Steinar Bastesen (TF):
Jeg tillater
meg å stille følgende spørsmål til fiskeriministeren:
Fiskeridirektoratet foreslo en
generell økning på 20 % av kvoten for felling av kystsel, samt 30 % økning i
fellingen i forhold til 1997-nivået, i områder der sel utgjør et spesielt
problem for fiskerinæringen. En forutsetning for kvoteøkningen er at det
foreligger dokumentasjon på skadeomfanget. Fiskeridirektoratets forslag ble
ikke godkjent av Fiskeridepartementet.
Hvilken dokumentasjon på skadeomfanget
er det som kreves for at fellingskvotene for kystsel skal økes?
Statsråd Peter Angelsen:
Fiskeridepartementet baserte fastsettelsen av størrelsen på kvotene for
felling av kystsel i 1998 på forskernes rådgivning. Fra forskerhold blir
det imidlertid understreket at kunnskapen om kystselbestandenes størrelser
var svært begrenset. I tillegg var de eksisterende estimatene på størrelsen
på kystselbestandene relativt gamle. Derfor anbefalte forskerne at kvotene
ble fastsatt med forsiktighet.
På bakgrunn av denne usikkerheten og
manglende kunnskap om bestandene valgte Fiskeridepartementet å følge
forskernes råd om en føre var-tilnærming i fastsettelsen av kvotene av
kystselbestandene.
I reguleringen av kystsel er det
imidlertid gitt anledning til å øke kvotene med inntil 30 %, som
representanten nevnte, i områder der kystsel utgjør et spesielt problem for
fiskerinæringen.
I tilfeller der man vurderer å øke
kvotene for felling med inntil 30 %, baserer Fiskeridepartementet sine vedtak
om eventuelle kvoteøkninger i fangsten på den informasjon som innhentes fra
fiskerimyndighetenes ytre etater. Spesielt er det uttalelser og
observasjoner fra fiskerisjefene samt uttalelser fra lokale myndigheter som
legges til grunn for endelige vedtak om justeringer av kvotene for felling
av kystsel.
Steinar Bastesen (TF):
Jeg takker for
svaret, men kan slett ikke si meg fornøyd. Det er uomtvistelig et problem
at selen omtrent jager folk fra hus og heim, for det går ikke an å livnære
seg lenger på store deler av kysten.
Mitt tilleggsspørsmål blir da som
følger: Når forskerne ikke har viten, penger eller mulighet til å finne ut
hvordan bestanden er, hadde det da ikke vært bedre å gå tilbake til den
gamle ordningen der det var fri fangst på dette skadedyret i deler av året?
Når vi ikke har mulighet for å drive forskning på en skikkelig måte for å
dokumentere bestanden, må det være feil å bruke føre var-prinsippet, som her
betyr at man ikke skal redusere et skadedyr som beviselig ødelegger både
bruk, fisk og muligheten for folk til å livnære seg på kysten.
Statsråd Peter Angelsen:
Fiskeridepartementet har ikke noen meldinger om slike dramatiske
omstendigheter som representanten beskriver, at folk blir jaget fra hus og
heim. Men jeg er enig i at kystselen er et problem som myndighetene tar
alvorlig, og det er jo en betydelig anledning til fangst.
Jeg kan nevne at Porsanger kommune har
invitert myndighetene til et møte som vil foregå i neste uke, hvor
Fiskeridepartementet, fiskerimyndighetene for øvrig og forskere vil være
representert. Vi skal gå igjennom de spesielle problemene som er knyttet
til Finnmark, der det ikke bare er kystsel som er et problem, men også
vandring av sel fra havselområdene eller fra østisen og nordisen. Vi vil ha
en fullstendig gjennomgang av de problemene selen utgjør i dag, og vil da se
på videre tiltak for å få redusert problemene.
Steinar Bastesen (TF):
Dette
spørsmålet faller inn i rekken av misforstått miljøvern. Vi ser samme
problemet i innlandet med skadedyr som får lov til å utfolde seg fritt. Vi
hadde kontroll med kystselbestanden i den tiden vi hadde fri jakt på den.
Vi hadde til og med skuddpremie på den, og vi greide å holde bestanden sånn
noenlunde i sjakk. Men nå er den blitt fredet. Man skal ikke røre den, men
bare tildeles en liten symbolsk kvote.
Ja, det er mulig at jeg brukte en
dramatisk vending da jeg sa at folk ble jaget fra hus og heim, men ta nå en
tur langs Helgelandskysten og spør og snakk med folk om hvordan de kan klare
å livnære seg. Det er ikke bare det at garn og redskaper blir ødelagt, men
fisken er full av kveis, og den er nesten ikke brukelig til folkemat i
enkelte områder. Ta en tur til Roan, der er det dokumentasjon nok. Dette
er et spørsmål som har vært dokumentert og brakt til Fiskeridepartementet
over flere år, så det er ikke mangel på dokumentasjon.
Statsråd Peter Angelsen:
Som jeg sa,
departementet har betydelig oppmerksomhet rettet mot de problemene som
kystselen utgjør. Vi får inn rapporteringer som vi forholder oss til og
legger opp vår forvaltning av kystselen etter.
Når det gjelder fri fangst, vil jeg si
at kystselen hører til den gruppen av ressurser i havet som vi har
forpliktet oss til å ha en forsvarlig forvaltning av. Det er bakgrunnen for
at vi har en regulering som i realiteten innebærer en fredning, men som gir
anledning til fangst. Jeg ville snu det andre veien og si at vi har
regulert fangst på kystsel, og den vil vi forsøke å fastsette kvoter for
hvert år for å ha en fornuftig balanse mellom det som er en vurdering av
bestanden, og det man tar ut gjennom fangst.