Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Kjell Magne Bondevik og følgende statsråder vil møte til muntlig spørretime:

• statsråd Gudmund Restad

• statsråd Odd Einar Dørum

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klar til å starte den muntlige spørretimen.

En del representanter har meldt seg på forhånd med ønske om å få stille spørsmål. De representanter som i tillegg til disse ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. – Takk.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Thorbjørn Jagland.

Thorbjørn Jagland (A): Det overordnede nå må være å få ned det høye rentenivået og hindre økende arbeidsledighet. Regjeringen anslår i nasjonalbudsjettet at arbeidsledigheten ikke vil øke neste år. Arbeiderpartiet sa da nasjonalbudsjettet ble lagt fram, at Regjeringens økonomiske opplegg neste år kan føre til økende arbeidsledighet. Dette ble benektet av finansministeren samme kveld, bl.a. i TV-debatter.

Arbeidsdirektoratet roper nå et alvorlig varsku. I et brev av 15. oktober sier Arbeidsdirektoratet at arbeidsledigheten kan begynne å øke allerede neste år og komme opp i hele 70 000 ved utgangen av 1999. Signaler i byggebransjen og i verkstedindustrien peker også i samme retning.

Jeg vil gjerne høre om statsministeren har endret oppfatning i forhold til det som står i nasjonalbudsjettet, og det som ble sagt da det ble lagt fram for to uker siden.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg er enig med representanten Jagland i at to hovedmål for den økonomiske politikk er å trygge arbeidsplassene og få arbeidsledigheten ytterligere ned og å få ned rentenivået.

Så langt har ikke Regjeringen grunnlag for å endre de forutsetninger som er lagt til grunn i nasjonalbudsjettet, om at ledigheten vil kunne synke noe også i 1999, fra 3,3 pst. til 3,2 pst. Men dette er vurderinger som gjøres fortløpende i de aktuelle departementer, og vi innhenter selvsagt også vurderinger og materiale fra andre kompetente instanser, slik som Arbeidsdirektoratet, Statistisk Sentralbyrå og internasjonal ekspertise, og vi vil komme tilbake med vurderinger av dette fortløpende og bl.a. i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, som jo er den vanlige anledning til å revidere både forutsetninger og eventuelt forslag.

Konjunkturavgiften – og det ligger i navnet konjunkturavgift – var ment for å dempe et på det tidspunkt høyt investeringspress. Hvis det skulle forandre seg, ligger det også i sakens og navnets natur at konjunkturavgiften kan bli revurdert.

Thorbjørn Jagland (A): Jeg er glad for at Regjeringen vurderer dette løpende. Det tror jeg er klokt. Men det kan være for sent å vurdere det i revidert, iallfall hvis man skal holde seg til hva Arbeidsdirektoratet sier i sitt brev.

Oppgaven nå må være å slå ring om arbeidslivet, næringslivet og bedriftene. De skal nå kjempe med en prisstigning som er dobbelt så høy som våre handelspartneres, og med sviktende utenlandske markeder.

Jeg vil høre om Regjeringen mener det fortsatt er klokt å øke skatter og avgifter som vil forverre den særnorske prisstigningen, og jeg vil høre om Regjeringen mener det fortsatt er klokt å foreta så store kutt når det gjelder arbeidsmarkedspolitikken som det Regjeringen har lagt opp til. Det er den som kan avhjelpe en eventuell økende ledighet utover året. Både NHO og lønnstakerorganisasjonene har advart sterkt mot begge disse tiltakene.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Regjeringen har lagt fram sitt budsjettforslag for Stortinget og står selvsagt på det. Når det gjelder skattene, er det en tilnærming av skatt på kapitalinntekter og skatt på lønnsinntekter, og omleggingen gir skattelettelser eller uendret skatt for inntekter opp til ca. 300 000 kr. Det er først over det beløpet at det kommer etter mitt skjønn relativt beskjedne skatteøkninger.

Når det gjelder avgiftsopplegget, er hovedkomponenten en økning av elavgiften på 2,5 øre. Den økningen er langt mindre enn reduksjonen i strømprisene har vært gjennom 1998, ca. 6 øre, og går en tilbake til høydepunktet ved årsskiftet 1996/1997, har det vært en reduksjon på 11 øre, slik at strømprisene i 1999 etter all sannsynlighet vil bli billigere enn de var f.eks. i fjor. Men det et interessant signal hvis Arbeiderpartiet nå vil gå bort fra skatte- og avgiftsøkninger, for i det stabiliseringsprogrammet Arbeiderpartiet har lansert, er det betydelige skatte- og avgiftsøkninger.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål fra Sylvia Brustad.

Sylvia Brustad (A): Jeg syns det er noe oppsiktsvekkende at Regjeringa ikke finner grunn til å endre forutsetningene når det gjelder det den har lagt ned i budsjettet i forhold til utsiktene med hensyn til arbeidsledighet, når tallenes tale er så klar som den er. Spesielt har ungdom, langtidsledige og innvandrere fått en betydelig verre situasjon bare i løpet av de siste månedene enn det som var tilfellet før. Og som Thorbjørn Jagland sa, advarer både LO og NHO nå mot å kutte ytterligere slik at situasjonen blir verre for dem som allerede er arbeidsledige, og for å hindre at flere blir det.

Statsministeren svarte ikke på spørsmål fra Jagland om Regjeringa mener det er klokt å redusere antall tiltaksplasser til om lag 8 000 for neste år, som altså er en halvering i forhold til inneværende år. Jeg vil også ha statsministerens svar på om Regjeringa mener det er klokt, slik den har foreslått i budsjettet, å kutte arbeidsmarkedsetaten med over 140 årsverk. Er det svaret på spørsmålet om hvordan vi skal få flere i arbeid?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Ved utgangen av siste kvartal 1998 vil antall tiltaksplasser være 10 000, og ut fra den gledelige nedgangen vi har hatt i arbeidsledigheten og den betydelige økningen vi har hatt i sysselsettingen, finner Regjeringen det forsvarlig å redusere antall tiltaksplasser i 1999 til 8 000. Men dette er selvsagt også et virkemiddel som fortløpende blir vurdert. Skulle ledigheten begynne å ta seg opp igjen, vil en selvsagt også ha muligheten til å justere dette.

Når det gjelder arbeidsmarkedsetatens oppgaver, mener vi at med det betydelig lavere ledighetsnivået vi nå har i forhold til for noen år tilbake, er det riktig å justere dimensjoneringen av arbeidsmarkedsetaten i samsvar med de reduserte oppgavene.

Jeg tror det nå er for tidlig å konkludere med at det blir en helt annen utvikling enn det vi så for noen uker siden.

Jan Petersen (H): Statsministeren nevnte nettopp at en av hovedkomponentene når det gjelder avgiftsøkninger som folk flest blir utsatt for, vil være den økte elavgiften. Han begrunner det med at strømprisen i år har gått nedover. Nå er det slik at strømprisen ikke minst avhenger av hvor fulle magasinene er, eller sagt på en annen måte: hvor dårlig sommer vi får. Da er mitt spørsmål: Hvorfor satser Regjeringen nå på at vi også til neste år skal få en dårlig sommer? Eller er det slik at hvis vi får en tørkesommer til neste år, ja, da er Regjeringen villig til å reversere sitt forslag om avgiftsøkning?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Nå er jeg klar over at noen fra opposisjonen har beskyldt denne regjeringen for å ha forårsaket dårlig vær sist sommer, men det tror jeg nok varierer med varierende regjeringer. Jeg var selv på ferie i Storbritannia sist sommer, og der har man en arbeiderpartiregjering, men det var et usedvanlig dårlig sommervær!

Den regnfulle sommeren har imidlertid gjort at magasinene nå er ganske fulle, og det betyr at strømprisene også i 1999, som selvsagt påvirkes av hvordan magasinene er utover høsten og vinteren, blir lave. Derfor mener vi at denne avgiftsøkningen er fullt ut forsvarlig. Den er også fornuftig miljøpolitisk og energipolitisk – noe mange partier tidligere har talt for. Det dreier seg om en økt utgift for husholdningene på gjennomsnittlig 2 kr pr. dag, og det kan faktisk de aller fleste spare seg til ved litt fornuftig strømbruk.

Når det gjelder ledigheten, som flere var inne på, vil jeg ellers vise til at den faktisk gikk ned med nær 8 000 så sent som i september måned.

Øystein Djupedal (SV): I det statsbudsjettet som Stortinget nå har til behandling, har Regjeringen lagt til grunn at renten skal ned. Det er begrunnelsen for den store innstramming som Regjeringen har foretatt.

Regjeringen sier selv at man ønsker et stramt budsjett for at man skal stramme inn, og da er mitt spørsmål til statsministeren følgende: Sett nå at den årsakssammenhengen ikke er så klar, sett at Regjeringen får flertall for å stramme inn 9 milliarder kr. I tillegg har vi en renteinnstramming for husholdninger, familier og bedrifter på 20 milliarder kr. Vi står altså kanskje overfor en situasjon med en innstramming på 29 milliarder kr. Er statsministeren enig i at hvis det skjer, vil det føre til en dramatisk økning av arbeidsledigheten og for veldig mange familier og bedrifter betydelige problem? Da statsbudsjettet ble lagt fram, ble det mottatt med et gjesp på børsen, det har ikke hatt noen betydning for renten verken før eller etter. Min utfordring til statsministeren er da: Hvis det faktisk er sånn at renten ikke automatisk går ned på grunn av et stramt budsjett, hva vil da Regjeringen gjøre for å sørge for at den vanlige husholdning, den vanlige familie, den vanlige bedrift får et lavere rentenivå, hvis markedet ikke selv er i stand til å ordne opp i dette?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det er underlig hvordan tidene kan skifte. For noen uker siden var det et temmelig unisont krav – uten at jeg dermed skal inkludere SV – om at nå måtte denne regjeringen vise at sentrumspartiene ikke bare kan fordele penger, men stramme inn. Så legger Regjeringen fram et budsjett med en innstramning på opp mot 1 pst. – 9 milliarder kr – og da er det plutselig blitt galt – når sentrumsregjeringen har vist at vi kan stramme inn og ikke bare fordele penger. Det er ikke slik at det nå er en gigantisk nedkjøling på gang. Jeg må gjøre oppmerksom på at bare den siste måneden var det en forbruksvekst på ca. 25 pst. på viktige forbruksartikler i forhold til foregående år. Det er ikke slik at folk nå plutselig helt har sluttet å kjøpe og forbruke. At markedet tok imot budsjettet med «et gjesp», skyldes sannsynligvis at de hadde lagt til grunn at Regjeringen kom med en innstramning om lag på det nivået, og derfor ble det ingen umiddelbar reaksjon. Usikkerheten går nå på hva Stortinget kan komme til å vedta, og det er Stortingets ansvar.

Presidenten: Før vi går videre til neste hovedspørsmål, fra Carl I. Hagen, vil presidenten understreke at i spontanspørretimen skal taletiden holdes, og presidenten vil minne representantene om dette.

Carl I. Hagen (Frp): Jeg har et spørsmål til statsministeren. Professorene Øystein Nordeng og Svein S. Andersen og forskningsassistent Per Anker-Nilssen har nettopp utgitt en bok på Universitetsforlaget som heter «Klima for alle pengene! Klimapolitikk – økonomisk risiko for Norge?», hvor det bl.a. heter:

«Det er uvisst om vi virkelig står overfor nye, alvorlige klimaproblemer, men frykten og en stemningsbølge lar seg utnytte politisk.»

Når det gjelder virkningene av den klimapolitikken Regjeringen står for, nemlig å arbeide for lavest mulig etterspørsel etter olje og dermed en synkende oljepris, skriver forfatterne:

«For det norske folk vil de praktiske følgene være høyere rente, høyere skatter og dårligere offentlige tjenester, ved siden av lavere levestandard og svekket sysselsetting.»

Med andre ord: Den politikken som Regjeringen står for når det gjelder klima, er i direkte motstrid til det norske folks interesser, og det som de hevder i boken, er også i samsvar med de faktiske forhold. Vil Regjeringen revurdere sin klimapolitikk?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Regjeringen mener ikke at vår klimapolitikk er i motstrid til det norske folks interesser, for det er både i det norske folks og hele verdens befolknings interesse at vi får redusert utslipp av klimagasser og i særlig grad av CO2. Dette er det bred internasjonal enighet om. Det lå til grunn for FNs klimapanels anbefalinger, det lå til grunn for den store klimakonferansen i Kyoto i Japan i desember 1997, og der er det inngått en ambisiøs, forpliktende internasjonal avtale som Norge liksom andre land har å følge opp. Det ville ta seg særdeles dårlig ut om Norge skulle bryte med de forpliktelsene vi her har tatt på oss.

Regjeringen har fulgt opp dette på to måter i forhold til Stortinget allerede, både ved klimameldingen og ved forslag om grønne skatter. Dette har blitt behandlet i Stortinget, og Regjeringen har selvsagt nå som oppgave å følge opp det som det avtegner seg et flertall for i Stortinget, nemlig en omlegging til noe mer grønne skatter, og vi er også i gang med å utrede det stortingsflertallet bad om – et videre kvotesystem.

Siden representanten Hagen er opptatt av at makten skal ligge i Stortinget – og det er jo riktig i et parlamentarisk system – understreker jeg at Regjeringen følger opp stortingsflertallets uttrykte vilje. Men det er klart at klimapolitikken alltid skal være gjenstand for fortløpende debatt og vurdering, og skulle en bli overbevist om nye erkjennelser på dette området, antar jeg at stortingsflertallet også vil gjøre det, og Regjeringen vil handle i samsvar med dette.

Carl I. Hagen (Frp): Som statsministeren selv vet, er en av fordelene ved å være i regjering at en kan ta initiativ overfor Stortinget om å endre en politikk dersom Regjeringen på selvstendig grunnlag finner ut at det ville være fornuftig. Og nå er det jo slik at Regjeringen og flertallet har valgt en økonomisk politikk basert på at en stabil valutakurs er viktigere enn et stabilt og lavt rentenivå for det norske folk, bedrifter og kommuner. Statsministeren har jo nettopp nå motsagt seg selv. Han har hevdet at en av de viktigste årsakene til presset mot den norske valuta er lavere oljepriser, og lavere oljepriser er en direkte konsekvens også av den klimapolitikken som statsministeren her har redegjort for, nemlig lavere etterspørsel etter olje og dermed lavere inntekter og lavere valutakurser og høyere renter. Direkte er altså klimapolitikken en vesentlig årsak til den elendigheten som Regjeringen selv hevder den vil rette på gjennom et stramt budsjett, så her motsier statsministeren seg selv.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Nei, her motsier statsministeren ikke seg selv – det er god linje i det jeg her har gitt uttrykk for. Jeg må også, fordi tiden ikke tillater meg å gå i detalj, henvise Carl I. Hagen til Regjeringens dokumenter som gir en solid faglig bakgrunn for de forslag Regjeringen har fremmet.

Når det gjelder lavere oljepris, er det riktig at det er en hovedårsak til presset mot den norske kronen og dermed økt rente. Men det er bred faglig enighet om at den lave oljeprisen i stor grad skyldes den økonomiske krisen i Japan som har redusert etterspørselen etter olje. Dette er et så viktig faktum at det overrasker meg at representanten Hagen overså det i sitt resonnement.

Jeg er klar over at Fremskrittspartiet ønsker en annen pengepolitikk, som de gang på gang hevder ville ført til en lavere rente. Nå tillater ikke tiden meg noe annet enn bare å vise til oppslag i Dagens Næringsliv i går, hvor en rekke fremtredende økonomer tilbakeviste Hagens resonnement.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål, fra Kristin Halvorsen.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg har vært mye ute og reist de siste ukene, og det er fordi SV ønsker full oversikt over hva som er situasjonen i Kommune-Norge. Særlig er vi opptatt av situasjonen for barn og ungdom, og for skolen. Det vi ser når vi reiser rundt, er at særlig ungdomsskolen er i en elendig forfatning mange steder.

I går var jeg i Sogn og Fjordane …

Presidenten: Hvem skal spørsmålet gå til?

Kristin Halvorsen (SV): Til statsministeren. Han er klar for å svare på alt!

I går var jeg i Sogn og Fjordane og snakket med kommunepolitikere som forteller om følgende virkelighet: De har strammet inn på sine budsjetter nå mange år på rad. Nå er situasjonen at de må stramme inn enten ved å legge ned omsorgstjenester, ved å si opp folk i omsorgstjenestene eller ved å legge ned skoler. Jeg kan ta Gloppen kommune, som nå må stramme inn 8 mill. kr på et fra før magert kommunebudsjett – og det er en kommune med 5 800 innbyggere. Er det Regjeringens velferdspolitikk at det skal legges ned skoler og strammes inn på omsorg?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Nei, det er ikke Regjeringens politikk, derfor er det viktig å ha en god kommuneøkonomi.

Her har Regjeringen fulgt opp det vi foreslo for Stortinget i vår og fikk flertall for, nemlig en vekst i kommuneøkonomien neste år på vel 1 pst. Det som er et problem når det gjelder kommuneøkonomien, er at det er nokså varierende forhold fra kommune til kommune. Noen kommuner er oppe i slike problemer som Kristin Halvorsen her gav et eksempel på, andre kommuner står seg bedre. Og det er faktisk også ordførere nå i høst som har våget å si at de står seg ganske bra.

Det som vil være svært viktig for kommunene, for at de kan opprettholde gode velferdstilbud og gi den tjenesteyting de skal, er at vi kan få ned igjen rentenivået. Rentenivået er en stor økonomisk belastning for kommunesektoren, i tillegg til at det var et lønnsoppgjør i vår som gav dem store og økte utgifter. Derfor har Regjeringen lagt opp et budsjett tilpasset den økonomiske situasjonen, for å få renten ned. Det vil i dag være det beste håndslaget vi kan gi Kommune-Norge, og det synes jeg også det er viktig at alle partier på Stortinget holder fast ved som en ledetråd gjenom budsjettbehandlingen i høst – et budsjett som er stramt nok slik at vi styrker tilliten til norsk økonomi og får ned renten.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg vet ikke om den leksa der går overfor Kristelig Folkepartis eller Senterpartiets ordførere som nå sitter og føler på én ting, og det er at de ikke får kompensert for et rettferdig, men dyrt lønnsoppgjør i kommunene, som også slår ut i økte pensjonsutgifter, og som, slik statsministeren var inne på, betyr at kommunene har økte utgifter på grunn av rentenivået.

Det som er virkeligheten rundt omkring, er at veldig mange kommuner vil måtte stramme inn på de områdene som hele Stortinget hele tiden sier er de viktigste, nemlig omsorg og skole, fordi det ikke er penger å ta noe annet sted.

Nå har jeg lagt merke til at både Høyre og Fremskrittspartiet har sagt at de ønsker at det skal strammes inn 3 milliarder kr til på kommuneøkonomien. Og vi har også merket oss at regjeringspartiene har sagt at nå går de så fort Høyre og Fremskrittspartiet er klare, i forhandlinger med Høyre og Fremskrittspartiet bl.a. om dette.

Er det sånn at sentrumsregjeringen kommer til å finne seg i en enda dårligere kommuneøkonomi som resultat av forhandlingene?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Nå tror jeg ikke vi skal føre budsjettforhandlingene via Stortingets talerstol, det har det egentlig vært gjort altfor mye av allerede i høst. Nå tror jeg de skal henføres dit hvor de skal finne sted.

Det er imidlertid en alvorlig overbevisning fra Regjeringens side at det er viktig at kommuneøkonomien er god. Og dette er alltid et dilemma: Når en skal stramme til i et statsbudsjett for å få renten ned, som nå er hovedsiktemålet, vil en ikke kunne bevilge så mye som ønskelig var til en rekke gode formål – også slike som Kristin Halvorsen her var inne på. Men vi mener at det kommuneøkonomiopplegget som vi presenterer i nasjonalbudsjettet, tross alt er såpass godt og i samsvar med det vi fremla for Stortinget i kommuneøkonomiproposisjonen i vår, at det vil være til å leve med. Men at noen kommuner har betydelige problemer, ser vi ikke bort fra.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Jens Stoltenberg (A): Jeg har også et spørsmål til statsministeren.

Det mest synlige problemet i norsk økonomi er kanskje det høye rentenivået, som for tiden er omtrent dobbelt så høyt som i våre naboland. Men på mange måter er de høye rentene bare et uttrykk for at vi har noen mer grunnleggende problemer i økonomien, bl.a. at vi er i ferd med å miste kontrollen over kostnadsveksten og prisstigningen. Regjeringen anslår selv i nasjonalbudsjettet at vi vil ha en kostnadsvekst som er om lag dobbelt så høy som i våre naboland, og en inflasjon som neste år lett kan bli dobbelt så høy som i de land vi handler med.

Et bidrag til denne kostnadsveksten er bl.a. konjunkturavgiften. Statsministeren har tidligere i dag sagt at man vil vurdere den i løpet av 1999. Betyr det at man står fast ved at konjunkturavgiften bør vedtas i høst, slik at den gjøres gjeldende fra 1. januar 1999?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg er enig med representanten Stoltenberg i at vi har et uønsket høyt rentenivå. Jeg får da kanskje minne representanten Stoltenberg om, selv om det ikke er noen unnskyldning for dagens situasjon, at i 1992-93 – da for øvrig Arbeiderpartiet styrte – var renten en stund over 15 pst., altså langt høyere enn det vi nå har. Dit ønsker vi ikke å komme, og derfor har vi lagt fram et budsjett som har som hovedsiktemål å få renten ned igjen.

Det er også riktig at vi står i fare for å få en prisstigning som blir godt over den våre konkurrentland har. Det ønsker vi heller ikke skal festne seg. Dette vet vi også i betydelig grad har sammenheng med vårens inntektsoppgjør. Det ligger bak oss, og vi må ta konsekvensen av det.

Når det gjelder prisutviklingen i 1998, ser den faktisk noe lysere ut enn det en kunne forvente. Så vidt jeg husker, er vel den siste prisprognosen for 1998 på 2,3 pst. Det viser at norsk økonomi faktisk er mer fleksibel enn det en trodde, og greier å fange opp kostnadsimpulser i økonomien uten at det slår over i en sterk inflasjon.

Når det så gjelder konjunkturavgiften, har vi den fortløpende under vurdering. Det betyr ikke bare at vi nødvendigvis vil vurdere den langt ut i 1999. Finansdepartementet innhenter nå materiale for å få nærmere oversikt over utviklingen når det gjelder investeringer. Dette er en midlertidig investeringsavgift, og den gjelder selvsagt spesielt bygge- og anleggsbransjen. Det er for tidlig for oss å konkludere med at vi har et annet standpunkt enn det vi har foreslått, men jeg kan love at siden dette er kalt en konjunkturavgift, skal den også bare brukes hvis konjunkturene tilsier det.

: Jeg takker for svaret. Det jeg opplever, er at Regjeringen nå åpner for at man kan endre standpunkt i høst til spørsmålet om konjunkturavgiften. Det er det verdt å merke seg, fordi Regjeringen så sent som i juni stilte kabinettspørsmål på et vedtak om den avgiften.

For øvrig er det verdt å merke seg at man også mener at Regjeringen ikke kan ta ansvaret for de rentene og den kostnadsutviklingen vi nå har, men igjen f.eks. legger skylden på partene i lønnsoppgjøret. Mens man altså mener at et stramt budsjett for 1999 skal gi lavere rente i 1999, mener man at det slakke budsjettet man vedtok for 1998, ikke er ansvarlig for de høye rentene vi har i dag, og det syns jeg henger dårlig sammen.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg tilbakeviser klart at Regjeringen ikke tar sin del av ansvaret for den økonomiske politikken og rentenivået. Jeg har bare påpekt enkle fakta i økonomien og det tidligere rentenivået vi hadde, som selvsagt den daværende regjering hadde like mye ansvar for som den nåværende regjering har for et rentenivå som også er for høyt, men som faktisk er betydelig lavere enn det var i 1992-1993. Regjeringen tar selvsagt sin del av ansvaret for dette, men en må ha lov til å peke på andre kostnadsdrivende faktorer i vår økonomi.

Når det gjelder konjunkturavgiften, er ikke det jeg har sagt, noe spesielt overraskende, selv om denne avgiften inngikk i et forslag som det ble stilt kabinettspørsmål på i vår, for det ligger jo i avgiftens navn at denne fortløpende skal vurderes. Det er en konjunkturavgift, og den skal brukes hvis og når konjunkturene tilsier det. Og skulle konjunkturene endre seg radikalt, ja, så ligger det i sakens natur at en ikke lenger bruker dette virkemidlet. Men dette hadde virkning for kontrakter inngått etter mai i år, så det har allerede hatt sin betydning.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål fra Siv Jensen.

Siv Jensen (Frp): I budsjettet fremkommer det at det er ganske store forskjeller i inflasjonsprognosene før og etter avgiftsøkningene som er foreslått av Regjeringen. Med andre ord er det foreslått en rekke avgiftsøkninger som er inflasjonsdrivende. Statsministeren sa nettopp at han var opptatt av fjorårets lønnsoppgjør. Men det vil vel være like stor grunn til å være opptatt av neste års lønnsoppgjør? Jeg vil gjerne spørre om ikke statsministeren ser sammenhengen mellom disse økte avgiftene og mulige økte lønnskrav neste år, da med utgangspunkt i den reelle kjøpekraftutviklingen.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Når det gjelder avgiftsøkningenes virkning på inflasjonen, er den etter hva jeg vet, på 0,5 pst., så det er dog en mindre del av den forventede prisstigning som skyldes avgiftsøkning. Ellers er det riktig som representanten Jensen sier, at det må være kjøpekraftutviklingen og ikke isolerte avgifter som avgjør hva en legger til grunn for krav f.eks. i forbindelse med neste års inntektsoppgjør.

Når det gjelder kjøpekraftutviklingen, må en også ha med seg at på grunn av det inntektsoppgjøret vi hadde i vår er det et stort overheng inn i 1999 som gir en automatisk inntektsøkning uten at det kommer nye høye tillegg på toppen til våren. Derfor mener vi at vårt skatte- og avgiftsopplegg er tilpasset denne situasjonen og ikke ødelegger for denne kjøpekraftutviklingen.

Presidenten: Det blir et oppfølgingsspørsmål til, fra Jan Johnsen.

Jan Johnsen (H): Etter det som skjedde i forbindelse med vårens lønnsoppgjør og renteøkningen, er det iallfall helt klart for Høyre at det er feil å opprettholde konjunkturavgiften. Nå tror jeg at det står et næringsliv og venter på et klart svar fra Regjeringen om at den vil gå bort fra denne avgiften. Kan statsministeren nå gi klar beskjed om at det som var forutsetningen for denne konjunkturavgiften, har skiftet fra i vår og til nå? Kan vi få et klart svar på det, slik at næringslivet igjen kan begynne å planlegge for en vekst i dette landet?

Satsminister Kjell Magne Bondevik: Det vil ikke være riktig at meg fra Stortingets talerstol å avlyse en avgift som for øvrig Høyre har vært med på å vedta, før vi har fått innhentet skikkelig materiale om utviklingen. Jeg har fått et brev fra Høyres parlamentariske leder om dette – dvs. det er vel finansministeren som har fått det – og det brevet er nå til behandling på en skikkelig, seriøs måte, og Høyre skal få et ordentlig svar.

Vi kan ikke i slike tilfelle bare bygge på medieoppslag om hvordan utviklingen nå er i enkelte deler av bygge- og anleggsbransjen i bestemte strøk av landet. Vi må ha et skikkelig materiale for å vite om konjunkturene nå virkelig er i ferd med å endre seg. Jeg viser som sagt til at vi så sent som i september hadde en nedgang i arbeidsledigheten på nesten 8 000, og vi må vite om dette virkelig er i ferd med å snu, før vi kan gi det klare svaret Jan Johnsen ber om.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Jan Petersen (H): Regjeringen har gått til angrep på Forsvaret. Etter at man ved ettårsdagen for Regjeringen har rost seg av å fremlegge langtidsplan for Forsvaret, torpederes den samme langtidsplanen ved det budsjettet som nå er fremlagt. Det kommer vi tilbake til. Men like ille er det at Regjeringen åpenbart mener at militærnekting er like verdifullt som det å avtjene verneplikten sin. Og i et budsjett med store kutt på forsvarsbudsjettet gjør man faktisk militærnekterne til budsjettvinnere. Dette er etter mitt skjønn en helt gal kurs, og mitt spørsmål til statsministeren er om han er villig til å justere kursen ved å si seg enig med meg i at det å avtjene sin militære verneplikt er klart mer verdifullt enn militærnekting.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det som Regjeringen har gjort her når det gjelder begrepsbruken for sivile tjenestepliktige kontra militære, er en oppfølging av et enstemmig Haaker-utvalg – hvor for øvrig også representanter for Forsvaret var med – som, så vidt jeg husker, har fått tilslutning fra et flertall i Stortinget. I den begrepsbruken, hvor en bruker sivil tjenesteplikt på samme måte som verneplikt, ligger det ingen endring av politikken i forhold til sivile tjenestepliktige og militær verneplikt, så jeg har litt problemer med å skjønne bakgrunnen for spørsmålet. Det er fortsatt slik at de som har sivil tjenesteplikt, har lengre tjenestetid enn de som har militær verneplikt, nettopp fordi det å nekte militærtjeneste på en måte skal koste, i den forstand at en prøver overbevisningen ved at de har noe lengre tjenestetid.

Jeg vil ikke sette meg til doms over dem som av alvorlige samvittighetsgrunner sier nei til militær verneplikt. Det er en overbevisning som jeg respekterer, og som jeg ikke har noen grunn til å stemple som mindreverdig i forhold til de av oss som har vært i Forsvaret.

Jan Petersen (H): Jeg synes at dette var både et litt uklart og skuffende svar. Det er på det rene at Regjeringen kunne fått til andre formuleringer enn det Regjeringen nå skyver seg inn under, ved å søke et flertall i Stortinget, og det ville foreligge hvis regjeringspartiene hadde vært villig til å være med på det. Den likestillingen som vi nå ser, med begrepsbruken, kan etter mitt skjønn ikke oppfattes som annet enn et anslag mot dem som vi krever skal være villig til å gi sine liv, og som vi i gitte situasjoner også vil kreve skal kunne ta liv. Det underlige er at en regjering som roser seg av å være en verdiregjering, i dette spørsmålet viser vassen verdinøytralitet. Derfor gjentar jeg mitt spørsmål, om ikke Regjeringen vil være villig til klarere å tone et verdivalg i dette spørsmålet.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: For meg er det faktisk et viktig verdivalg å utvise respekt for dem som har en annen overbevisning enn meg. Det har for øvrig representanten Jan Petersen ofte understreket. Det har med toleranse å gjøre, og det er et viktig verdivalg. De som av en alvorlig samvittighetsgrunn ikke finner å kunne gå inn i det militære med våpenbruk, de har krav på respekt og en annen tjenesteform. Dette er altså en oppfølging av et, så vidt jeg husker, enstemmig Haaker-utvalg, hvor det satt representanter for Forsvaret, og de ville jo aldri ha vært med på noe som kunne utlegges som et angrep på Forsvaret. Så verken dette eller vårt forslag til forsvarsbudsjett er noe angrep på Forsvaret. Jeg gjentar: De som har sivil tjenesteplikt, har en lengre tjenestetid enn de som har militær verneplikt. Det synes jeg er riktig, for en skal prøve overbevisningen hos disse for virkelig å teste at de har en alvorlig grunn til å be seg fritatt fra militær verneplikt.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Siv Jensen (Frp): Jeg har et spørsmål til finansministeren. I årets budsjett er det på den ene side budsjettert med en økning i renteinntektene fra statsbankene på 40 pst. fra 1998-99, samtidig som det på den annen side legges til grunn at kronen skal tilbake til utgangsleiet før jul, med påfølgende rentenedgang. Svarene som Fremskrittspartiet har mottatt fra departementet knyttet til disse spørsmålene, er relativt ulne, og det kan virke som om man faktisk ikke helt vil erkjenne at disse forholdene er omtalt så vidt motstridende i budsjettet. Samtidig er det klart at noe av denne økningen i renteinntektene kan skyldes økte utlånsrammer. Men jeg vil veldig gjerne at finansministeren klargjør om han her har lagt ulike renteanslag til grunn, eller hva som er årsaken til at det i hvert fall kan se ut som om det er relativt betydelige avvik i hvilke renter man har lagt til grunn.

Statsråd Gudmund Restad: Nei, Regjeringen legger selvfølgelig de samme forutsetninger til grunn for renteutviklingen, og det er redegjort for i nasjonalbudsjettet og fulgt opp også i svar på spørsmål fra bl.a. Fremskrittspartiet. Det er riktig at vi har lagt til grunn at kronen skal bringes tilbake til normalleiet så snart som mulig, og at man deretter vil få en rentenedgang, men det er å være overoptimistisk hvis man skulle tro at rentene kan komme ned til utgangsleiet allerede ved årsskiftet. Det vil gå mye lengre tid. Derfor vil man gjennom 1999 selvfølgelig i gjennomsnitt ha et høyere rentenivå enn man hadde i 1998, noe som er utgangspunktet for beregningen av de ekstra renteinntektene fra statsbankene i budsjettåret 1999. Jeg mener at dette er helt konsistent, og det er godt forklart i de dokumenter som er sendt fra Regjeringen til Stortinget, og som sagt også fulgt opp i svar på spørsmål fra bl.a. Fremskrittspartiet.

Siv Jensen (Frp): Nå sier finansministeren at det vil ta mye lengre tid før denne bebudede rentenedgangen vil komme. Hvilke anslag for renten er det man opererer med når man har definert statens renteinntekter? Skyldes økningen i renteinntektene ene og alene at man har økt utlånsporteføljen så mye i en tid hvor Regjeringen snakker om slagordet fellesdugnad og legger stor vekt på innstramminger, samtidig som Regjeringen har gitt uttrykk for bekymring for en økt kredittvekst? Er det der økningen er kommet, og man får 40 pst. økning i renteinntektene? Eller har man lagt et relativt høyt rentenivå til grunn og derfor heller ikke tror på denne rentenedgangen som Regjeringen har bebudet som følge av et stramt budsjett?

Statsråd Gudmund Restad: Nå vil jeg minne representanten om at vi har hatt en meget betydelig renteøkning i løpet av det siste halve året. Det må være en total misforståelse hvis noen har oppfattet Regjeringen der hen at det er mulig å bringe rentene tilbake til utgangsleiet allerede ved årsskiftet, og at man ikke ville få noe av renteøkningen ut gjennom året 1999. Da har man lest dokumentene helt feil. Det har selvfølgelig aldri vært forutsetningen – det ville være en urealistisk forutsetning i så fall.

Når det gjelder hvor raskt man kan få renten tilbake til utgangsleiet, er det umulig å si noe sikkert om det. Regjeringen har gjort det som vi kan gjøre noe med, nemlig å innrette finanspolitikken med sikte på å styrke tilliten til norsk økonomi og få kronen tilbake til normalt leie og deretter rentene ned. Men det er dessverre også mange andre faktorer som påvirker kronekursen og dermed renteutviklingen, bl.a. de lave oljeprisene og uroen i verdensøkonomien. Så å gi noen sikre spådommer om hvor raskt dette kan skje, er umulig, men vi har gjort de beste vurderinger i de anslag vi har lagt inn i nasjonalbudsjettet.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål fra Jens Stoltenberg.

Jens Stoltenberg (A): Det er mulig jeg hørte feil, men jeg syns jeg hørte at finansministeren sa at det var «urealistisk» å legge til grunn at rentene skulle komme tilbake igjen til det lave nivået ved årsskiftet. Men i nasjonalbudsjettet – jeg mener det er på side 45 – sier Regjeringen at nasjonalbudsjettet bygger på at kronekursen skal være tilbake til utgangsleiet før jul, og at rentene deretter raskt skal normaliseres. «Raskt» må jo da bety at man rundt årsskiftet har rentenivået på plass, og kronekursen på plass før årsskiftet. Det er i hvert fall det som beregningene i nasjonalbudsjettet er basert på.

Statsråd Gudmund Restad: Nei, det er en misforståelse. Kronekursen har vi store forhåpninger om skal kunne komme tilbake til normalleiet i løpet av høsten. Det er heller ikke sikkert, men det er det godt håp om. Det er bl.a. avhengig av hvordan budsjettet nå behandles her i Stortinget. Hvis det blir vedtatt et budsjett med tilsvarende stramhet som foreslått av Regjeringen, burde forutsetningene ligge til rette for at kronekursen er tilbake ved årsskiftet. Men som jeg sa i mitt forrige svar, er det også mange andre faktorer som påvirker kronekursen.

Det er en misforståelse hvis man har tolket Regjeringen der hen at også rentene vil komme tilbake omkring årsskiftet. Det må nødvendigvis ta lengre tid.

Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Hill-Marta Solberg (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til finansministeren:

Finansminister Restad var for kort tid siden i Luxembourg og drøftet bl.a. den monetære unionen med sine kollegaer i Europa. Til Dagens Næringsliv uttalte finansminister Restad at dette ikke gav ham noen «aha-opplevelser eller nye synspunkter». Her hjemme ble det imidlertid for mange, og da inkludert kronekursen, en aha-opplevelse da Restad under samme reise uttalte til den svenske avisen Dagens Nyheter at rentenivået vi hadde i Norge før sommeren, vil være direkte skadelig for norsk økonomi. Samtidig er det jo et uttrykt mål i nasjonalbudsjettet – og statsministeren har bekreftet det i dag – å bringe renten ned.

Kan nå Restad forklare overfor Stortinget hva han la i sine uttalelser, og hvilket rentenivå som finansministeren mener er til skade for norsk økonomi? Er det f.eks. slik at 3 pst. lavere rente vil være skadelig for norsk økonomi etter finansminister Restads vurderinger?

Statsråd Gudmund Restad: De uttalelser som var sitert i Dagens Nyheter, falt ikke under min reise i Europa. De falt under en pressekonferanse fredagen etter at vi la fram budsjettet, altså den 9. oktober. Uttalelsene har etter min oppfatning blitt tolket ganske kreativt av dem som ønsker å kritisere Regjeringen og finansministeren. Det jeg sa til Dagens Nyheter, var at det ikke ville være «ønskelig» å få en så lav rente som det som nå synes å kunne bli eurorenten, som nå antas å ville ligge på omkring 3,2-3,3 pst., altså, langt under det rentenivået vi nå har.

La det ikke være noen tvil om at Regjeringen mener at det rentenivået vi nå har, ligger altfor høyt, og at det er et mål at vi snarest mulig kan bringe kronekursen tilbake til utgangsleiet og deretter få rentene så langt ned som mulig. Men er hva er ønskelig? I forhold til at vi har et sterkt press i økonomien, er det ikke ønskelig – jeg understreker ønskelig – at man får et altfor lavt rentenivå, for det vil forsterke presset, som allerede er for stort. Det var det jeg sa til Dagens Nyheter. Det er blitt forsøkt tolket i retning av at jeg enten ønsket et høyt rentenivå – som jeg herved avviser – eller eventuelt, som noen også har forsøkt å si, at det må bety at man skal skifte pengepolitikk. Det er ganske kreativt, syns jeg, å klare å tolke mine uttalelser slik. Hvis vi hadde hatt en annen pengepolitikk, et inflasjonsmål, og jeg hadde fått et tilsvarende spørsmål, ville jeg også da ha sagt at det ikke er ønskelig at vi får verken en for sterk eller for svak krone. Det er ønskelig at vi har en krone som ligger på et normalt, naturlig leie. Sånn må også mine uttalelser i forbindelse med rentene tolkes. Det er sterkt ønskelig at rentene går kraftig ned i forhold til dagens nivå – men ikke for lavt, ikke til et nivå som forsterker presset i vår økonomi, som allerede er stort.

Hill-Marta Solberg (A): Jeg vil først få takke for svaret.

Det overrasker tydeligvis finansministeren, men ikke så veldig mange andre at det hele tiden er behov for å tolke hva finansministeren egentlig sier om rentespørsmålet. Sist vår betalte folk omtrent det halve i rentekostnader på sine boliglån av det de gjør i dag, og finansministeren må forstås slik at han mener det rentenivået vi hadde på det tidspunktet, var for lavt. Jeg syns det kan være viktig at finansministeren nå presiserer ytterligere hva han legger i et rimelig lavt rentenivå, og om det er slik at det nivået vi hadde før de kraftige rentehoppene vi har hatt de siste tre-fire månedene, er et ønskelig nivå å komme tilbake til.

Statsråd Gudmund Restad: Da må vi gå litt tilbake i historien. I begynnelsen av 1997 fikk vi et veldig sterkt press på den norske krone, men da i motsatt retning av hva man nå har sett. Man fikk altså en for sterk krone, som gjorde det nødvendig på grunn av den pengepolitikken vi har, å senke rentene. Det var en følge av den pengepolitikken vi fører. Jeg tror ikke det dermed er sagt at Arbeiderpartiet, som da satt med regjeringen, mente at det var et sterkt ønske at man skulle få renten så lav, for vi hadde allerede da presstendenser i økonomien. Fagøkonomer er ikke uenig i at isolert sett var det ikke ønskelig at man fikk så lav rente, men det var en følge av den pengepolitikken vi fører.

På samme måte må også mine uttalelser fortolkes – at man ikke ønsker en for lav rente. Og det er altså slik at eurorenten som nå forventes fra årsskiftet, etter all sannsynlighet kommer til å ligge enda lavere enn det rentenivået vi hadde i begynnelsen av 1997.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål, først fra Trond Giske.

Trond Giske (A): Finansministeren har med sitt svar til Hill-Marta Solberg skapt ny uklarhet om norsk pengepolitikk. Jeg har lyst til å lese hva Regjeringen selv skriver i nasjonalbudsjettet, side 45:

«… valutakursen vil vende tilbake til utgangsleiet mot slutten av dette året, og at renten deretter vil normalisere seg relativt raskt.»

Norsk pengepolitikk er ene og alene bestemt ut fra kronekursen og hensynet til en stabil valutakurs. Hvis kronekursen er tilbake på normalt nivå, vil renten også automatisk etter hvert gå ned til normalt nivå, altså europeisk nivå.

Så sier finansministeren i svaret til Hill-Marta Solberg at det er «ikke ønskelig» med et så lavt nivå på grunn av presset i norsk økonomi. Men det er en fullstendig omlegging av norsk pengepolitikk. Da bør finansministeren redegjøre for Stortinget for det, eventuelt trekke nasjonalbudsjettet og skrive noe nytt, hvis det er det som nå er Regjeringens pengepolitikk.

Statsråd Gudmund Restad: Jeg har merket meg at Giske er en av disse kreative fortolkerne som har prøvd å tillegge meg et signal om en omlegging av pengepolitikken. Jeg har avvist det i mediene, og la meg avvise det også her i Stortinget. Det er grepet ut av luften. Pengepolitikken ligger fast. Det er ikke noe mer mystisk enn det som jeg har forsøkt nå i to runder å forklare, at det er vårt mål å få kronen ned på normalnivået og deretter rentene ned imot europeisk nivå. Men man må ikke glemme at det europeiske nivået etter all sannsynlighet vil komme til å ligge lavere fra 1. januar 1999 enn det som er europeisk nivå pr. i dag, og som var europeisk nivå i begynnelsen av 1997. Det er ikke mer mystisk enn som så. Vi ønsker å få rentenivået betydelig ned fra i dag. Så er det altså forskjell på hva som er ønskelig, og hva som er faktisk rente som en konsekvens av den pengepolitikken man fører. Det er ikke aktuelt å endre pengepolitikk om den i perioder skulle føre til et rentenivå som strengt tatt ikke er ønskelig ut fra andre forhold, men som er en følge av en fornuftig pengepolitikk.

Presidenten: Siv Jensen – til oppfølgingsspørsmål.

Siv Jensen (Frp): Jeg føler behov for å få en ytterligere avklaring av dette spørsmålet. Vi har nå forstått at Regjeringen mener at pengepolitikken bør ligge fast. Det betyr altså at kronekursutviklingen alene burde styre norsk rentenivå. Så sier finansministeren at det ikke er ønskelig at det norske rentenivået ligger like lavt som det vi vil måtte se i en del europeiske land, som også for øvrig er samarbeidspartnere og handelspartnere for mange norske bedrifter. Da er det veldig interessant å vite: Hvor mener finansministeren at et riktig leie for norsk rente vil være?

Statsråd Gudmund Restad: Det har vi skrevet i nasjonalbudsjettet, og det er ingen motsetninger mellom det som står i nasjonalbudsjettet, og det jeg har forsøkt å si. At det er mange som prøver å være kreative og tolke meg til noe annet enn det jeg faktisk har ment, får jeg bare ta til etterretning. Jeg skjønner jo at Fremskrittspartiet gjerne vil prøve å tolke meg annerledes, for de ønsker jo en annen pengepolitikk. Men også hvis vi hadde Fremskrittspartiets pengepolitikk, som jeg sa i sted, ville jeg fortsatt forbeholde meg retten til å si at det er ikke ønskelig at vi får en verken for sterk eller for svak krone, for det kan ha skadevirkninger for norsk økonomi. Men med et inflasjonsmål ville man kunne risikere også det, på samme måte som man med vår pengepolitikk i dag kan risikere at man i perioder får en rente som isolert sett i forhold til presset i norsk økonomi ikke er heldig, men som allikevel er en kostnad som vi gjerne tar, fordi vi vil holde fast ved den pengepolitikken som vi faktisk fører.

Presidenten: Neste oppfølgingsspørsmål er fra Øystein Djupedal.

Øystein Djupedal (SV): Det er riktig at økonomi ikke er noen eksakt vitenskap, men det er i hvert fall også riktig å si at Regjeringens politikk ikke er en eksakt vitenskap, for det som finansministeren nå sier, er meget sprikende. Det er lett å tolke det dithen at Regjeringen faktisk ikke tror på sin egen politikk. Det som står i nasjonalbudsjettet, er at kronen skal tilbake til utgangsleiet, og så skal renten tilbake til sitt normalnivå. Det betyr med hensyn til de tiltak som Regjeringen har fremmet i statsbudsjettet, som Regjeringen legger mye prestisje i å få gjennom, og det statsministeren senest i et innlegg her tidligere sa, at forutsetningen for å få renten ned er at vi strammer inn i tilstrekkelig grad, at årsakssammenhengen her er ikke gitt og ikke åpenbar. Tvert imot er det mange som påstår det motsatte, at en så stor innstramming vil bidra til større arbeidsledighet og en større nedgang neste år. Når Restad nå sier at selv om vi får kronekursen tilbake i leie før nyttår, vil ikke det automatisk føre til det rentenivået vi hadde, må jo det bety at Restad ikke stoler på det han selv har lagt frem, ikke stoler på sin egen politikk og ikke har lagt fram det han tror faktisk virker.

Statsråd Gudmund Restad: Jo da, vi tror på det vi foreslår, og vi tror at mekanismene vil komme til å virke. Det er ikke det jeg har uttalt meg om i det hele tatt – hva som vil være følgene av at man gjenoppretter tilliten til norsk økonomi, at man får kronekursen tilbake til normalleiet, og at man deretter får en rentereduksjon. Det er ingen rimelig grunn i realøkonomien i Norge til at vi har et så høyt rentenivå som vi har i øyeblikket. Men det er noe som vi ikke har fullt herredømme over fra Regjeringens side, fordi det er faktorer i verdensøkonomien som påvirker kronekursen og dermed rentenivået. Men vi har tro på den politikken vi fører, og i den grad det er den som avgjør, vil kronekursen komme på riktig nivå og rentene etter hvert komme ned mot europeisk nivå igjen.

Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Børge Brende (H): Jeg har også et spørsmål til finansministeren.

Jeg må si at etter å ha hørt denne runden er det ikke rart at finansministeren har skapt usikkerhet om hva som er norsk pengepolitikk. Finansministeren uttalte i sted at det ikke er ønskelig at renten skal bli for lav. Nå tror jeg ikke det er det problemet folk flest har, men det er et helt feil resonnement. Så lenge vi har en stabil kronekurs som mål for vår valutapolitikk, kan man faktisk ikke drive å regulere renten i takt med aktivitetsnivået innenlands i Norge. Det er det finansministeren nå bryter med, og sender usikre signaler inn i markedet. Det han sa til den svenske avisen Dagens Nyheter, er at det ville være direkte skadelig for norsk økonomi hvis renten går tilbake til nivået på 5,5 pst., som var nivået før uroen startet i vår. Det er ikke første gangen finansministeren skaper usikkerhet etter at han har sagt det han har ment, i stedet for det han burde si. Men er det slik at Regjeringen ikke lenger forutsetter at renten skal gå ned hvis kronen styrker seg på nyåret?

Statsråd Gudmund Restad: Jeg mener at dette er en ny variant av det samme hovedspørsmålet, og at det burde vært et oppfølgingsspørsmål til hovedspørsmålet i sted. Jeg har lite å legge til. Jeg har merket meg at også Børge Brende er en av dem som har forsøkt å vri mine uttalelser til det for min del ugjenkjennelige. En del av de sitatene som Brende nå kom med, kjenner jeg ikke igjen fra det jeg faktisk har uttalt.

Men det må da kunne gå an å si at én ting er hva vi får i rente fordi vi har en pengepolitikk som innebærer en sammenheng mellom pengepolitikken og rentenivået, en annen ting er hva som ut fra andre forhold strengt tatt er ønskelig eller ikke. Det var det jeg forsøkte å si til Dagens Nyheter, og som for så vidt er det samme som veldig mange økonomer har sagt om det som skjedde i begynnelsen av 1997. Den rentereduksjonen som man da fikk som følga av den pengepolitikken man engang har, medførte et forsterket press i norsk økonomi – et press som allerede da var stort. Derfor var min uttalelse at strengt tatt er det ikke ønskelig med svært lav rente, men jeg har ikke sagt at vi ikke får det. Det er ikke Regjeringens politikk at vi ikke skal få et slikt rentenivå, men det kan bli en følge av den pengepolitikken vi holder fast på.

Presidenten: Det blir tilleggsspørsmål fra Børge Brende. For øvrig er presidenten enig med finansministeren i at dette er en fortsettelse av det forrige spørsmålet og vil derfor ikke åpne for ytterligere oppfølgingsspørsmål.

Børge Brende (H): Jeg merker meg at finansministeren nå forsøker å vri dette til at representantene oppfatter ham feil. Men finansministeren sa jo vitterlig her i sted at det ikke er ønskelig at renten skal bli for lav. Da besvarte ikke finansministeren spørsmålet om det er slik at vi med den pengepolitikken vi har i dag, kan styre rentenivået i kraft av den innenlandske etterspørsel og det aktivitetsnivå som vi har. Her er det også et spørsmål om å utøve litt politisk klokskap. Det er selvsagt slik at det finansministeren sier, vil bli ekstra vektlagt i den situasjonen som vi er i. Det er vel ikke slik at man burde begynne å sette spørsmålstegn ved om det er ønskelig at den norske renten skal gå for lavt ned. Det kan da bli ganske store misforståelser. Det endrer også ganske store deler av forutsetningene i nasjonalbudsjettet, hvis det ikke lenger er slik at Regjeringen tror at rentenivået vil gå ned hvis kronen styrker seg.

Statsråd Gudmund Restad (Sp): Det er ikke aktuelt å legge inn noen andre forutsetninger for hvilken rente vi skal ha enn det som ligger i dagens pengepolitikk. Det er det korte svaret på dette, som jeg nå har forsøkt å si gang på gang. Det jeg har uttalt, om hva som var ønskelig rente ut fra press i økonomien, er at selv om det ikke er ønskelig å få et for lavt rentenivå, så kan vi likevel få det. Det er noe som bare blir sånn, på grunn av en pengepolitikk vi mener er riktig. Rentene vil gå ned når kronen blir sterk nok.

Presidenten: Siden vi ikke har tid til noen flere hovedspørsmål, vil presidenten likevel åpne for et par oppfølgingsspørsmål til dette spørsmålet.

Jens Stoltenberg (A): Det er uklart hva finansministeren faktisk mener, og hva han sier. For i dag mener han å ha sagt at han både tror og ikke tror at kronekursen er tilbake før jul, og at det av det følger automatisk at rentene er tilbake på europeisk nivå omtrent samtidig. Det står i nasjonalbudsjettet at kronekursen skal være på plass før jul – «mot slutten av dette året», som det står. Det er ikke noen liten forutsetning. Det er en hovedforutsetning for alle de økonomiske beregningene. Hvis Regjeringen ikke lenger tror på det, tror den heller ikke lenger på sine egne anslag for arbeidsløsheten. Da vil vi ha høyere rente og høyere ledighet enn det Regjeringen tror, og vi vil ha en vesentlig høyere prisstigning, for hvis kronekursen ikke er tilbake før jul, vil selvfølgelig prisstigningen bli vesentlig høyere enn det Regjeringen har lagt opp til i nasjonalbudsjettet. Derfor er det urovekkende at finansministeren er uklar når det gjelder spørsmål om en av de viktigste forutsetningene i nasjonalbudsjettet, nemlig forutsetningen at kronekursen er tilbake før jul.

Statsråd Gudmund Restad (Sp): Regjeringens forutsetning er at kronekursen skal vende tilbake til normalleie i løpet av høsten. Men Jens Stoltenberg, som har sittet som finansminister, vet godt at det ikke er Regjeringen og heller ikke Stortinget som alene avgjør om dette vil skje og grunnlaget blir lagt for en rask rentenedgang igjen. Stoltenberg vet godt at f.eks. oljeprisene har stor betydning for vurderingen av norsk økonomi og dermed hvilken kronekurs vi får. Stoltenberg vet også at den uroen som vi har i verdensøkonomien, påvirker en liten og åpen økonomi som den norske veldig sterkt. Så jeg synes at dette er å bidra til unødig usikkerhet, når selv en som er tidligere finansminister, forsøker å bidra til å skape uklarhet om hva Regjeringen faktisk ønsker og står for.

Jan Johnsen (H): Jeg har et direkte spørsmål til finansministeren: Er målet til Regjeringen å få renten ned på 4,5 – 5 pst. igjen, eller er målet å stoppe på 7 pst., som er Senterpartiets og Lundteigens politikk?

Statsråd Gudmund Restad (Sp): Regjeringens mål er, som beskrevet i nasjonalbudsjettet, først å bringe kronen tilbake til normalleie. Deretter vil rentene komme tilbake mot europeisk nivå.

Presidenten: Da er tiden for den muntlige spørretimen omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.