Rune E Kristiansen (A):
Jeg tillater
meg å stille følgende spørsmål til finansministeren:
Jeg er kjent med at
Finansdepartementet har til vurdering å gi Norges Bank adgang til å skille
ut deler av virksomheten i egne selskaper.
Kan det i den forbindelse være aktuelt
at produksjon av sedler og mynter kan skje i andre foretak som ikke eies av
Norges Bank?
Statsråd Gudmund Restad:
Under
regjeringen Harlem Brundtland sendte Finansdepartementet den 24. oktober
1996 ut et høringsnotat om opprydding i bestemmelser i penge-, kreditt- og
valutalovgivningen m.v med høringsfrist 20. mars 1997. I høringsnotatet ble
det, blant flere andre forslag, foreslått endringer i sentralbankloven slik
at det ikke skal være formelle hindringer for at deler av virksomheten i
Norges Bank, herunder seddel- og myntproduksjonen, kan skilles ut i egne
selskaper. Det ble også foreslått at Norges Bank kan bestemme at andre skal
produsere sedler og mynter etter avtale med sentralbanken.
Det første forslaget vil innebære en
mulighet for å skille ut seddelproduksjonen i seddeltrykkeriet og
myntproduksjonen ved Den kongelige mynt i egne selskaper under Norges Bank.
Kompetansen til å kunne vedta å skille ut virksomhet i egne selskaper vil
eventuelt bli lagt til representantskapet i banken, som oppnevnes av
Stortinget.
Det siste forslaget vil innebære en
mulighet for at hele eller deler av seddel- og myntproduksjonen kan settes
ut til produsenter som ikke nødvendigvis må være eid av Norges Bank.
Forslagene vil ikke gjøre noen
endringer i sentralbankens enerett til å utstede norske pengesedler og
mynter. Eneretten til å utstede sedler og mynter innebærer at produksjon
hos andre uten oppdrag fra Norges Bank vil være pengefalsk som straffes
etter straffeloven §§ 174-178 og § 367.
Finansdepartementet behandler for
tiden forslagene i høringsnotatet med sikte på å fremme en
odelstingsproposisjon. Departementet har foreløpig ikke tatt stilling til
forslagene om seddel- og myntproduksjon i høringsnotatet. En vil komme
tilbake til dette i forbindelse med framleggelsen av proposisjonen.
Rune E Kristiansen (A):
Jeg takker
statsråden for svaret. Saken i seg selv er ganske omfattende og
prinsipiell, og det har vært lange høringsrunder, slik jeg oppfatter
statsråden. Men det som mange er opptatt av, ikke minst når det gjelder
myntproduksjonen i Kongsberg, er om Regjeringen i forbindelse med utskilling
av egne selskaper vil akseptere at f.eks mynt- eller seddelproduksjon
foretas utenfor Norges grenser. Det som kanskje er hovedanliggendet, er
frykten for at vår nasjonale mynt- og seddelproduksjon eventuelt skal
flyttes ut av landet. Spørsmålet mitt vil da bli: Kan det være aktuell
politikk for denne regjeringen å akseptere at f.eks myntproduksjonen ikke
foretas i Norge?
Statsråd Gudmund Restad:
Jeg vil
innledningsvis minne om at det ikke var sentrumsregjeringen, men en
arbeiderpartiregjering som sendte ut disse forslagene på høring. Så det er
ikke denne regjeringen som har tatt initiativet til de forslagene som nå har
vært ute til høring. Det skjedde så vidt jeg vet, i Sigbjørn Johnsens aller
siste « regjeringsdager » i Finansdepartementet. Sentralbankloven gir allerede
i dag hjemmel for å få foretatt prøve- og supplementsproduksjon i andre
land. Det har vært noen oppslag i avisene om et slikt prosjekt utført i
Canada. Jeg har foreløpig ikke hatt på mitt bord verken høringsnotatene
eller opplysninger om fordeler og eventuelle ulemper knyttet til å dele opp
Norges Bank i underenheter eller eventuelt å sette bort produksjon til andre
som i det hele tatt ikke har tilknytning til Norges Bank. Jeg vil ta
standpunkt til dette når jeg får saken på bordet. Det må under enhver
omstendighet fremmes en proposisjon, for det er mange andre spørsmål som må
løses snart.