Ågot Valle (SV):
Jeg har følgende
spørsmål til kulturministeren:
Døves Tidsskrift har en viktig
funksjon som kulturbærer, forum for debatt og informasjonsformidler i
døvesamfunnet, og stimulerer døve til å bruke norsk, deres andre språk,
aktivt. Tidsskriftet sliter med dårlig økonomi og trenger økt bemanning.
Er statsråden enig i at staten har et
ansvar for at døve får tilrettelagt informasjon, og vil statsråden på den
bakgrunn ta initiativ for å øke statstilskuddet til Døves Tidsskrift, av
mange kalt livsnerven i døvesamfunnet?
Statsråd Anne Enger Lahnstein:
Både
for døve og andre grupper funksjonshemmede er tilrettelagt informasjon en av
forutsetningene for at de skal ha samme vilkår som andre grupper i
samfunnet. Det er lang tradisjon for at Kulturdepartementet støtter
tilrettelegging av informasjon til grupper med særskilte behov, både syns-
og hørselshemmede og døvblinde.
Overfor døve gir Kulturdepartementet
støtte til disse tiltakene i 1998 i tillegg til støtten til Døves
Tidsskrift:
- til
Døves Video, som i likhet med Døves Tidsskrift er en av Norges Døveforbunds virksomheter,
med 4 mill. kr
- til
lyd- og videoboktiltak med 500.000 kr
- til
informasjonstiltak for døvblinde med 3 mill. kr
- til
Landsforbundet for kombinert syns- og hørselshemmede til SynHørBladet med 50.000 kr
- til
tolking av teater for døve er det avsatt 250.000 kr
Jeg er enig i at Døves Tidsskrift har
en viktig funksjon i døvesamfunnet, og det statstilskuddet tidsskriftet får,
er medvirkende til at det er mulig å utgi dette annenhver uke. For 1998 er
tilskuddet på 205.000 kr.
Jeg har også forståelse for ønsket om
økt tilskudd, slik at informasjonstilbudet kan bli enda bedre. Det er
imidlertid flere søkere som ønsker økt innsats fra det offentlige, f.eks
Døves Video.
I de samlede prioriteringene som
gjøres ved forberedelse av hvert nytt statsbudsjett, er det en selvsagt del
av arbeidet å vurdere de søknader som foreligger fra organisasjoner og
institusjoner som arbeider for grupper med særskilte behov. Men det vil
være prinsipielt galt å gi uttrykk for synspunkter på én bestemt søknad
framfor andre på dette tidspunkt.
Ågot Valle (SV):
Jeg takker for
svaret, som gav en oversikt over tilskudd til grupper med særskilte behov.
I forberedelsesarbeidet har jeg reflektert over en del ting, og jeg ber
statsråden tenke litt sammen med meg. Kan det faktum at statstilskuddet til
Døves Tidsskrift har stått på stedet hvil, på den utrolig lave summen på
200.000 kr, skyldes at vi hørende ikke har tatt innover oss at døve faktisk
er en språklig minoritet, at døvesamfunnet er tospråklig, og at norsk
faktisk er andrespråket? Har vi tatt innover oss at vi hørende tar imot
informasjon gjennom både radio og TV og mange andre medier, mens nye
informasjons- og kulturtilbud er lukket for de døve?
Jeg er enig i at tidsskriftet har en
viktig funksjon. Men nå er det slik at hvis man skal sørge for tilrettelagt
informasjon, må man være klar over at den trengs ikke bare annenhver uke,
men hver uke. Det er et faktum at Døves Tidsskrift sliter med dårlig
økonomi. De søkte sjøl om 800.000 kr, og Statens bibliotektilsyn har
innstilt på 400.000 kr. Nå får de altså 200.000 kr i år.
Hvis statsråden er enig i at Døves
Tidsskrift har en viktig funksjon, vil jeg utfordre henne enda en gang: Vil
statsråden sørge for at de får et statstilskudd som er til å leve med, slik
at de døve kan få tilrettelagt informasjon hver uke framover?
Statsråd Anne Enger Lahnstein:
Jeg
tror representanten Ågot Valle og jeg fort kan bli enige om betydningen av
slike tiltak til personer med spesielle behov som Døves Tidsskrift er. Jeg
har registrert at det nå kommer ut bare annenhver uke, og at det har
sammenheng med økonomien. Imidlertid er det riktig som jeg sa, at jeg nå
ikke kan foregripe behandlingen av en søknad som jeg er kjent med er kommet
til Statens bibliotektilsyn, som forvalter disse pengene for
Kulturdepartementet.
Når det gjelder dette med at vi ikke
har tatt innover oss at døve er en språklig minoritet som på mange måter
stilles utenfor store deler av samfunnslivet, inkludert store deler av
kulturlivet, er jeg enig i det, og jeg er derfor også opptatt av at man skal
ha et ulikt sett av virkemidler. Jeg er kjent med at det bl.a er laget et
videogram for døve, spesielt rettet mot barn, som heter « Det gylne tegnet », et
prosjekt vi har gitt ekstra støtte til, og som jeg har inntrykk av har hatt
en veldig fin funksjon.
Ågot Valle (SV):
Jeg takker nok en
gang for svaret. Jeg er glad for at statsråden har den forståelsen av at
døve faktisk er en språklig minoritet, og at det trengs et sett av
virkemidler for at de skal få tilrettelagt informasjon og skal kunne delta i
kulturlivet på lik linje med oss andre.
Jeg vil gi litt mer ammunisjon i
forhold til nettopp Døves Tidsskrift. Det viser seg at tidsskriftet leses
av 90 % av den voksne døvebefolkningen, som ikke har fått den samme
undervisningen i tegnspråk som barna har fått. Det viser at det treffer den
delen av befolkningen, og det viser også at gjennom debatt og lesing
stimuleres både barn, unge og eldre døve til aktivt å ta i bruk norsk. Det
er det som er så bra med dette tidsskriftet. Derfor vil jeg håpe at
statsråden tar dette med seg når hun skal behandle statsbudsjettet, og også
lytter til hva Statens bibliotektilsyn innstiller på med hensyn til hva
døvetidsskriftet skal få.