Ranveig Frøiland (A) (ordførar for saka): Ganske kort om den meldinga som er lagd fram.

Dette er i stor grad ei melding som tek føre seg det som har skjedd i 1997, og det er det ikkje nokon som har kommentarar til. Vi tek orienteringa til etterretning, og er samde om at dette er ei grei melding. Det som står om strukturen i bank- og finansnæringa, er faktisk det einaste som komiteen har merknader til.

Til det er det berre å seia at det òg er stor semje om strukturen i bank- og finansnæringa. Vi viser til at den maktkonsentrasjonen som har skjedd over tid, ikkje har vore til hinder for sterkare konkurranse i den norske marknaden. Det som heile tida har lege til grunn for strukturen, er at det skal vera soliditet og konkurranse, og det meiner ein er teke vare på slik situasjonen er no. Fleirtalet i komiteen har òg sagt at det er slik det skal vera vidare. Hovudmålet i strukturpolitikken er å sikra at Noreg har velfungerande og solide finansinstitusjonar, og at det er høg konkurranse mellom institusjonane. Målet om at det må vera eit godt tilbod av finansielle tenester i alle regionar, må sjølvsagt framleis liggja fast.

Det har vore ein ørliten diskusjon i forhold til finansielle miljø utanfor Oslo. Alle, unnateke Sosialistisk Venstreparti, er samde om at det er viktig å halda ved like ein spreidd aktivitet og kompetanse og slik ta vare på og utvikla gode finansielle miljø òg utanfor Oslo. Det miljøet som finst, må altså få utvikla seg vidare i tråd med det som ligg fast i strukturen – soliditet og konkurranse.

Komiteen sitt fleirtal har ikkje peika på nokon spesiell stad som er viktigare enn andre, for her er det ei næring som skal utvikla seg fritt i forhold til den konkurransen som er i denne marknaden. Og det er like viktig både i Oslo, i Bergen og i Trondheim at desse miljøa får utvikla seg.

Per-Kristian Foss (H): Saken omtaler, som saksordføreren var inne på, også strukturpolitikken i finansnæringen. Jeg oppfatter det i tråd med sakens ordfører slik at her bekreftes gjeldende retningslinjer.

Nettopp derfor tillater jeg meg å stille et spørsmål på basis av en avismelding i dag om at Finansdepartementet nylig har gitt adgang til konsesjon for et selskap innenfor eksportfinansieringsområdet til å kjøpe et annet selskap som arbeider innenfor finansiering av kredittgiving til kommuner, men på den betingelse at det ikke kan gis dispensasjon fra regelen om maksimum 10 pst.-eierskap. Slik dispensasjon har vært gitt tidligere. Den institusjonen det dreier seg om, har faktisk allerede en dispensasjon, idet f.eks. den statseide banken Den norske Bank eier ca. 30 pst. i selskapet. Jeg kan også nevne eksempler på at det tidligere har vært gitt dispensasjoner, bl.a. gjaldt det sparebankenes kjøp av et forsikringsselskap, som gjorde at de ville dele eierskapet på fire av kystbankene, de som senere gikk inn i SpareBank 1 Gruppen. Det ble gitt dispensasjon også den gang.

Mitt spørsmål er om denne avismeldingen er gal. I fall den skulle være gal, tar jeg gjerne imot informasjon om hva som er rett. Hvis den er rett, stiller jeg spørsmålet om dette innebærer noen ny politikk fra Regjeringens side, nemlig at det ikke skal gis dispensasjoner overhodet fra eierskapsbegrensningsregelen på 10 pst.

Statsråd Gudmund Restad: Det er riktig at vi i Finansdepartementet i lengre tid har hatt liggende en søknad fra Eksportfinans om å få overta Kommunekreditt. Den saken har for øvrig vært behandlet i Finansdepartementet tidligere, og ble avgjort av den forrige regjeringen med negativt resultat den gangen. Vi har nå veldig grundig gått gjennom regelverket og mulighetene for å tillate at Eksportfinans overtar Kommunekreditt, og er kommet til at regelverket ikke gir åpning for en dispensasjon fra 10 pst.-regelen. Man har likevel gitt adgang til at Eksportfinans nå får overta Kommunekreditt, men det er lagt inn et par forutsetninger, bl.a. en forutsetning om at de i løpet av en toårsperiode vil tilpasse seg 10 pst.-regelen, dvs. at fire av de – så vidt jeg husker – tolv som i dag er eiere av Eksportfinans, må selge seg ned til 10 pst. Det er riktig, som Per-Kristian Foss nevner, at den største eieren har en eierandel på opp imot 30 pst., 29 og noe, og det er også tre andre eiere som har eierposisjoner på mellom 20 og 30 pst., og for disse vil det da kreves at de i løpet av en etter vår oppfatning romslig frist må sørge for å selge seg ned til 10 pst. Så er det åtte andre eiere som har relativt små eierandeler, som jeg forutsetter da må kunne bidra med å kjøpe noen av de aksjene som blir til overs hos de fire største eierne. Jeg regner med at dette vil være akseptable vilkår for Eksportfinans slik at dette nå går i orden, og at man får denne nye institusjonen.

Så er det selvfølgelig også riktig som Per-Kristian Foss peker på, at Eksportfinans i dag har en dispensasjon, men det er på grunnlag av den virksomheten som Eksportfinans drev den gangen de fikk dispensasjonen og for så vidt fortsatt driver. Jeg skal ikke legge skjul på at Kredittilsynet har tillatt seg å sette spørsmålstegn ved om det fortsatt er slik at Eksportfinans, med den utvidede aktiviteten de har tillagt seg etter at de fikk dispensasjon, fyller vilkåret for dispensasjon. Men det har ikke vært temaet denne gangen. Vi legger derfor til grunn at det vil de gjøre hvis de bare driver med den virksomheten de har før de eventuelt overtar Kommunekreditt, men etter Finansdepartementets oppfatning er det ganske åpenbart at når Kommunekreditt også nå kommer inn og gir en ny aktivitet innenfor Eksportfinans, er det ikke lenger mulig å dispensere. Men vi har gitt en veldig romslig frist for at de skal kunne tilpasse seg 10 pst.-regelen.

Siv Jensen (Frp): Jeg hører hva finansministeren sier, men jeg oppfattet ikke i det svaret han nå gav, noen klar og konkret begrunnelse for hvorfor departementet ikke gir en dispensasjon fra 10 pst.-regelen. Det jeg la merke til at han sa, var at man etter en grundig gjennomgang ikke hadde funnet grunnlag for en dispensasjon. Men da blir mitt spørsmål til finansministeren: Hvilke forhold helt konkret er det departementet har lagt til grunn som gjør at man her ikke finner rom for en dispensasjon fra 10 pst.-regelen? Jeg vil gjerne ha et ganske klart og tydelig svar på det, for etter Fremskrittspartiets oppfatning er det svært lite som taler mot at en slik dispensasjon blir gitt i denne saken.

Per-Kristian Foss (H): Jeg takker finansministeren for svaret. Finansministeren uttalte etter min nedtegning følgende:

«Jeg regner med at dette vil være akseptable vilkår.»

Det kan finansministeren umulig gjøre, for bare brevvekslingen med Eksportfinans tilsier at de ikke kan akseptere en slik betingelse. Eierne kan heller ikke det, det har de gitt rimelig klart uttrykk for.

Eksportfinans er rett og slett eid av bankene i Norge etter deres størrelse. Med denne regjeringens politikk har det ikke blitt noen flere banker, slik at det er ikke banker nok her i landet til å eie Eksportfinans på betingelse av 10 pst.-regelen. Da vil det kreves for mye av enkelte og for lite av andre. Forholdet er at den største banken eier den største andelen, den nest største eier den nest største andelen og de minste bankene har andeler under 10 pst., altså i forhold til bankenes størrelse, og det synes jeg faktisk har gitt et ganske rimelig utfall.

Det som her er interessant, er at Eksportfinans etter denne fusjonen i så fall skulle ha gått inn i markedet for kreditt til kommuner. Hva slags marked er det? Jo, det er et marked der staten selv er den mest dominerende aktør, og det er et marked hvor staten selv er eier og har gitt seg dispensasjon fra 10 pst.-regelen, fordi staten eier 100 pst. Her opplever vi at den samme regjering er ute etter å beskytte seg selv og sin virksomhet fordi andre kommer inn og konkurrerer. Det må da være i strid med all konkurransetenkning, også innenfor finansnæringens område.

For å være helt presis vil jeg stille spørsmålet slik til finansministeren: Er det virkelig slik at et konsesjonsvilkår i denne sammenheng er at den nye banken, fusjonen Eksportfinans – Kommunekreditt – hvis den eventuelt hadde blitt noe av – ikke får lov til å søke om dispensasjon, slik loven gir adgang til? Jeg må si at jeg synes det er et relativt underlig konsesjonsvilkår å ta inn. Jeg må også si at jeg vanskelig kan se noen god begrunnelse for at man ikke her kan få dispensasjon, bl.a. tatt i betraktning at andre innenfor kommunekredittområdet har dispensasjon fra begrensningsregelen, og at dette åpenbart vil øke konkurransen når det gjelder å gi lån til kommunene. Og det er et område som sannelig trenger mer konkurranse enn det er i dag.

Statsråd Gudmund Restad: For å begynne med det Per-Kristian Foss avsluttet med: Jeg er enig i at det ville vært sunt med større konkurranse om å yte lån til kommuner. Det ville antakelig medføre at kommuner kan få rimeligere lån, og at pengene strekker lenger. Det er også årsaken til at jeg som finansminister har strukket meg så langt som jeg overhodet synes er mulig ut fra det lovverket vi skal forvalte, når jeg nå har akseptert at Eksportfinans kan få overta Kommunekreditt.

Som jeg sa i mitt forrige innlegg, er det i dag fire store og åtte små eiere av Eksportfinans – altså tolv eiere. Selv om man ikke skulle ta inn nye eiere – jeg sier ikke at det skal være noe forbud mot det – men holde seg innen de tolv, er det tilstrekkelig til at man kan spre aksjene så mye at ingen overskrider 10 pst.-regelen. Jeg vil ikke blande meg opp i hvordan dette skal gjøres, det får bli opp til de aktuelle partene, men muligheten er altså til stede.

Så til Siv Jensens spørsmål om hvorfor man har funnet at man må kreve at man forholder seg til 10 pst.-regelen. Begrunnelsen for det er rett og slett den at vi ikke finner at den aktivitet som den nye institusjonen nå vil bedrive er så spesiell at den gir mulighet for dispensasjon. Virksomheten skal bl.a. omfatte kredittgivning til kommuner, noe som Kommunalbanken i dag i stor grad gjør. Det er forøvrig ikke bare Kommunalbanken som yter lån til kommuner, det er det også mange andre banker som gjør, så det er ikke noe spesielt å yte lån til kommuner. Slik virksomhet vil ikke kunne dekkes under de to kravene bl.a. om særlige tilfeller som er nevnt i loven, hvor det er anledning til å dispensere fra 10 pst.-regelen. Det er den enkle begrunnelsen for at man har funnet å måtte kreve at man over tid tilpasser seg gjeldende lovverk. Hvis man her hadde gitt en adgang til å dispensere, med den aktivitet den nye banken skal bedrive, så ville det ha lagt et godt grunnlag med hensyn til å bli utsatt for kritikk her i Stortinget – i den lovgivende forsamling, som har gitt lover som etter de beste eksperters vurdering i Finansdepartementet ikke gir adgang til å fravike 10 pst.-regelen.

Presidenten: Per-Kristian Foss har hatt ordet to ganger, og får ordet til en kort merknad.

Per-Kristian Foss (H): Jeg vil bare si til slutt at jeg vil gi finansministeren det råd å søke Stortingets synspunkter på 10 pst-regelen, fordi dette dreier seg om tolkning av en regel som det har vært politisk uenighet om også tidligere, da kanskje i andre retninger. Men det viser altså at loven gir godt rom for tolkning, og den strenge fortolkningen som departementet nå legger til grunn, må jeg si at jeg er uenig i.

Det er interessant at Kommunalbanken har dispensasjon, og hvis det ikke er adgang for Eksportfinans og Kommunekreditt til å få dispensasjon, så er den logiske konsekvensen den at Kommunalbanken heller ikke kan få dispensasjon. Jeg regner da med at staten snart vil selge seg ned i 10 pst. i Kommunalbanken så snart den blir gjort om til et aksjeselskap, og søke å finne private eiere eller andre eiere til de resterende 90 pst. Det er en logisk konsekvens av finansministerens redegjørelse. Det virker kanskje litt pussig, men jeg tror det viser at vurderingene går i gal retning.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 10 og 11 behandles under ett. – Det anses vedtatt.