Stortinget - Møte onsdag den 27. mai 1998

Dato: 27.05.1998

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 9

Jørn L Stang (Frp):

Norsk Bridgeforbund fikk 17. september 1996 tillatelse til utplassering av utbetalingsautomater, og inngikk deretter avtaler om å utplassere 157 automater. I ettertid hevder departementet at det ved en inkurie ikke ble satt et tak på antallet, og forlanger nå at forbundet reduserer antallet til 10 automater innen 1. januar 1999.

Finner ikke justisministeren det helt urimelig at en innrømmet feil av departementet skal føre til store problemer for Norsk Bridgeforbund?

Statsråd Aud-Inger Aure: Departementet godkjenner organisasjoner for å drive lotteri gjennom oppstilling av utbetalingsautomater dersom organisasjonen søker om oppstilling av automater i mer enn ett politidistrikt. Departementet kan med hjemmel i lotteriloven § 10 første ledd fastsette en øvre grense på det antall automater en organisasjon kan oppstille på landsbasis.

Tidligere ble det normalt ikke fastsatt en øvre grense på det antallet automater en organisasjon har fått anledning til å oppstille. Politiet vurderer imidlertid antall tillatelser ut fra lokale forhold.

Da vi har anslagsvis 33.000-35.000 gevinstautomater her i landet, har jeg flere ganger tatt til orde for behovet for begrensning inntil vi har et operativt lotteritilsyn som kan foreta en samlet gjennomgang av markedet på landsbasis. Som kjent har departementet instruert politiet om at antallet automater ikke skal økes utover nivået pr. 1. april 1997. Departementet fastsetter nå alltid en øvre grense for det antallet automater en organisasjon kan oppstille, samtidig med at organisasjonen blir godkjent.

I vedtaket av 17. september 1996 om godkjenning av Norsk Bridgeforbund tok departementet forbehold om at det senere kunne fastsettes en øvre grense for antall automater organisasjonen kan oppstille på landsbasis.

Departementet fastsatte 1. august 1997 en grense på ti automater på landsbasis. Tilsvarende har departementet fastsatt en øvre grense for alle organisasjoner som ble godkjent i 1996, og det er tatt forbehold om å fastsette en øvre grense i ettertid.

Antallsbegrensningen er satt ut fra markedsregulerende hensyn. I vurderingen av Norsk Bridgeforbund er det bl.a sett hen til andre samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner av samme størrelse og omfang.

Fordi Norsk Bridgeforbund allerede hadde oppstilt 157 automater, har departementet i ettertid delvis omgjort vedtaket og forlenget fristen til å nedjustere antallet til ti automater innen 1. januar 1999. Vedtaket innebærer at organisasjonen fortsatt kan nyte godt av inntektene fra et betydelig antall automater ytterligere et og et halvt år etter at vedtaket om en øvre grense ble fattet. Etter mitt syn har forbundet dermed fått en rimelig overgangstid til å nedjustere antallet.

Jørn L Stang (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, men jeg kan ikke takke for innholdet, fordi man i denne forbindelse har satt et forbund i et virkelig dilemma. Man har lovet én ting, men så gjør man noe helt annet.

Driften av Norsk Bridgeforbund har gått med underskudd, og forbundet ville se seg om etter nye, alternative finansieringskilder. Det resulterte for to år siden - i 1996 - i en søknad til Justisdepartementet. Norsk Bridgeforbunds formål er å skape forståelse for og utbredelse av bridge i Norge, og forbundet henvender seg til bl.a barn og ungdom.

Mitt spørsmål til justisministeren er: Er det et ønske fra justisministerens side å skape videre vanskeligheter for forbundet, som ellers er uavhengig av det offentlige? Og er det egentlig justisministerens intensjon å slå den siste spikeren i forbundets kiste?

Statsråd Aud-Inger Aure: Jeg må si at jeg reagerer litt på spørsmålet om det skulle være et ønske fra Justisdepartementets side å slå spiker i noen som helst slags kiste i en slik sammenheng. Her er det en organisasjon som har søkt på et tidspunkt da det ble tatt forbehold om antall automater. Så har man forholdt seg til at denne organisasjonen på et tidlig tidspunkt utplasserte et høyt antall, og har gitt organisasjonen en ganske lang overgangsperiode for at den skulle kunne ha mulighet til å justere ned slik at dette ikke skulle skape problemer.

Vi har mange organisasjoner her i landet som driver sin virksomhet på vegne av sine medlemmer på en utmerket måte. Det at man her innrømmet Norsk Bridgeforbund en slik overgangsperiode, føler jeg i veldig stor grad viser departementets fleksibilitet i forhold til denne type spørsmål.