Sylvia Brustad (A): Jeg vil få stille følgende
spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren:
«I Hamar Arbeiderblad 19. oktober
1998 kunne vi lese at flere og flere virksomheter søker
etter stadig yngre folk når nye stillinger skal besettes.
Mange stillingsannonser er rettet mot mennesker under
35 år. Det er positivt at unge folk er ettertraktet på arbeidsmarkedet,
men det er bekymringsfullt at mange arbeidsgivere ifølge
avisen ikke ser verdien av at folk som er over 35 år, også har noe å bidra
med i arbeidslivet.
Hva mener statsråden om denne utviklingen,
og hva kan gjøres for å endre den?»
Statsråd Eldbjørg Løwer:
Jeg deler representanten Brustads bekymring
dersom det er riktig at mange arbeidsgivere ikke ser verdien av
at eldre har noe å bidra med i arbeidslivet. Vi trenger
eldre fordi de er en ressurs. De har erfaring og en kompetanse
som yngre ikke har ervervet seg. I tillegg tilsier demografiske
utviklingstrekk at rekrutteringen av yngre til arbeidsmarkedet vil avta
i årene framover. Vi har derfor behov for eldre arbeidstakere
for å kunne dekke etterspørselen etter arbeidskraft
i samfunnet.
Jeg mener imidlertid at det ikke er noen grunn
til stor bekymring for jobbutsiktene for dem som nylig har passert
35 år. Dem jeg føler at det er grunn til bekymring for,
er de eldre, særlig de som blir arbeidsledige fra midten
av 50-årene eller seinere.
Tall for ledighetens varighet viser at eldre
har større problemer med å komme tilbake til yrkesaktivitet
enn andre. 25 pst. av de arbeidsledige i aldersgruppen 30-49 år var
langtidsledige ved utgangen av september 1998 mot 41 pst.
i aldersgruppen 50-59 år og hele 64 pst. for arbeidssøkere
mellom 60-64 år.
Regjeringen tar disse problemene alvorlig.
Bekymring for eldre arbeidstakeres stilling i arbeidsmarkedet er bakgrunnen
for at vi i samarbeid med partene i arbeidslivet har utarbeidet
et informasjonshefte for å sette i fokus de ressurser som
eldre er i arbeidsmarkedet. Her presenteres forskningsbasert kunnskap
som underbygger at eldre er en viktig ressurs i arbeidslivet.
For å kunne beholde de eldre i arbeidsstyrken
er det avgjørende at de har den kompetansen som arbeidslivet etterspør.
Dette understreker nødvendigheten av en kompetansereform
for livslang læring.
Det er også et utvalg i arbeid, det
såkalte Førtidspensjonsutvalget, som ser på disse
problemstillingene. Utvalget skal vurdere tiltak som kan bidra
til at folk blir værende lenger i arbeid, enten på full-
eller deltid. Dette arbeidet vil gi grunnlag for en nærmere
vurdering av om det bør settes i verk nye tiltak for gruppen
eldre arbeidstakere.
Sylvia Brustad (A): Jeg takker statsråden for svaret og
er selvfølgelig enig i at det er aller mest grunn til bekymring
for de eldste arbeidstakerne og de som er langtidsledige. Men jeg
må jo også si at det er en skremmende utvikling
når flere bedrifter i mitt eget fylke søker etter
folk som er til og med under 35 år. Samtidig ser vi i en
Oslo-avis i dag at det blir tøffere og tøffere
på arbeidsmarkedet, at en skal være frisk og såkalt
vellykket og arbeidsfør hele tida for å kunne
delta i arbeidslivet. Det er en utvikling som skremmer.
Jeg synes det er fint at man ser spesielt på situasjonen for
eldre arbeidstakere. Men jeg må jo si at dette blir litt rart
sett i lys av det budsjettet som Regjeringa sjøl har lagt
fram. Jeg vil derfor spørre: Synes statsråden
at Regjeringas forslag om nesten en halvering av arbeidsmarkedstiltaka
for neste år er et godt bidrag for å hjelpe nettopp
langtidsledige og eldre arbeidstakere?
Statsråd Eldbjørg Løwer: Nå fikk vel spørsmålet en
litt annen karakter enn det opprinnelige spørsmålet.
Jeg vil før jeg svarer på det
siste, si at staten som arbeidsgiver jobber aktivt med seniorpolitikk.
Det betyr ikke at man skal jobbe for at de eldre skal ut av arbeidslivet
tidligst mulig, men at de faktisk skal ha utviklingsmuligheter også i
en avslutningsfase av sitt yrkesaktive liv.
Når det gjelder arbeidsmarkedstiltakene
for 1999, som vi sikkert kommer tilbake til i budsjettdebatten,
er de lagt på et nivå ut fra en vurdering av arbeidsmarkedssituasjonen
slik vi ser den nå. Samtidig sier vi at dette er et punkt
hvor vi vil ha full oppmerksomhet på utviklingen. Og hvis
det blir behov for det, vil vi senere selvfølgelig komme
tilbake med andre tall når det gjelder tiltaksnivået.
Samtidig må vi nå bruke den muligheten vi har,
til også å få langtidsledige ut i arbeid,
gjennom kortere AMO-kurs som er rettet mot markedet. Vi ser jo
at det nytter for andre grupper enn de helt ordinære arbeidstakerne å komme
ut i arbeidsmarkedet i den konjunkturen vi nå har.