Grethe G Fossum (A):
Jeg vil få
stille følgende spørsmål til kulturministeren:
Representant Bondevik fremmet i 1997
forslag om at TV-selskap underlagt norsk lov ikke kan få enerett på
overføring av viktige sportsbegivenheter dersom dette vil frata mange
nordmenn muligheten til å følge slike begivenheter i direkte
TV-overføringer.
Mener statsråden dette er et godt
forslag for å sikre flest mulig seere tilgang på viktige sportssendinger
uten at idretten mister inntekter, og hva vil statsråden gjøre for å sikre
alle seere tilgang på nasjonale og internasjonale TV-overførte
sportsbegivenheter?
Statsråd Anne Enger Lahnstein:
Ved
behandlingen av forslaget som representanten - den gang - Kjell Magne
Bondevik fremmet på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Kristelig
Folkeparti i 1997, bad et flertall i Stortinget regjeringen vurdere ulike
tiltak for å sikre nasjonal TV-dekning av viktige sportsbegivenheter, og
komme tilbake til Stortinget med saken. Stortingsflertallet var i
prinsippet positive til tanken om å sikre nasjonal TV-dekning av viktige
sportsbegivenheter, men ville bl.a avvente den internasjonale utviklingen i
saken.
30. juni 1997 vedtok EU et
endringsdirektiv til fjernsynsdirektivet som er en del av EØS-avtalen.
Endringsdirektivet vil trolig om kort tid innlemmes i EØS-avtalen. Når
endringsdirektivet er innlemmet i EØS-avtalen, må norsk lovgivning
revideres.
Endringsdirektivet har bl.a regler som
skal sikre at en vesentlig del av befolkningen i det enkelte land skal ha
anledning til å følge viktige begivenheter på fjernsyn, uten å måtte betale
ekstra for det. Ordningen fungerer slik at hvert land kan sette opp en
liste over hvilke begivenheter de anser for å være av en slik interesse at
visning bør sikres. Ett av kravene er at begivenhetene må være av vesentlig
samfunnsinteresse. Hvert land vil uansett ha plikt til å lovfeste at
TV-kanaler underlagt sin jurisdiksjon må respektere andre lands godkjente
lister, slik at en vesentlig del av befolkningen i disse landene kan se
begivenhetene i åpne TV-kanaler.
Ordningen gjør det altså mulig å sikre
at TV-dekning fra bl.a sportsbegivenheter av vesentlig samfunnsinteresse
blir sendt i åpne fjernsynskanaler som dekker en vesentlig del av
befolkningen. Gode løsninger på dette området forutsetter både et
internasjonalt avtaleverk og en nasjonal regulering for å sikre TV-dekning
for slike begivenheter.
Jeg er tilfreds med at det er funnet
internasjonale avtaleløsninger som gjør at visse viktige sportsbegivenheter
kan sendes i landsdekkende fjernsynskanaler.
Departementet har startet arbeidet med
å vurdere om Norge bør fastsette en slik liste over viktige begivenheter og
i tilfelle hvilke begivenheter som listen bør inneholde. Forslaget som den
daværende representanten Bondevik fremmet, er et godt grunnlag for det
videre arbeidet med saken. Jeg tar sikte på at et lovforslag kan sendes på
høring så snart som mulig.
Grethe G Fossum (A):
Jeg registrerer
med interesse at både kulturministeren og jeg er godt fornøyd med EU på ett
område på tross av at vi har kjempet mot at vi skulle ha noen tilknytning
til det. Men noe godt kan det også komme derfra.
Mitt spørsmål til statsråden er: Vil
statsråden fremme en egen nasjonal lovgivning, eller vil hun slavisk følge
det EU foreslår? Et annet spørsmål er: Når vil vi få muligheten til å se
denne listen over de begivenhetene statsråden syns er viktig for det norske
folk å få se på de landsdekkende fjernsynskanalene? Vil hun ta med
Stortinget i prosessen, eller vil hun, slik som med nasjonalanleggene, sitte
på sitt kontor og bestemme hva det norske folk skal se?
Statsråd Anne Enger Lahnstein:
La meg
først bemerke at det er hyggelig at Grethe Fossum og jeg som EU-motstandere
her ser at EU kommer med et positivt direktiv, som vi kan ha glede av. Det
har heller aldri vært slik at EU-motstanderne i Norge ikke har sett
betydningen av internasjonalt avtaleverk. Det det her dreier seg om, er at
vi trenger både et internasjonalt avtaleverk på området og en nasjonal
lovgivning. Når det gjelder det jeg nå oppfattet var spørsmålet til Grethe
Fossum, vil jeg bekrefte at her mener jeg det er behov for å se på
lovgivningen.
Så spør Fossum om jeg vil fremme dette
som egen sak og trekke Stortinget inn i spørsmålet om utarbeidelse av en
eventuell liste for hvilke programmer som skal komme innenfor denne
ordningen. Det er riktig, slik jeg sa, at det skal utarbeides en slik
liste. Generelt vil jeg si at jeg synes det er viktig å ha et godt forhold
til alle partier på Stortinget, og vil legge opp til det også i denne saken.
Grethe G Fossum (A):
Jeg takker
statsråden for svaret, og vil fra Arbeiderpartiets side forsikre om at vi
kommer til å stille opp når det gjelder denne utplukkingsmekanismen.
Men det er en annen del av spørsmålet
som jeg vil statsråden skal belyse, og det går på idretten og rettighetene
for idretten - de har jo en rett når det gjelder sine kamper og sine
konkurranser. Hvordan vil statsråden sikre at idretten for det første går
med på å selge rettighetene sine til de nasjonale kanalene? Og hvilke
sanksjonsmuligheter vil statsråden bruke ved obstruksjon fra idrettens side?
Vil hun bruke tilbakeholding av tippemidlene, som var foreslått i
Dok.nr.8-forslaget fra SV? Vil hun bruke de pengene som står på
statsbudsjettet til idretten? Eller vil hun kompensere for tap av
rettighetene til idretten?
Statsråd Anne Enger Lahnstein:
Dette
var jo et interessant spørsmål som jeg regner med vi skal få bruke en del
tid på framover, for det er ikke tvil om at de kommersielle interessene i
idretten er meget sterke. Når det gjelder rettigheter til TV-overføring, er
det med på å finansiere toppidretten på en måte som nok gjør at vi kan si at
her er det svært sterke interesser inne i bildet. Det er derfor det er så
viktig at det er en nasjonal lovgivning, men også et internasjonalt
avtaleverk som alle må forventes å forholde seg til.
Hva slags sanksjonsmidler som kan være
mulig hvis man mot formodning skulle motsette seg dette som altså ikke bare
er et nasjonalt, men også internasjonalt regelverk, kan ikke jeg svare på
nå. Men jeg tror det vil være behov for å tenke igjennom det, både i
forhold til nasjonale forhold og internasjonale spørsmål.