Laila Kaland (A):
Eg vil stille
følgjande spørsmål til helseministeren:
Det er i dag eit aukande behov for
helsepersonell både i sjukehusa, på sjukeheimar og i den heimebaserte
tenesta. Talet på tyngre og meir ressurskrevjande pasientar aukar, medan
grunnbemanninga av helsepersonell ikkje har auka på mange år.
Vil statsråden medverke til at
pleiefaktoren/grunnbemanninga i institusjonane blir auka?
Statsråd Dagfinn Høybråten:
Fra
statens side er bruk av begrepet pleiefaktor/grunnbemanning forlatt i
helsesektoren for mange år siden. Selv om det fra statens side ikke gis
normer for helsetjenesten på denne måten, vil det likevel være faglige
normer eller krav for hva som anses for å være en akseptabel bemanning.
Slike vurderinger kan være begrunnet i de såkalte generalplanene som Den
norske lægeforening har utarbeidet for de enkelte spesialiteter, eller i
krav til spesialistutdanningen for leger og sykepleiere. Dette kan medføre
interessemotsetninger mellom arbeidsgiver og arbeidstakere om hvor mange
fagfolk som bør ansettes ved en institusjon.
Krav til faglig forsvarlig virksomhet
vil variere med de lokale forhold. Fra helsemyndighetenes side vil et
forsvarlighetskrav kunne utledes både av lov om sykehus, lov om
helsetjeneste i kommunene og helsepersonellovene. Gjennom lov om statlig
tilsyn med helsetjenesten er enhver som yter helsetjenester, pålagt å
etablere internkontroll for virksomheten og sørge for at virksomhet og
tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med allment
aksepterte faglige normer og krav fastsatt i medhold av lov eller forskrift.
Etablering av internkontrollsystemer er også en del av den nasjonale
strategien for kvalitetsutvikling i helsetjenesten.
I perioden fra 1970 til i dag har det
skjedd store endringer i helsevesenet. Tilfeller som i 1970 ble behandlet
ved sykehusinnleggelse, behandles i dag ved andre institusjoner eller
poliklinisk. Økningen i kapasiteten ved sykehusene har i vesentlig grad
skjedd gjennom utvidelse av dagkirurgi og annen poliklinisk behandling.
Produktiviteten pr. legeårsverk har imidlertid gått noe ned i perioden
dersom en ser på antall behandlede pasienter. Dette må ses i sammenheng med
den generelle utviklingen i arbeidsmarkedet, hvor alle grupper har fått
redusert sin arbeidstid betydelig. Antall årsverk for de fleste
personellkategorier ved de somatiske sykehus har imidlertid økt med over
20 % fra 1991.
En viktig utfordring framover blir å
få til en enda mer effektiv organisering av sykehussektoren.
Steine-utvalget viste at helsepersonell bør kunne avlastes for mange
oppgaver av personell med annen fagbakgrunn. Gjennom « Forum for
organisasjonsutvikling i sykehus » skal dette følges opp i praksis.
Regjeringen legger opp til en bedre arbeidsdeling mellom sykehusene gjennom
styrking av det helseregionale planarbeidet. Vi forventer at begge disse
tiltakene vil gi en bedre kapasitetsutnyttelse i sykehusene, samtidig som
den høye kvaliteten i behandlingen kan opprettholdes.
Kommunene har i løpet av de siste
årene fått et utvidet ansvar for flere brukergrupper. Denne
ansvarsutvidelsen stiller større krav til kommunehelsetjenesten og
omsorgstjenesten. Sosialministeren, som har ansvaret for pleie- og
omsorgstjenestene, vil på denne bakgrunn sette i verk en funksjonsanalyse
vedrørende sykehjemmene. Siktemålet er å få et bedre grunnlag for å avklare
oppgave- og ansvarsfordeling innenfor pleie- og omsorgstjenestene. Det vil
være viktig også for å oppnå bedre utnyttelse av personellressursene.
Handlingsplan for helse- og
omsorgspersonell, « Rett person på rett plass », ble lagt fram høsten 1997 og
skal iverksettes i perioden 1998-2001. Den omfatter tiltak for å rekruttere
og utdanne mer helse- og omsorgspersonell, for å bedre enkelte
utdanningstilbud og for å øke kompetansen hos tilsatt personell på ulike
nivå i helse- og omsorgsapparatet.
Jeg nevner også at tilsyn med
helsetjenesten for eldre er en prioritert oppgave for Statens helsetilsyn i
inneværende år.
Laila Kaland (A):
Eg takkar
statsråden for svaret, som eg ikkje var heilt nøgd med. Eg synest det var
litt for byråkratisk. Eg er klar over at det har vore ei rivande utvikling
innanfor helsesektoren dei siste åra.
I brevet frå Norsk Sykepleierforbund,
som eg fekk for ein månads tid sidan, brukar dei orda grunnbemanning og
personalressurs, så det er ikkje sant at desse orda ikkje vert brukte
innanfor helsesektoren. I dag veit vi det ikkje kan tilsetjast ein einaste
sjukepleiar i fast stilling utover grunnbemanninga og utan at det må
handsamast anten i kommunestyre eller i fylkesting. Eg trur at om vi skal
klare dei store oppgåvene innanfor helsesektoren, med den auken vi får i
talet på ressurskrevjande, tungt pleietrengande menneske, treng vi fleire
som jobbar full tid, og fleire pleiarar som på den måten kan kome tilbake
til yrket. Vi kan få eit betre arbeidsmiljø i helsesektoren, vi kan
motverke kortare sjukefråvere og slitasjesjukdommar, som vi veit er aukande
i denne sektoren.
Eg vil be om at helseministeren og
sosialministeren når dei skal sjå på dette, samordnar ein del tiltak, ikkje
minst innanfor institusjonshelsetenesta, og aukar bemanninga - for det er
det behov for.
Statsråd Dagfinn Høybråten:
Jeg ber
om at representanten merker seg hva jeg sa. Jeg sa at begrepene pleiefaktor
og grunnbemanning fra statens side ikke er i bruk som en norm på nasjonalt
nivå. Det står jeg fast ved, for det er sant.
Når det er sagt, er jeg helt enig med
representanten Kaland i at det er ønskelig at flere med helsefaglig
utdanning blir frigjort til å gjøre en innsats for pasientene istedenfor at
de i så stor grad som i dag blir bundet opp i byråkratisk, administrativt
arbeid. Det er et klart siktemål med det arbeidet vi gjør gjennom
helsepersonellplanen, som støttes av både Norsk Sykepleierforbund og de
andre store arbeidstakerorganisasjonene på området. Det er også et klart
siktemål fra Regjeringens side at flere skal arbeide i større
stillingsbrøker enn det som er tilfellet i dag.