Per Roar Bredvold (Frp):
Jeg tillater
meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:
Vi har i Norge i dag forskere som
driver radiomerking av rovdyr hele året. I tillegg er det visse
viltforvaltere som ser denne oppgaven som meget viktig. Alle radiomerkede
bjørner i Norge kan i dag betraktes som slagbjørn.
Mener statsråden at disse rovdyr skal
fredes uansett hvor meget de dreper, finnes det i dag noen rapport som kan
fortelle hva som er kommet ut av denne merkingen, og følger Direktoratet for
naturforvaltning og en del av viltforvalterne Stortingets intensjon om
radiomerking?
Statsråd Guro Fjellanger:
Jeg vil
innledningsvis presisere at norsk og internasjonal viltforvaltning i stor
grad baseres på kunnskap oppnådd gjennom forskning, hvor radiomerking utgjør
en av flere metoder. Det er min generelle holdning at antallet radiomerkede
dyr skal holdes på et lavt nivå. Radiomerking av dyr vil alltid være en
avveining mellom behov for kunnskap og de eventuelle ulempene dette medfører
for de dyr som skal radiomerkes. På denne bakgrunn har
Landbruksdepartementet nedsatt et eget forsøksdyrutvalg som går gjennom alle
søknader om radiomerking. Utvalget skal sikre at radiomerking gjennomføres
på en human og etisk forsvarlig måte.
Radiomerkede rovdyr er ikke
spesialfredet, slik representanten indikerer i sitt spørsmål. Radiomerkede
individer kan i likhet med umerkede rovdyr felles dersom de volder betydelig
skade og forvaltningsmyndighetene gir fellingstillatelse.
En del bjørner inngår imidlertid i et
samarbeidsprosjekt mellom Sverige og Norge - også kalt det skandinaviske
bjørneprosjektet. I dette prosjektet er det investert betydelige ressurser
over flere år. For disse bjørnene gis det ikke betingede
fellingstillatelser til fylkesmennene, og vedtak om felling fattes av
Direktoratet for naturforvaltning direkte.
De forskningsprosjekter som drives med
bruk av radiosendere på rovdyr, rapporterer jevnlig til myndighetene, i
tillegg til ordinær vitenskapelig og populærvitenskapelig
informasjonsvirksomhet. Vesentlige deler at det forbedrede
kunnskapsgrunnlaget er nedfelt i stortingsmeldingen om rovviltforvaltning,
som ble behandlet i Stortinget sommeren 1997.
I forbindelse med en egen
interpellasjon om rovviltforvaltning her i Stortinget våren 1998 ble det
bl.a framlagt forslag om intensivering av arbeidet med bestandsovervåking.
Forslaget ble oversendt Regjeringen uten realitetsvotering. Jeg ser på
arbeidet med radiomerking av store rovdyr som en viktig del av
bestandsovervåkingen og viser i den forbindelse til at Regjeringen har
foreslått en økning i bevilgningene til dette arbeidet i forslaget til
revidert nasjonalbudsjett for 1998.
Per Roar Bredvold (Frp):
Jeg takker
statsråden for svaret og har fått bekreftet noe av det jeg mener. Jeg
takker også for at radiomerkingen skal holdes på et lavt nivå - så lavt som
mulig, som statsråden sa. Jeg takker også for at de merkede dyrene ikke er
spesialfredet. Men statsråden sa at i samarbeidet mellom Sverige og Norge
er det litt annerledes. Vi har en veldig lang grense mellom Norge og
Sverige, og i grenseområdene er det problemer med bufe kontra rovdyr og
rovdyr kontra de som skal leve og bo i området. Der har vi et stort problem
som jeg håper statsråden vil ta hensyn til.
Jeg lurer også på om statsråden er
enig i at rovdyr som er merket, kan oppføre seg på en annen måte enn
umerkede rovdyr ved at de er i fokus hele tiden, ved at man følger dem,
kanskje med helikopter, at de på den måten kan bli rovdyr i rovdyrets ekte
forstand.
Statsråd Guro Fjellanger:
La meg
først få si at jeg tror det samarbeidet vi har mellom Norge og Sverige, og
også forskningsprosjektet vi har på bjørn, er svært viktig. For å sikre at
overordnede hensyn blir vurdert når fellingstillatelser eventuelt skal gis,
er det altså ikke gitt betinget fellingstillatelse i disse tilfellene, men
fremdeles har Direktoratet for naturforvaltning adgang til gi
fellingstillatelse. Så det er heller ikke sånn at disse dyrene er
totalfredet.
Hvorvidt det er belegg for å si at
merkede rovdyr oppfører seg annerledes enn andre rovdyr, har jeg ikke
grunnlag for å si noe om. Det jeg understreket i mitt første svar, er jo
nettopp det at det er viktig at både radiomerkingen - selvsagt også
overvåkingen av de radiomerkede dyrene - skjer på en måte som i minst mulig
grad gir fare for at atferden skal endre seg.
Per Roar Bredvold (Frp):
At
samarbeidet mellom Norge og Sverige er viktig, er vi enige om alle sammen.
Da er spørsmålet mitt til statsråden: Kan det være aktuelt å jobbe med en
felles rovdyrstamme i Norge og Sverige i fortsettelsen?
Statsråd Guro Fjellanger:
Jeg tror
grunnlaget for et godt samarbeid er at begge parter er villig til å yte noe.
Det er viktig for meg å understreke at en felles rovdyrstamme aldri må bety
at Norge fraskriver seg sitt ansvar for også å ha rovdyrbestander på norsk
side av grensen. Samtidig er det viktig at vi har et godt og nært
samarbeid, nettopp fordi en rekke av disse dyrene vekselsvis befinner seg på
den ene eller den andre siden av grensen. Derfor har vi også et nært
samarbeid mellom Direktoratet for naturforvaltning og tilsvarende etat på
svensk side for å se på hvordan man best mulig kan få til et samarbeid.
Jeg har igjen lyst til å understreke
at et slikt samarbeid ikke vil bli særlig godt hvis det skal baseres på at
Norge overlater til svenskene å ta ansvar for at det finnes felles
norsk-svenske rovdyrbestander.