Jørn L Stang (Frp):
Norsk
Bridgeforbund fikk 17. september 1996 tillatelse til utplassering av
utbetalingsautomater, og inngikk deretter avtaler om å utplassere 157
automater. I ettertid hevder departementet at det ved en inkurie ikke ble
satt et tak på antallet, og forlanger nå at forbundet reduserer antallet til
10 automater innen 1. januar 1999.
Finner ikke justisministeren det helt
urimelig at en innrømmet feil av departementet skal føre til store problemer
for Norsk Bridgeforbund?
Statsråd Aud-Inger Aure:
Departementet godkjenner organisasjoner for å drive lotteri gjennom
oppstilling av utbetalingsautomater dersom organisasjonen søker om
oppstilling av automater i mer enn ett politidistrikt. Departementet kan
med hjemmel i lotteriloven § 10 første ledd fastsette en øvre grense på det
antall automater en organisasjon kan oppstille på landsbasis.
Tidligere ble det normalt ikke
fastsatt en øvre grense på det antallet automater en organisasjon har fått
anledning til å oppstille. Politiet vurderer imidlertid antall tillatelser
ut fra lokale forhold.
Da vi har anslagsvis 33.000-35.000
gevinstautomater her i landet, har jeg flere ganger tatt til orde for
behovet for begrensning inntil vi har et operativt lotteritilsyn som kan
foreta en samlet gjennomgang av markedet på landsbasis. Som kjent har
departementet instruert politiet om at antallet automater ikke skal økes
utover nivået pr. 1. april 1997. Departementet fastsetter nå alltid en øvre
grense for det antallet automater en organisasjon kan oppstille, samtidig
med at organisasjonen blir godkjent.
I vedtaket av 17. september 1996 om
godkjenning av Norsk Bridgeforbund tok departementet forbehold om at det
senere kunne fastsettes en øvre grense for antall automater organisasjonen
kan oppstille på landsbasis.
Departementet fastsatte 1. august 1997
en grense på ti automater på landsbasis. Tilsvarende har departementet
fastsatt en øvre grense for alle organisasjoner som ble godkjent i 1996, og
det er tatt forbehold om å fastsette en øvre grense i ettertid.
Antallsbegrensningen er satt ut fra
markedsregulerende hensyn. I vurderingen av Norsk Bridgeforbund er det bl.a
sett hen til andre samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner av samme
størrelse og omfang.
Fordi Norsk Bridgeforbund allerede
hadde oppstilt 157 automater, har departementet i ettertid delvis omgjort
vedtaket og forlenget fristen til å nedjustere antallet til ti automater
innen 1. januar 1999. Vedtaket innebærer at organisasjonen fortsatt kan
nyte godt av inntektene fra et betydelig antall automater ytterligere et og
et halvt år etter at vedtaket om en øvre grense ble fattet. Etter mitt syn
har forbundet dermed fått en rimelig overgangstid til å nedjustere antallet.
Jørn L Stang (Frp):
Jeg takker
statsråden for svaret, men jeg kan ikke takke for innholdet, fordi man i
denne forbindelse har satt et forbund i et virkelig dilemma. Man har lovet
én ting, men så gjør man noe helt annet.
Driften av Norsk Bridgeforbund har
gått med underskudd, og forbundet ville se seg om etter nye, alternative
finansieringskilder. Det resulterte for to år siden - i 1996 - i en søknad
til Justisdepartementet. Norsk Bridgeforbunds formål er å skape forståelse
for og utbredelse av bridge i Norge, og forbundet henvender seg til bl.a
barn og ungdom.
Mitt spørsmål til justisministeren er:
Er det et ønske fra justisministerens side å skape videre vanskeligheter for
forbundet, som ellers er uavhengig av det offentlige? Og er det egentlig
justisministerens intensjon å slå den siste spikeren i forbundets kiste?
Statsråd Aud-Inger Aure:
Jeg må si at
jeg reagerer litt på spørsmålet om det skulle være et ønske fra
Justisdepartementets side å slå spiker i noen som helst slags kiste i en
slik sammenheng. Her er det en organisasjon som har søkt på et tidspunkt da
det ble tatt forbehold om antall automater. Så har man forholdt seg til at
denne organisasjonen på et tidlig tidspunkt utplasserte et høyt antall, og
har gitt organisasjonen en ganske lang overgangsperiode for at den skulle
kunne ha mulighet til å justere ned slik at dette ikke skulle skape
problemer.
Vi har mange organisasjoner her i
landet som driver sin virksomhet på vegne av sine medlemmer på en utmerket
måte. Det at man her innrømmet Norsk Bridgeforbund en slik
overgangsperiode, føler jeg i veldig stor grad viser departementets
fleksibilitet i forhold til denne type spørsmål.