaget for norsk
myndighetsutøvelse på Svalbard. Norske myndigheter har i utgangspunktet
samme lovgivningsmyndighet på Svalbard som ellers i riket, men
Svalbardtraktaten oppstiller visse vilkår for hvordan denne myndigheten skal
utøves. Praktiske og folkerettslige forhold har derfor ført til at ikke
alle lover og forskrifter som vedtas, automatisk blir gjort gjeldende for
Svalbard.
Hvorvidt de etterlate etter
gruveulykken i Barentsburg har rett til erstatning etter norske
erstatningsregler, vil således være avhengig av hvilke erstatningsregler som
er gitt anvendelse på Svalbard, og de nærmere vilkår for erstatning i den
aktuelle lovgivningen. Lov av 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard bestemmer i
§ 2 at norsk privatrett, strafferett og prosessrett automatisk skal gjelde
på Svalbard. Andre lover gjelder bare når dette er særskilt bestemt av
Kongen. Etter Svalbardloven § 3 skal imidlertid lovene om arbeidervern og
arbeidstvister gjelde for Svalbard med de endringer som Kongen fastsetter av
hensyn til de stedlige forhold. En rekke offentligrettslige lover og
forskrifter er gitt anvendelse for Svalbard etter en konkret vurdering av
bl.a behovet for regulering og iakttagelsen av Svalbardtraktatens
forpliktelser.
Justisdepartementet har ikke drøftet
de etterlattes rett til erstatning etter norsk lov generelt. Det er kun
retten til kompensasjon etter yrkesskadeforsikringslovens regler som er
vurdert. Det vil her føre for langt å gå nærmere inn på alle vilkårene i
yrkesskadeforsikringsloven. Det kan likevel opplyses at retten til
yrkesskadeforsikring knyttes opp mot arbeidsgiverens plikt til å betale
arbeidsgiveravgift, som igjen er avhengig av at arbeidstakeren er trygdet
etter folketrygdloven. Russiske og ukrainske arbeidstakere i den russiske
gruvevirksomheten på Svalbard er ikke trygdet etter reglene i
folketrygdloven. Det er dermed ikke plikt til å betale arbeidsgiveravgift
for dem, og etter Justisdepartementets syn er de da heller ikke omfattet av
yrkesskadeforsikringsloven. Det må imidlertid understrekes at
Justisdepartementet ikke har myndighet til å avgjøre krav om erstatning
etter yrkesskadeforsikringsloven. En eventuell tvist om rettigheter etter
denne loven for ansatte i den russiske gruvevirksomheten på Svalbard hører
under domstolene.
Når det gjelder andre aktuelle
erstatningsgrunnlag, kan det imidlertid opplyses at alminnelige
erstatningsrettslige regler antas å gjelde for Svalbard, da dette er
privatrett som automatisk også vil gjelde for Svalbard etter Svalbardloven §
2. Juridisk avdeling i LO har også tatt opp spørsmål om arbeidsgiverens
plikt til å betale erstatning til etterlatte etter gruveulykken i
Barentsburg etter reglene om arbeidsvern i Bergverksordningen for Svalbard
fastsatt ved kgl.res av 7. august 1925. Dette spørsmålet utredes for tiden
av Sosial- og helsedepartementet, og jeg kan i dag ikke foregripe resultatet
av denne vurdering.
Bjørnar Olsen (A):
La meg takke
statsråden for svaret.
Jeg tror det kan være nødvendig i lys
av den utredningen som statsråden nå peker på er underveis, å gjøre
oppmerksom på at loven egentlig gir ganske sterke føringer på hvordan
Svalbard-samfunnet og bergverksdriften på Svalbard skal håndteres. På den
bakgrunn vil jeg vise til § 32 og § 33 i Bergverksordningen for Svalbard. I
§ 32 står det:
Blir
en arbeider under utførelsen av sin virksomhet rammet av en ulykke som ikke skyldes
forsett hos den forulykkede, påhviler det arbeidsgiveren, ... forpliktelser,
en plikt til å betale den forulykkede, eller i tilfelle av dødsfall hans efterlatte,
skadeserstatning efter nærmere regler som fastsettes av Kongen.
I § 33 står det:
Arbeidsgiveren
skal overfor vedkommende departement gjennem bankgaranti, forsikring eller på
annen måte stille betryggende sikkerhet for arbeidernes fordringer.
På den bakgrunn vil det vel være
naturlig at en ved gjennomgangen av dette spørsmålet også vurderer slike
forpliktelser i forhold til de russiske gruvesamfunnene at en iallfall
sørger for at det for ettertiden blir forsikringsordninger for dem som
jobber der, og for deres etterlatte ved et eventuelt dødsfall.
Statsråd Aud-Inger Aure:
Jeg må vise
til mitt første svar når det gjelder hva som er gjeldende rett på Svalbard i
dag, og eventuelle framtidige lovendringer må jeg selvfølgelig overlate til
forsamlingen i denne sal å ta stilling til.
Men jeg har lyst til å understreke at
hvilke regler som ellers skal gis anvendelse på Svalbard, beror på en
konkret vurdering fra saksområde til saksområde. Reglene om
yrkesskadeforsikring forutsetter i dag at arbeidstakerne har en tilknytning
til det norske trygdesystemet. En utvidelse av
yrkesskadeforsikringsordningen til å omfatte utenlandske ansatte i
utenlandske virksomheter på Svalbard forutsetter en endring i dette
utgangspunktet. Sett fra min side er en endring av dette utgangspunktet
ikke aktuell norsk politikk på Svalbard i dag. Jeg overlater til Sosial- og
helsedepartementet ved den gjennomgangen av dette spørsmålet som nå foregår,
å ta stilling til eventuelle framtidige endringer.