Steinar Bastesen (TF): Jeg har et spørsmål til
justisministeren:
«6. november 1998 sto en mann tiltalt
i Vesterålen herredsrett for å ha forsøkt å fange
oter med minkfelle. Saken har vært etterforsket ved Lofoten
og Vesterålen politikammer siden 8. april 1997, altså over
1 år. Enhver ekspert på fellefangst, så vel
som fangstfolk og legfolk, vet at det er omtrent umulig å fange
oter i minkfelle. Rettssaken resulterte i at aktor la ned påstand
om full frifinnelse.
Synes justisministeren at dette er forsvarlig
ressursbruk av politi og påtalemyndighet?»
Statsråd Aud-Inger Aure: Det er politimesteren som har ansvar for hvordan
arbeidsoppgavene prioriteres i et politidistrikt. Statsadvokaten
har et overordnet faglederansvar for de påtalemessige oppgavene.
Saksbehandlingstiden i den gjeldende sak ble
lang fordi det aktuelle lensmannskontor i en periode på ca.
ett år nedprioriterte saken på grunn av andre
presserende gjøremål.
Tiltalen i den omtalte rettssak gjaldt tre
forskjellige poster, og det ble domfellelse i de to øvrige
postene. Det var bevisførselen for retten som førte
til at aktor påstod frifinnelse for tiltaleposten representanten
Bastesen omtaler i sitt spørsmål. Jeg gjør
også oppmerksom på at dommen ennå ikke
er rettskraftig.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret.
Det er enighet om at dommen ikke er rettskraftig,
den er vel ikke engang skrevet, men det skal godt gjøres
at dommeren skriver noe annet enn det som blir påstått
av aktor når forsvarere og aktor er enige – nok
om det.
Med bakgrunn i det vi har sett her i Oslo-området
av vold og galskap, blir det for distriktsbefolkningen helt utrolig å oppleve
en slik ressursbruk og ufornuft i en slik saksbehandling. Lensmannen
kunne ha løst hele problemet ved å ta en telefon
til Direktoratet for naturforvaltning. Da hadde man fått
et fornuftig svar, og så hadde saken blitt henlagt. Er
det ikke på tide at justisministeren sender et rundskriv
der politiet blir pålagt å bruke fornuft i slike
saker?
Presidenten: Presidenten vil minne representanten Bastesen
om at talen skal rettes til presidenten.
Statsråd Aud-Inger Aure: Det justisministeren anser som fornuftige
prioriteringer når det gjelder kriminalitetsbekjempelse
i det enkelte politidistrikt, er delegert til politimesteren, som
skal foreta sine selvstendige vurderinger ut fra lokale forhold.
Både justisministeren og riksadvokaten, på hver
sine områder, sier hvordan en dom skal være eller
hvordan politimesteren skal disponere, men ikke i detaljert grad.
Så har jeg fra Stiftelsen for naturforskning
og kulturminneforskning fått beskjed om at den «tilsendte
fella kan fange oter». Tiden tillater ikke at jeg går
nærmere inn på det, men når denne vurderingen
var gjort av politimesteren, respekterer jeg det. Vi kan da kanskje
også få synlige bevis på at det kan være
noe å hente både ved å få til
en god styringsdialog med de ulike politimestrene, og ved å foreta
andre vurderinger i forhold til politistyrker rundt omkring.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker igjen for svaret.
Jeg kjenner til den rapporten som er skrevet
ved NINA. Det er bare det at den forskeren på NINA ikke
forsker på fellefangst, og hun kjenner ikke til hvordan
fellefangst foregår, det er ikke det som er hennes spesialområde.
Likevel legger man denne forskers syn til grunn for politiets behandling.
Det hadde vært bedre om lensmannen hadde ringt Direktoratet
for naturforvaltning, som tross alt besitter den nødvendige
kunnskap om fellefangst og all annen fangst.
Videre konstaterer jeg at justisministeren
ikke vil at lensmenn skal bruke fornuft.
Presidenten: Justisministeren ønsker
ikke å svare på den konstateringen.