Ivar Østberg (KrF) (ordfører for saken): Kommunalkomiteen avgav sin Innst. S. nr. 18 for 1998-99 om Sametingets virksomhet i 1997, jf. St.meld. nr. 52 for 1997-98, den 3. november. At vi ikke har innstillingen til debatt før i dag, Stortingets siste arbeidsdag i 1998, skyldes det enkle faktum at innstillingen også skal foreligge på samisk.

Stortingets presselosje utdelte sin toleransepris tirsdag denne uken.

Da juryleder Hilde Harbo begrunnet Presselosjens og juryens argumenter for tildelingen, var hun opptatt av nettopp språk. Hun fortalte at årets prisvinner var en mann som måtte flytte hjemmefra syv år gammel for å begynne på skolen. De to første skoleårene forstod han ingenting av undervisningen fordi læreren snakket et fremmedspråk. På internatet der han bodde, forstod ikke personalet hans morsmål. Årets vinner av Presselosjens Toleransepris var professor Ole Henrik Magga, tidligere president i Sametinget. I sin begrunnelse sa jurylederen bl.a.:

«Med sine diplomatiske evner, sindighet og smidighet, men samtidig med fasthet, stolthet og stor autoritet, har Magga gjort en uvurderlig nasjonal innsats. Ikke bare for samene, som har fått en tryggere identitet og selvbevissthet. En skamplett på det norske samfunnet er samtidig fjernet, selv om vi vet at det fortsatt er uenighet og uløste spørsmål før vi har nådd målet om full anerkjennelse og likestilling mellom de to folkene som denne nasjonen bygger på.»

I statuttene for prisen som ble delt ut, og som tidligere stortingspresident Jo Benkow har gitt grunnkapitalen til, heter det at prisen skal tildeles personer som gjennom sitt virke har søkt å bidra til større toleranse og forståelse mellom mennesker og samfunn med ulike meninger, raser og tro. «Ole Henrik Magga oppfyller disse betingelsene fullt ut,» sa juryleder Hilde Harbo.

Det er mitt håp at den framtidige debatt om samepolitiske spørsmål kan bli ført i pakt med Toleranseprisens ånd, både fra et nasjonalt, norsk og samisk ståsted.

Som Magga sa i sin takketale, er ytringsfrihet en minoritets sterkeste våpen. Denne frihet og dette våpen må vi verne om, samtidig som vi bidrar til respekt for meningsmotstanderes standpunkt og gjennom dette viser evne og vilje til toleranse.

Flertallet i komiteen bemerker i forbindelse med behandlingen av årsmeldingen for Sametinget 1997 at det ser det som positivt at Sametinget i sin årsmelding ikke bare rapporterer fra året som har gått, men også tar opp fremtidige utfordringer og oppgaver. Flertallet, som består av alle unntatt Fremskrittspartiet, merket seg at Sametinget vil hevde retten til selvbestemmelse. Flertallet uttrykker enighet med Regjeringen i dens definisjon av at denne retten vil bestå i at samene innenfor de nasjonale rammeverk i størst mulig grad skal kunne styre utviklingen av det samiske samfunn.

Spørsmålet om selvbestemmelse over landområder, som er behandlet i Samerettsutvalgets innstilling, vil bli vurdert etter den høring som nå pågår.

Flertallet uttrykker at det ser det som viktig at det er et nært samarbeid mellom Regjeringen og Sametinget. Komiteens flertall viser også til at Regjeringen har opprettet et eget statssekretærutvalg for samiske spørsmål, og har en egen statssekretær for samiske spørsmål for å samordne samepolitikken innenfor de enkelte departement.

Jeg vil også vise til den melding som Kommunal- og regionaldepartementet sendte ut 16. desember, hvor det meddeles at det opprettes en ny avdeling i Kommunal- og regionaldepartementet fra 1. januar 1999. Avdelingen får da det overordnede ansvar for å utforme og samordne statens politikk i forhold til den samiske befolkning, i forhold til nasjonale minoriteter og i forhold til flyktninger og innvandrere. Hovedmålene med å opprette den nye avdelingen er for det første et ønske om å styrke det samepolitiske arbeidet i departementene. Det vil bli gjort ved å tilføre dette arbeidet mer ressurser, bl.a. i form av samiskspråklig kompetanse. For det andre skal den nye avdelingen samordne og utvikle politikk i forhold til nasjonale minoriteter, dvs. grupper med lang tilknytning til Norge, som kvener, skogfinner, romanifolket, sigøynere og jøder. Dette er i tråd med at Stortinget nylig gav sitt samtykke til å ratifisere Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. For det tredje er det et ønske om å utnytte de samlede ressurser i samepolitisk avdeling og innvandringsavdelingen bedre, ved å samordne overlappende oppgaver i de to avdelingene.

Jeg ser dette som en oppfølging av den utfordring Sametinget har gitt sentrale styresmakter, når det gjelder utviklingen av det samepolitiske arbeidet.

Flertallet har også merket seg at Regjeringen legger opp til et sterkt samarbeid med Sametinget i budsjettprosessen. Flertallet i komiteen har funnet det riktig å påpeke at i enkelte valgkretser er antall stemmeberettigede så lavt at spørsmålet om legitimitet kan reises, og sier seg enig med Sametinget og Kommunal- og regionaldepartementet i at det er grunn til å vurdere valgreglene før neste sametingsvalg.

Regjeringen har også i stortingsmeldingen om årsmeldingen til Sametinget gitt opplysninger om hvordan staten vil følge opp konsekvensene av Aursund-dommen, noe flertallet har merket seg.

Flertallet er også opptatt av kvinners plass innen reindriftsnæringen og viser til at den nødvendige likestilling på en del områder ikke er oppnådd. Flertallet ser derfor positivt på at avtalepartnerne innen reindriftsavtalen ønsker å synliggjøre kvinnenes verdiskaping ved at det gis et ekstra tilskudd på 22 500 kr til driftsenheter, hvor begge ektefeller deltar aktivt i reindriften.

Fremskrittspartiet, som danner mindretallet i komiteen, ser på årsmeldingen som et informativt dokument og en informasjonskanal mellom Sametinget og de sentrale myndigheter, men viser for øvrig til sitt prinsipale standpunkt om at Sametinget bør nedlegges.

Fremskrittspartiets medlemmer tar til etterretning Regjeringens tilbakemelding til Stortinget vedrørende innholdet i Sametingets årsmelding i St.meld. nr. 52 for 1997-98 om Sametingets virksomhet i 1997. Disse medlemmer etterlyser en klarere holdning fra Regjeringens side når det gjelder hvordan Regjeringen tolker de samiske krav om selvbestemmelse og krav om retten til land og vann i samiske områder. Som jeg tidligere har gitt uttrykk for, sier komiteens flertall at disse spørsmål må en komme tilbake til når høringsrunden om Samerettsutvalgets innstilling, som nå pågår, er gjennomført.

Til slutt: En samlet komite viser til meldingen og rår Stortinget til at St.meld. nr. 52 for 1997-98 om Sametingets virksomhet vedlegges protokollen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.