Svein Ludvigsen (H):

Stortinget vedtok økt satsing på fiskerihavner i samarbeid med brukerne, regionale myndigheter og staten. Et godt eksempel på dette er Sommarøy havn med samlete investeringer på ca 150 mill. kroner. Utnyttelse av havna og sluttføring av infrastruktur, industri- og reiselivsbedrifter forhindres fordi Statens havnevesen mangler ca 7 mill. kroner til å sluttføre anlegget hvor det lokale næringslivet har bidratt med 45 mill. kroner.

Vil statsråden se til at havneutbyggingen kan sluttføres i år?

Statsråd Peter Angelsen: Sommarøy havn i Tromsø kommune ble vedtatt utbygd i 1995. Arbeidene som gjennomføres av Kystverket, omfatter utdyping av flere områder i havna, bygging av molo og kai og oppmerking av innløp.

Fram til 31. desember 1997 har Kystverket investert 21 mill. kr i prosjektet, og det gjenstår arbeider som beløper seg til 15 mill. kr. Det er dessuten gitt et tilskudd på 674.000 kr til flytebrygger i havna over Fiskeridepartementets havnebudsjett.

I Disponeringsplan for kap. 1064 Havnetjenesten for 1998 var det planlagt arbeider til 2 mill. kr i henhold til den vedtatte framdriftsplanen for Sommarøy. Disponeringsplanen var vedlagt St.prp.nr.1 (1997-1998) som utrykt vedlegg. Stortinget er således gjort kjent med at Sommarøy havn ikke kunne og ikke skulle ferdigstilles i 1998.

Kystdirektoratet har til tross for en meget anstrengt budsjettsituasjon, bl.a på grunn av store moloskader i Nord-Norge, likevel maktet å omdisponere midler slik at Kystverket 5. distrikt i 1998 til sammen har kunnet disponere 6,7 mill. kr til Sommarøy.

Da planene for Sommarøy ble lagt fram i 1995, var kostnadsoverslaget på 26,8 mill. kr. Når arbeidene nå sluttføres i 1998, er det brukt 26,7 mill. kr, og de gjenstående arbeidene er beregnet å koste ca 10 mill. kr. Kostnadsøkningen er hovedsakelig forårsaket av at deler av arbeidene var noe vanskeligere og dermed dyrere enn beregnet, samt pris- og lønnsøkning.

De samlede kostnader for de gjenstående arbeidene må det søkes plass for innenfor Fiskeridepartementets budsjett i de kommende år, uten at det i dagens situasjon er mulig å si noe eksakt om når dette vil kunne være mulig.

Svein Ludvigsen (H): Da Stortinget behandlet meldingen vedrørende fiskerihavner, var en bærende forutsetning at her skulle brukerne, næringslivet, lokale myndigheter og staten bidra for å få til funksjonelle fiskerihavner. God adkomst til land fra havet, en godt utbygd infrastruktur og et godt servicetilbud var forutsetninger for at fiskerihavnen skulle funksjonere. På Sommarøy havn har man fått dette til. Her har næringslivet bidratt med betydelige midler, Statens vegvesen har bidratt, kommunen har bidratt, og havnevesenet har så langt gjort en prisverdig innsats. Men man mangler sluttfinansieringen for at man skal oppfylle intensjonene og gjøre havnen ferdig slik at man kan ta den i bruk. Det er ingen god havn når steinknausene stikker opp. Da er det slik at alle de investeringene som er gjort, er unyttige inntil sluttfinansieringen. Jeg blir bekymret når statsråden sier at man i løpet av de kommende år skal sluttfinansiere. Det holder ikke. Det må skje i løpet av kortere tid. Mitt spørsmål til statsråden er: Kan han godta utradisjonelle finansieringsformer, f.eks garantier, ekstern finansiering, forskuttering for fremtidige budsjettår?

Statsråd Peter Angelsen: Det er riktig som representanten Ludvigsen fremhever, at det å ha komplette havner hvor både private og det offentlige investerer det som skal til for å få en funksjonell havn, blir vektlagt og prioritert. Men nå er det slik at det er svært mange havner hvor slike utbygginger skjer i dag. Problemet for Fiskeridepartementet og Kystverket er at vi har for lite budsjettmidler til å kunne imøtekomme alle de utbyggingsbehov som foreligger. Derfor må Sommarøy havn bli vurdert i lag med alle de andre aktuelle havnene som er under utbygging. Så jeg skjønner problemet, men vi kan dessverre ikke fra Fiskeridepartementets side gå utover de rammene for utbygging som er vedtatt av Stortinget. Men dersom andre finansieringsordninger vil være aktuelle for Sommarøy havn, og initiativet kommer fra Sommarøy havn, vil selvfølgelig Fiskeridepartementet vurdere det.

Svein Ludvigsen (H): Det siste statsråden sa, syns jeg er interessant. Det er en invitt til å forsøke å finne fram til finansieringsformer som gjør at man kan forskuttere og sluttfinansiere prosjektet, for så å få en endelig finansiering over fremtidige budsjetter. Da kan man få til en bruk av en havn som alle innser er et godt prosjekt, og da kan man unngå det Nordlys kalte for et narrespill. Da kan man faktisk for en gangs skyld oppleve at Havnevesenet kan gjøre tilsvarende som Vegvesenet, som har veifest, og ha havnefest når en havn blir ferdig. Litt av problemet er jo at Havnevesenet har så mange prosjekter på gang at de ikke får noe ferdig, og da blir selv de gode prosjektene befengt med negativ omtale. Jeg syns at Havnevesenet og Havnevesenets folk, som ofte gjør en god jobb, hadde fortjent en bedre skjebne. Så jeg ber statsråden om å være med på å finne fram til en finansieringsform som gjør at Havnevesenet kan fortsette å gjøre denne havnen til det vellykkede prosjektet som egentlig alle er interessert i at det blir. Og da spør jeg: Er statsråden villig til det? I så fall kan vi være ferdig med havnen tidlig neste år.

Statsråd Peter Angelsen: La meg bare si det slik at jeg kan ikke her og nå forplikte meg til et finansieringsopplegg som jeg dessverre ikke kjenner til. Og eventuelle utradisjonelle finansieringsopplegg for utbygging av Sommarøy havn må selvfølgelig skje innenfor de fullmaktene som departementet har i forhold til budsjettet.

Jeg vil også understreke at Kystverket og departementet ikke driver med narrespill i havneutbyggingssammenheng. Da denne regjeringen tiltrådte, var situasjonen faktisk den at det var gjort betydelige stormskader på moloer, bl.a i Troms og Finnmark, som det i ettertid viste seg beløp seg til ca 25 mill. kr - og det utgjør ca 15 % av de totale bevilgninger som Kystverket har å bygge ut havner for. Det er klart at slike skader vil gripe drastisk inn i de disponerings- og utbyggingsplanene som var lagt på forhånd. Vi så det slik at det var viktig å få reparert disse skadene før nye stormer raserte de moloene det her dreier seg om.