Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil få stille følgende
spørsmål til fiskeriministeren:
«Mye tyder på at i de viktigste
oppvekstområdene for torsk i Barentshavet så skjer
det nå et russisk rovfiske på småfisk.
Dette kan få svært alvorlige ressursmessige konsekvenser
for vår egen fiskerinæring.
Hvilke konkrete initiativ vil statsråden
ta for at denne uakseptable utviklingen snarest kan stoppes, og
ser han at disse opplysningene kan få betydning for fastsettelsen av
kvoten for norsk-arktisk torsk?»
Statsråd Peter Angelsen: Innledningsvis vil jeg vise til at forvaltningsregimet
for norsk-arktisk torsk i Barentshavet, som er utviklet gjennom
flere års samarbeid med russerne, har resultert i flere
viktige tiltak som skal sikre en bærekraftig forvaltning
av fiskeressursene i området. Jeg vil særlig
trekke fram ordningen med stenging og åpning av fiskefelt
som viktig i denne sammenheng. Ordningen innebærer at
vi ved for stor innblanding av undermåls fisk i fangstene
kan stenge et fiskefelt for å bevare småfisken.
I møte i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen
i Tromsø i forrige uke ble vi enig med russerne om felles
retningslinjer for bruken av dette virkemidlet. Det er videre innført
felles påbud om bruk av rist som skiller ut småfisk
i trålfangstene i Barentshavet.
Selv om vi har lyktes i å få på plass
slike tiltak, unngår vi ikke innblanding av undermåls
fisk i fangstene. På denne bakgrunn og for å få oversikt
over det samlede uttak av fisk, må all fisk leveres. Vi
har ut fra bl.a. dette et utkastforbud og leveringspåbud
for all fisk som blir fanget. Det er derfor ikke uvanlig at det
oppdages undermåls fisk i enkelte partier.
I den senere tid er det fokusert på to
russiske partier levert for videresalg fra tollager i Ålesund.
La meg med en gang få si at levering for videresalg fra
tollager er en innarbeidet ordning som etter det vi kjenner til,
har fungert tilfredsstillende. De aktuelle partiene har blitt kontrollert
av Fiskeridirektoratet som rapporterer at det er store innslag av
fisk under minstemål i partiene. Hvorvidt dette er representativt
for fangstsammensetningen under fiske, er imidlertid vanskelig å si
ettersom partiene har kommet med lastebåt. Resultatene
av våre undersøkelser er likevel overlevert russiske
kontrollmyndigheter for videre oppfølging.
La meg få legge til at vi generelt
har erfart at russisk fanget fisk holder minstemål. Jeg
minner da om at det i russisk sone gjelder annet og lavere minstemål
med bakgrunn i at fisken der er jamt over mindre. Dette har vært et
stridstema mellom Norge og Russland i mange år uten å ha
funnet sin løsning. Gjennom innføring av rist
med lik spileavstand i størstedelen av Barentshavet har
problemet blitt redusert. Jeg vil også nevne at det ikke
er etterspørsel etter råstoff under lovlig minstemål
fra norske bedrifter. Fra importørhold har vi imidlertid
fått opplyst at det er et viktig marked for fisk under
minstemål i Storbritannia, noe som jeg ved første
anledning vil ta opp med min britiske kollega, fiskeriminister Morley.
Når det gjelder fastsetting av kvoter,
skjer dette på basis av anbefalingene fra forskerne for
det enkelte år. Et beskatningsmønster rettet
mot de eldste årsklassene har betydning for oppbygging
av bestanden og således for muligheten for å øke
kvotene i framtiden. (Presidenten klubber.) Forvaltningssamarbeidet
med Russland har de senere årene vært konsentrert
om å bedre beskatningsmønsteret. Den saken representanten
Bekkemellem Orheim reiser, viser behovet for å holde en
høy innsats på dette området.
Ursula Evje hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Presidenten benytter anledningen
til å minne om at taletiden skal overholdes.
Karita Bekkemellem Orheim (A): Det er svært urovekkende bestandstall
havforskerne i disse dagene legger fram sammen med opplysninger
som tyder på at det siden i sommer er blitt drevet et gigantisk
russisk rovfiske på yngel som kan ha tilsvart en fangstmengde
på hele 300 000 tonn. Jeg synes faktisk at fiskeriministeren
svarer litt defensivt på noe som fort kan vise seg å være
et svært alvorlig problem for fiskerinæringen
vår. Det er innført felles påbud om
bruk av rist som skiller ut småfisk i trålfangst
i Barentshavet, men det er mye som i dag tyder på at russerne
har gitt dispensasjon fra bruk av slik rist til trålerne.
Én ting er hva russiske myndigheter sier. En annen ting er hva
uoffisielle opplysninger, både fra den russiske kystvakten
og russiske inspektører, sier. Blant annet fra England
har det kommet melding om store mengder med russerfisk helt ned
til 150 gram. Jeg håper statsråden kan ta dette
på alvor, for hvis det er riktig, har russerne på få høstmåneder
fisket torskeyngel som tilsvarer mer enn hele den norske kvoten
i 1998, og dette er en svært alvorlig situasjon for fiskerinæringen.
Statsråd Peter Angelsen: Den beskrivelsen som representanten Bekkemellem
Orheim gir, kan jeg ikke se er riktig. Den totale russiske kvoten
for torsk i Barentshavet er på rundt 300 000 tonn.
En stor del av den russiske kvoten blir landet av russiske trålere
i norske havner og blir kontrollert av norske myndigheter. Det
finnes ingen rapporter som sier at der er et betydelig innslag av
undermåls fisk i de fangstene.
I det fiskerisamarbeidet vi har med russerne,
har vi stimulert til at de russiske fiskefartøyene kan
ta sine kvoter i norsk økonomisk sone, og der gjelder norske
kontrolltiltak og norske minstemålbestemmelser. Bakgrunnen
for at vi ønsker et slikt fangstregime også for
russerne, er at det i den russiske sone øst i Barentshavet
er et større innslag av småfisk. Det partiet
som er oppdaget her, er et enkelttilfelle som vi håper
ikke avdekker noen større eksport fra Russland av småfisk.
Men det er helt klart at russerne i år ikke vil være
i stand til å fiske den totale kvote på 300 000
tonn, så problemet kan ikke være så stort
som det er beskrevet av representanten.
Karita Bekkemellem Orheim (A): Det er tydelig at jeg og fiskeriministeren
ser litt ulikt på dette problemet. Jeg hadde ønsket
at fiskeriministeren hadde gått litt mer konkret inn på hvordan
han mener at denne kvoteavtalen mellom Norge og Russland kunne følges
opp, slik at vi hadde vært helt sikre på at sorteringsrist
blir brukt som avtalt. Jeg hadde også ønsket
at statsråden kanskje kunne gå litt inn på hvilken
type kontrollmuligheter vi har. Er det mulig å gå inn
på en type inspeksjon for å kontrollere på en
annen måte enn det vi har mulighet til i dag? Det som
skjer av fiske i russisk sone, har også betydning for det
som vil skje med våre framtidige fiskebestander. Derfor
er denne saken viktig. Fiskerne våre er meget bekymret,
og de er opptatt av dette. Når vi også ser signalene
i det havforskerne i dag legger fram av tall, kan det fort bli ganske
magre år for fiskerinæringen.
Statsråd Peter Angelsen: Når det gjelder bruk av rist, har
også Russland innarbeidet i sine fiskeriregler at det skal
brukes rist ved fiske med trål. Men der er også et
unntak både i våre og i de russiske bestemmelsene
om at risten kan tas ut av trålen når det fiskes
i meget dårlig vær, og det gjelder spesielt for
de minste trålerne. Det har dessverre vist seg å avstedkomme
uhell om bord som har skadet personer, for risten er en tung aluminiumskonstruksjon
som er festet i trålposen, og som i sjøgang og dårlig
vær er vanskelig å håndtere på dekket.
Det er bakgrunnen. Så det finnes nok tilfeller der det
er blitt fisket uten rist, men det innebærer ikke at fartøyene
er fritatt fra de andre bestemmelsene når det gjelder maskevidde,
som også går på å sile ut småfisken
og å forlate felt der det er for stort innslag av småfisk.
Som jeg nevnte i mitt første innlegg, har dette vært
et tema i fiskeriforhandlinger med Russland i år så vel
som i tidligere år, og man har iverksatt mange tiltak i
løpet av de siste årene for å bedre situasjonen.