Laila Kaland (A) (ordførar for saka): I dag har vi til handsaming Dokument nr. 3:12 for 1997-98. Dette dokumentet omhandlar Riksrevisjonen si undersøking av forvaltinga av rammetilskotet til Norges Idrettsforbund, og komiteen har slutta seg til innhaldet i dokumentet med ein del merknader.

I St.meld. nr. 41 for 1991-92 om idretten er det understreka at idretten er for alle. Det er eit overordna mål at offentleg idrettspolitikk og rammetilskot til Norges Idrettsforbund skal bidra til breidd i idrettsaktivitetar og i idrettstilbod. Målet er også at forholda skal leggjast til rette for at barn og unge kan drive allsidig leik og idrettsutfolding i lokalmiljøa.

Riksrevisjonen har i dette dokumentet gått gjennom retningslinjene for rammetilskotet til idretten og også peika på dei øyremerkte midlane. Det er naudsynt med endringar for å få til ei betre utnytting av midlane frå staten, som også vil vere i betre samsvar med dei politiske måla Stortinget har vedteke.

Ein tredjepart av overskotet frå Norsk Tipping AS blir i dag fordelt til idrettsformål. I dag utgjer rammetilskotet til Norges Idrettsforbund i underkant av 200 mill. kr. Løyvingane blir fordelte av Kongen etter innstilling frå Kulturdepartementet, og ikkje via statsbudsjettet.

NIF er ein paraplyorganisasjon som har ansvaret for at rammetilskotet blir fordelt og forvalta etter dei politiske måla.

Komitéen har i sine merknader peika på at dagens system berre i avgrensa grad gir relevant informasjon om kva spelemidlane har å seie i forhold til dei overordna idrettspolitiske målsetjingane. Komiteen viser til brev frå Kulturdepartementet av 8. oktober 1998 der departementet opplyser at det 22. mai 1998 vart vedteke nye retningsliner for oppfølging av idretten sin bruk av spelemidlar, som vart lagt til grunn i kommentarane til nytt økonomireglement i staten, jf. departementet sitt brev til Finansdepartementet, med kopi til Riksrevisjonen, av 26. mai 1998. Komiteen er tilfreds med at slike retningslinjer no er utarbeidde.

Eit heilskapleg plan- og rapporteringssystem bør etter komiteen si meining baserast på nøkkelresultat av verksemda i NIF sentralt, i særforbund og i idrettskrinsar, og desse opplysningane bør bli formidla rutinemessig frå departementet til Stortinget i ei eigna form.

Komitéen har også peika på at når det gjeld eventuelle endringar av rammetilskotsordninga, vil komitéen på same måte som Riksrevisjonen tru at også dei øyremerkte midlane vil bli vurderte i samanheng med denne prosessen. Og etter komitéen si meining er det naudsynt at løyvingane står i forhold til dei overordna idrettspolitiske måla, uavhengig av om dei er øyremerkte eller kjem frå den frie delen av spelemidlane.

Komiteen går ut frå at dei politiske premissane for ei eventuell ny rammetilskotsordning kan bli lagde fram for Stortinget i ei eigna form.

I det seinare har det blitt stilt spørsmål om Norges Idrettsforbund. Er organisasjonen for tungrodd og for dyr? Går løyvingane for mykje til dei store særforbunda og for lite til dei små idrettslaga? Vi veit at mesteparten av idrettsaktivitetane skjer i regi av fleire tusen idrettslag som i liten grad mottek statlege midlar direkte. Det er gjerne i desse laga målet om at barn og unge kan få drive allsidig leik og idrettsutfolding kan bli oppfylt. I dag veit vi at dei fleste små idrettslaga – små fotballag, fritidsklubbar, symjeklubbar, bokseklubbar osb. – er avhengige av kaketombola og innsamling frå lokalbefolkninga, og at det i tillegg blir gjort ein stor innsats frå foreldra for at desse laga i det heile kan eksistere.

Målet med rammetilskotet frå staten er at ulike målgrupper kan bli aktiviserte gjennom idretten. Det gjeld barn, unge, kvinner, mosjonistar, psykisk og fysisk utviklingshemma, og i Norges Idrettsforbund sin langtidsplan frå 1996-2000 er dette overordna mål. Likeins er antidopingarbeid, utdanning, økonomistyring, informasjonsteknologi og organisasjonsutvikling sentrale oppgåver som skal prioriterast, og det er gledeleg.

Til slutt har eg lyst til å kome med ei lita personleg ytring. Eg meiner at idretten i alle år har skapt mykje glede og aktivitetar rundt om i heile landet. Men noko som har uroa meg, er at altfor mange diverre sluttar med idrett allereie i småskulealderen, fordi prestasjonskrava til det å drive idrett og vere best er altfor store. Etter mitt syn må idrettsgleda aldri drukne avdi idrettsleiarar og ambisiøse foreldre stiller for store krav til utøvarane. Altfor mange unge føler seg som taparar i idretten. Det er også kome inn ein del skremmande rapportar som faktisk viser at barn heilt ned i barneskulen har for dårleg utvikla motorikk. Dette viser at mange barn og unge i dag er for passive og ikkje nyttar dei tilboda som idretten gir.

Det er også mi personlege meining at når enkelte idrettsgreiner i dag betaler millionbeløp til unge for å delta, er det ei uheldig utvikling, og det er med på å skape ulikskap i dei ulike idrettsgreinene. Dei ulike delane av idretten sine rammer går eg ut frå at Stortinget får høve til å diskutere nærmare ved eit anna høve.

Odd Holten (KrF): Egentlig burde dette vært en ikke-sak for kontrollkomiteen når en ser på de vedlegg som følger saken, spesielt brevet fra Riksrevisjonen til kontrollkomiteen av 14. oktober d.å. Der står det bl.a.:

«Retningslinjene ble mottatt først etter at Kollegiet hadde sluttbehandlet Dok. nr 3:12 (1997-98).»

Med andre ord: Da forelå de retningslinjer som Riksrevisjonen etterlyser – det egentlige innholdet i saken. Ikke minst brevet fra Kulturdepartementet til Finansdepartementet av 26. mai 1998 tilkjennegir hva Riksrevisjonen har behov for, og i dette brevet er det redegjort for de behov Riksrevisjonen har.

Når nå saken likevel er kommet til behandling, ønsker jeg å gi uttrykk for at saken er betydningsfull for dem den gjelder, og at komiteen forutsetter å komme tilbake til saken på et senere tidspunkt. Målet må klart være: Idrett for alle – altså en bredde i aktiviteten.

Ut fra lov om pengespill skal 1/3 av overskuddet fra Norsk Tipping AS fordeles på ulike idrettsformål. Av Dokument nr. 3:12 fremgår det at Norges Idrettsforbund arbeider med nye tildelingskriterier for fordelingen av rammetilskudd til de enkelte særforbund med fokusering på mål og på bakgrunn av aktivitetsnivået. Departementet er enig med Riksrevisjonen i at Norges Idrettsforbund i dag ikke gir god nok informasjon om de mål som ønskes. Komiteen peker også på at dagens system bare i begrenset grad gir aktuell informasjon om de midler som kommer fra norske spill. Idretten må i størst mulig grad være opptatt av god bruk av tildelte økonomiske rammer, til beste for idrett for alle.

Svein Ludvigsen (H): Jeg slutter meg til de utsagn som er kommet fra de to foregående talere om betydningen av både idretten og måten den finansieres på, og at dette selvfølgelig skal foregå i best mulige former.

Når jeg ber om ordet nå, er det egentlig mer for å gi en kort merknad om Riksrevisjonen og saken enn om rammetilskuddet til Norges Idrettsforbund. Jeg er enig med representanten Holten i at det egentlig ikke hadde gjort noe om denne saken aldri hadde kommet til Stortinget, for gjennom komiteens korrespondanse med Regjeringen er det klargjort at de nødvendige endringene i retningslinjene for oppfølgingen av idrettens bruk av spillemidler var vedtatt fire dager før Riksrevisjonen avgav sin innstilling til Stortinget. Med andre ord var det meste av de kritiske merknadene fra Riksrevisjonen fremmet for og akseptert av departementet og idretten, og nødvendige tiltak var iverksatt og akseptert før Riksrevisjonen avsluttet sitt arbeid, uten at det fremkommer i Dokument nr. 3:12 om undersøkelse av forvaltningen av rammetilskuddet.

Jeg er altså tilfreds med at Kulturdepartementet har vedtatt nye retningslinjer for oppfølging av idrettens bruk av spillemidler, slik de beskriver i brevet til komiteen den 8. oktober 1998. Så for å være imøtekommende overfor Riksrevisjonen kan en kanskje si at nettopp undersøkelsen og arbeidet de iverksatte, har resultert i dette. Men jeg synes det er like klart at Riksrevisjonen bør vurdere om det er nødvendig å orientere Stortinget i enhver sak de griper inn i. Det er imidlertid ikke tvil om at Riksrevisjonens inngripen har bidratt til det positive resultatet som tross alt er kommet ut av dette, og som en innen idretten og departementet og vi er tilfreds med.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 2.

(Votering, se side 336)