Bendiks H. Arnesen (A): Som det framgår av teksten i interpellasjonen, ligger telemedisinsk avdeling ved Regionsykehuset i Tromsø i fremste rekke både nasjonalt og internasjonalt. Når vi tenker på dette regionsykehusets beliggenhet og på de store geografiske områder sykehuset skal gi tjenester til, er det kanskje naturlig at det er her de er kommet lengst i arbeidet med å utvikle telemedisin. Med de avstander vi har i den nordligste landsdelen, har det stadig vært nødvendig å tenke nytt for å kunne gi tilfredsstillende tilbud til befolkningen. Spesielt har dette vært en stor utfordring for helsevesenet.

Regionsykehuset i Tromsø har ved utviklingen av de telemedisinske tjenestene lagt ned et fantastisk arbeid, som er framtidsrettet, og som vil være et sterkt bidrag til å kunne opprettholde en desentralisert bosetting også i framtiden. Jeg føler stolthet over å kunne registrere at store internasjonale helsemiljøer, med Verdens Helseorganisasjon i spissen, har fattet stor interesse for dette arbeidet og gjerne vil samarbeide.

Telemedisinsk avdeling ved Regionsykehuset i Tromsø ble i 1993 utpekt av Sosial- og helsedepartementet til å ivareta landsfunksjonen for telemedisin. Landsfunksjonen innebærer å drive forskning og utvikling av telemedisin samt å drive informasjons- og rådgivingsaktivitet. Telemedisinsk avdeling er altså en del av Regionsykehuset i Tromsø. Avdelingen har en daglig leder og en liten administrasjon. Pr. 1. januar i år hadde avdelingen 36 ansatte. Halvparten av disse har teknologisk bakgrunn. Ellers er ulike fagområder representert: medisin, sykepleie, psykologi, økonomi, samfunnsvitenskap, sosiologi og jus. En rekke utviklingsprosjekter ved telemedisinsk avdeling er nå i drift som telemedisinske tjenester. Tjenestene drives av kliniske avdelinger. Telemedisinsk avdeling har også en rekke nye prosjekter på gang. Dette er prosjekter innen utvikling og uttesting av nye tjenester, utvikling av ny teknologi samt en bred sammensatt evaluering av tjenestene.

Telemedisinsk avdeling disponerer i dag ca. 700 m2 lokaler hvor det finnes studio, møterom, laboratorium og auditorium. Disse rommene benyttes også av andre avdelinger ved Regionsykehuset i Tromsø. De 36 ansatte deler små kontorer for å kunne ha arbeidsrom til alle.

Telemedisinsk avdeling satser på vekst innenfor satsingsområdene. Avdelingen arbeider med mange nye prosjektforslag. Dette er prosjekter som er nødvendige og nyttige for å videreutvikle telemedisin og for å få satt disse tjenestene ut i daglig bruk i helsevesenet. Samarbeidet med Verdens Helseorganisasjon og med andre internasjonale miljøer vil også øke engasjementet.

For å kunne nå målsettingene, utvikle satsingsområdene videre og gjennomføre nye planlagte prosjekter er det nødvendig å utvide staben betraktelig. Det regnes som nødvendig at ca. 350 ansatte er på plass i løpet av en treårsperiode for å kunne følge opp de planene som er på gang. Det foreligger planer for et telemedisinsk bygg i Tromsø. Telemedisinsk avdeling har behov for betydelig økte arealer for forskere, utviklere, administrasjon, drifts- og opplæringspersonell, ulike laboratorier, operasjonsstuer, legekontorer, sykerom og hjemmeløsninger hvor praktiske forsøk med telemedisinske løsninger kan utføres. Lokaliseringen skal være nær både sykehus og universitet og med forbindelse til begge.

I de framtidige målsettinger heter det at telemedisinsk avdeling gjennom forskning, utvikling og rådgivning skal bidra til at alle pasienter gis et bedre helsetilbud ved hjelp av telemedisin. Framtidens telemedisinske avdeling skal være det nasjonale og internasjonale senteret som det er naturlig å henvende seg til for alle som søker samarbeid, kunnskap og bistand om telemedisin, heter det i målsettingen.

Jo mer jeg har satt meg inn i dette, jo mer spennende syns jeg det er i forhold til de store utfordringer og de store omstillingskrav samfunnet står overfor. Dagens teknologi gjør det mulig å bringe tjenestene nærmere brukeren, tilby pasientene tjenester direkte i heimen, f.eks. enkle undersøkelser. Tiden benyttet til administrativt arbeid vil effektiviseres slik at det blir mer tid hos pasienten. Ved hjelp av teknologi vil spesialistkompetansen kunne bli mer tilgjengelig. Bruk av telemedisin vil derfor kunne ha positive distriktspolitiske virkninger.

I en tid med lange ventelister i helsevesenet, manglende og ulik tilgang til offentlige helsetjenester lokalt og kapasitetsproblemene i sentrale institusjoner må telemedisin være et av de viktigste områdene vi kan satse på. Stikkordsmessig kan det nevnes noen eksempler hvor telemedisin kan bidra til å bedre situasjonen i helsevesenet:

• Antall ferdigbehandlede pasienter i primærhelsetjenesten økes ved hjelp av telemedisinske hjelpemidler

• Allmennmedisinsk kompetanse økes gjennom mulighet for større kunnskapsoverføring fra spesialist til allmennpraktiker.

• Større faglig trygghet i distriktene vil bidra til mer stabil legedekning.

• Telemedisin vil ha stor betydning ved desentralisert utdanning av helsepersonell.

• Også mellom sykehus og internt på sykehusene vil det være et stort gevinstpotensial ved bruk av telemedisin.

Dette var noen eksempler, men det finnes mange flere som dokumenterer hvor viktig det er å bruke tilgjengelig teknologi for å gjøre helsevesenet enda bedre.

Det begynner å bli en stund siden jeg fremmet denne interpellasjonen, og mye har jo skjedd siden da. I forbindelse med behandlingen av årets budsjett gav alle partier uttrykk for en positiv holdning til det arbeidet som er i gang ved telemedisinsk avdeling i Tromsø. Det synes jeg er svært positivt, og det gir meg tro på at vi har mulighet for å nå de mål som er satt.

Det er viktig at vi nå kommer videre, og at planene kan realiseres etter den skissen som er lagt. Spesielt i en situasjon der internasjonale miljøer er potensielle kunder og samarbeidspartnere er det viktig at vi sikrer en framdrift i det videre arbeid som gjør at Norge og telemedisinsk avdeling ved Regionsykehuset i Tromsø fortsatt kan ligge i front på dette området.

Jeg ser fram til statsrådens svar, og jeg ser fram til de øvrige innlegg i en sak som jeg håper har full oppslutning her i Stortinget.

Jeg tar med det opp Arbeiderpartiets forslag, som er omdelt i salen.

Presidenten: Representanten Arnesen har teke opp dei forslaga han refererte til.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Telemedisinsk avdeling ved Regionsykehuset i Tromsø ble etablert av Sosial- og helsedepartementet i 1992 som et resultat av de positive erfaringene fra prosjektet Telemedisin i Nord-Norge, i regi av det daværende Televerket. Telemedisinsk avdeling ved Regionsykehuset i Tromsø er et kompetansesenter for telemedisin. Sosial- og helsedepartementet bevilger årlig om lag 4,5 mill. kr til telemedisinsk avdeling gjennom regionsykehustilskuddet, som er et øremerket tilskudd.

Telemedisin kan i dag brukes i rutinemessig drift innen radiologi, patologi, dermatologi, fjernundervisning, videokonferanser og øre-nese-halsbehandling, men brukes i relativt beskjeden grad. Gjennom utstyrsfinansiering og midler til regionale samarbeidstiltak har departementet bevilget penger til telemedisinsk aktivitet i alle helseregionene.

Telemedisin er en del av departementets IT-satsing i helsevesenet og er et konkret og viktig virkemiddel for å oppnå Stortingets mål om samarbeid og samordning mellom sykehusene og primærhelsetjenesten gjennom økt nettverksorganisering. Telemedisin vil understøtte IT-målet om å øke helsepersonellets kompetanse gjennom bl.a. løsninger for fjernundervisning og videokonferanser. Det er et mål at telemedisin skal tas i bruk på landsbasis.

Departementet mener det er rimelig at staten skal finansiere og støtte opp under utviklings- og pilotprosjektsarbeid. Når telemedisinske løsninger vurderes som gode nok til å inngå i rutinemessig drift, skal de finansieres på ordinært vis gjennom takster, rammetilskudd og fylkeskommunale midler.

Telemedisinsk avdeling ved Regionsykehuset i Tromsø er kjent langt utover landets grenser, noe jeg personlig ved reiser i utlandet har kunnet konstatere med glede. Ved avdelingen forskes det på dagens og morgendagens telemedisinske løsninger, og Tromsø-miljøet må anses som landets ledende telemedisinske miljø.

Regjeringen ser på telemedisinsk avdeling i Tromsø som en motor i arbeidet med telemedisin i Norge. For å sikre en helhetlig utvikling må miljøet i Tromsø være et referansepunkt. Andre telemedisinsatsinger bør bruke telemedisinsk avdeling i Tromsø som et rådgivende organ for å sikre kompatibilitet og en god ressursutnyttelse. Også for å opprettholde Tromsøs internasjonale ry innenfor telemedisin er det viktig at satsingen på miljøet i Tromsø fortsetter.

Telemedisinsk avdeling bør være et fremtidslaboratorium for telemedisinske løsninger i Norge. Samtidig må departementet og helsetjenesten generelt ta tak i problemer knyttet til dagens bruk av telemedisin. Det er viktig at dette arbeidet blir gjort i fellesskap. Som sagt brukes telemedisinsk metode i rutinemessig drift, men i for beskjeden grad i forhold til de muligheter og det potensialet som ligger her. Hvorfor det er slik, må vi finne gode svar på, slik at vi kan sette inn tiltak for å møte det. Det er viktig for det fremtidige omfanget av telemedisin.

Oppgavene som fremtidslaboratorium og problemløser knyttet til dagens telemedisin innebærer at telemedisinsk avdeling ved RiTø må opprettholde den tverrfaglige tilnærmingen de har til feltet pr. i dag. Denne tverrfagligheten genererer mye viktig arbeid på ikke-helsemessige konsekvenser av telemedisin, i tillegg til den medisinske kunnskapen som blir ervervet. Dette er et felt som ikke må undervurderes, fordi bruk av telemedisinsk metode har en rekke administrative, økonomiske, organisatoriske og juridiske konsekvenser som det er påkrevd blir utredet og evaluert.

Det er nå blitt utført et arbeid på initiativ fra departementet for å klargjøre grunnlaget for fremtidens telemedisinpolitikk. Dette arbeidet er gjort av en tverrfaglig og tverrdepartemental arbeidsgruppe, hvor også alle landets helseregioner har vært representert. I denne gruppens mandat har det vært et ansvar å vurdere de distriktspolitiske og næringsmessige sider ved telemedisin. Hovedpunktene i arbeidsgruppens rapport er følgende:

• Områder som teleradiologi, teledermatologi, telekardiologi, telepsykiatri og fjernundervisning kan inngå i rutinemessig drift.

• Telemedisin bør inngå som en eksplisitt del av de regionale helseplanene.

• Gruppen anbefaler at det blir sett nærmere på om finansieringsordninger knyttet til utstyr, stimulering, driftstilskudd og opplæring kan brukes til å stimulere økt telekommunikasjon mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten.

• Telemedisinsk avdeling i Tromsø skal være et kompetansesenter og en premissleverandør i utviklingen av nye telemedisinske tjenester.

• Sentrale myndigheter har et overordnet ansvar for at utviklingen av telemedisin ikke stopper opp.

• Rutinemessig drift av telemedisinske løsninger finansieres på vanlig måte gjennom takster, rammetilskudd og fylkeskommunale midler.

• Standardiseringsarbeidet er svært viktig for å oppnå ønskede resultater. Dette arbeidet må følges opp.

• Gruppen anbefaler på bakgrunn av rapportens konklusjoner om telemedisin at Sosial- og helsedepartementet bør gå inn for en videre utredning av et telemedisinsk senter i Tromsø – slik interpellanten la sterk vekt på. I dette ligger det en nærmere vurdering av oppbyggingen og finansieringen av et telemedisinsk senter, samt næringsmessige og kommersielle sider ved et slikt senter.

Departementet vil arbeide videre med gruppens utredning – som er helt fersk – og tilrådinger i tiden som kommer, og vi vil komme tilbake til Stortinget med det på en egnet måte.

Det er grunn til å slå fast at Regjeringen ser meget positivt på det arbeidet som utføres ved telemedisinsk avdeling i Tromsø, både ut fra et medisinsk synspunkt og ut fra ringvirkningene arbeidet har for landsdelen. Denne enheten i Tromsø gir et viktig bidrag når det gjelder å nå en helsepolitisk målsetting om at alle skal ha et best mulig helsetilbud uavhengig av bosted, og den har derfor min og Regjeringens støtte.

Presidentene: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil tre minutt.

Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker statsråden for et meget positivt svar. Jeg kan opplyse at jeg i dag har mottatt utskrift fra et enstemmig vedtak i Troms fylkesting hvor det uttrykkes tilfredshet med Stortingets behandling av saken i forbindelse med de vedtak som ble gjort under budsjettbehandlingen. Fylkestinget understreker i denne forbindelse den distriktspolitiske betydning et nasjonalt telemedisinsk senter i Tromsø vil ha. Troms fylkesting inviterer til en løpende dialog med sentrale myndigheter med tanke på snarest mulig realisering av et nasjonalt telemedisinsk senter, heter det i dette vedtaket.

Jeg syns at disse signalene er viktige og muliggjør en rask framdrift i saken. Som jeg sa i mitt forrige innlegg, er Norge internasjonalt ledende i bruk av telemedisin. Jeg syns det var interessant å høre at statsråden har kunnet konstatere det på sine utenlandsreiser. I så måte vil norsk kunnskap om og erfaring med telemedisin være en ettertraktet eksportartikkel ute i verden. Men på den annen side er det også sånn at man når det gjelder norsk telemedisin, er avhengig av å ta del i andres kunnskaper på området til beste for både brukerne og for telemedisin som fagfelt. Derfor er det viktig at vi henger med, slik at utviklingen ikke går forbi oss. Alle vet at innenfor slik teknologi skjer ting veldig fort.

La meg også tilføye at et slikt senter og den etterspørsel etter varer og tjenester dette vil medføre, vil bety mye for næringslivet i den nordligste landsdelen. Nord-Norge trenger nå en slik satsing, også for å utvikle næringslivet og trekke til seg fagfolk på flere områder. Jeg er ikke i tvil om at et slikt senter vil ha store positive ringvirkninger også for næringslivet i hele landsdelen, noe det veldig ofte har vært gitt uttrykk for i denne salen.

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg understreke i forlengelsen av interpellantens innlegg nå at vi selvsagt i dette arbeidet har nær kontakt med Troms fylkeskommune, og at Troms fylkeskommune også gjennom telemedisinsk avdeling har vært med i den arbeidsgruppen hvis innstilling jeg har referert fra.

Det leder meg til å kommentere kort de forslagene som representanten Arnesen har tatt opp. Når det gjelder anmodningen om at Regjeringen legger fram en sak om status for norsk telemedisin og plan for dennes fremtidige rolle i helsevesen og helseutdanning, sa jeg i mitt første svar at vi vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med disse vurderingene, med basis i arbeidsgruppens rapport og de vurderinger som også må gjøres i nært samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet når det gjelder de næringsmessige sidene av denne saken som fortsatt ikke er tilstrekkelig utredet og vurdert. Og det vil vi nå gjøre. Vi har hatt en nær kontakt med Nærings- og handelsdepartementet underveis i dette utredningsarbeidet, og det har vært enighet om at arbeidsgruppen i første omgang skulle foreta en kartlegging av situasjonen nå og legge vekt på den medisinske kvaliteten ved telemedisin. Gruppen har vurdert denne til å være god og foreslår derfor en videre utredning av et telemedisinsk senter. Så jeg mener at saken i så måte er på det spor som interpellanten har vært opptatt av å sikre at den skulle komme på. Det burde derfor være unødvendig for Stortinget nå å vedta at Regjeringen skal utrede en slik etablering, all den stund et slikt utredningsarbeid allerede er i gang. For øvrig mener jeg å erindre at forslag nr. 2 faktisk ble vedtatt i forbindelse med budsjettbehandlingen i desember og også av den grunn burde være unødvendig.

Når det gjelder spørsmålet om tilskudd, har jeg redegjort for det. Det gis tilskudd til telemedisinsk avdeling gjennom regionsykehustilskuddet årlig års, og det er den måten man til nå har finansiert dette på. Jeg vil vel se det som naturlig at en vurderer hele spørsmålet om finansiering når en får alle kortene på bordet i forbindelse med hva et slikt senter skal være i fremtiden.

Synnøve Konglevoll (A): Det er et fantastisk spennende prosjekt som blir satt på dagsordenen av interpellanten i dag. Én ting er de resultatene Tromsø-miljøet allerede kan vise til, men det som virkelig har skapt entusiasme blant mange, er at miljøet i Tromsø tør å tenke stort.

I de foreliggende planene for et telemedisinsk senter som er blitt presentert Regjeringa, ser man for seg at telemedisinsk forskning tiltrekker seg bedrifter som kan dra nytte av og bygge videre på kompetansen som utvikles ved telemedisinsk senter i Tromsø. Her er det snakk om forskning og kompetanse over et bredt spekter: medisin, teknologi, samfunnsmedisin, psykologi, organisasjonskunnskap og jus, for å nevne noe. For å legge til rette for en sånn forskningsbasert næringsutvikling er det også nødvendig at det offentlige er med og legger til rette for det.

Næringsminister Lars Sponheim var allerede tidlig i sommer ute i Dagens Næringsliv og gav full støtte til planene om oppbygging av et telemedisinsk senter i Tromsø. I et svar på spørsmål fra meg kom det imidlertid fram at så langt var Regjeringa likevel ikke kommet at den kunne gi sin støtte. Der het det:

«Det er behov for å foreta en nærmere vurdering av både de næringspolitiske og de helsepolitiske sidene ved en eventuell utbygging av et telemedisinsk senter i Tromsø. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget etter en nærmere vurdering …»

Det var for så vidt et greit svar – i juni – men det var også bra at stortingsflertallet var på offensiven i forbindelse med budsjettbehandlinga. For i forslaget til statsbudsjett for 1999 var telemedisin, så vidt jeg har sett, ikke nevnt med et eneste ord, og i forbindelse med forslaget fra flertallet om å utrede etablering av et nasjonalt telemedisinsk senter i Tromsø viste sentrumspartiene til at omorganisering av telemedisin i Norge fremdeles utredes i departementet.

Men nå har vi i dag fått høre av statsråden at arbeidsgruppa som har utredet dette, har lagt fram sin rapport. Det vedtaket som ble fattet under budsjettbehandlinga, var et gledelig og nødvendig vedtak, og helseministeren og resten av Regjeringa har nå en unik mulighet til å sette sitt stempel på ei satsing som er god helsepolitikk, god næringspolitikk og god regionalpolitikk.

Jeg er glad for at statsråden er positiv, men vil legge til: Det er nå det telemedisinske forskningsmiljøet er i verdensklasse i Norge. Det er slett ikke sikkert det er sånn om ti år, hvis ikke vi ser vår besøkelsestid. Derfor er det nødvendig med fortgang i arbeidet.

Øyvind Korsberg (Frp): Når Stortinget gikk inn for å satse på Tromsø som sted for et nasjonalt senter for telemedisin, var det bl.a. med bakgrunn i det arbeidet som allerede er gjort ved telemedisinsk avdeling ved Regionsykehuset i Tromsø.

At telemedisin vil være et viktig bidrag i fremtiden innenfor helsevesenet, er det liten tvil om. I 1997 fikk telemedisinsk avdeling ved Regionsykehuset i Tromsø en henvendelse fra Verdens Helseorganisasjon vedrørende Tromsø som ett av flere verdenssentre for telemedisin. Verdens Helseorganisasjon har gitt tydelig signal om at de ønsker en satsing i Tromsø, men at det også måtte være en norsk statlig satsing før de gikk videre.

Da statsbudsjettet ble lagt fram sist høst, var telemedisinsk satsing i Tromsø nesten totalt fraværende – det lille som fantes, var knapt for fotnoter å regne. Det vil derfor være svært viktig at Regjeringen i sine fremtidige statsbudsjetter økonomisk følger opp det vedtak som Stortinget har gjort.

Telemedisinsk senter vil ha et stort behov for høyt kvalifisert arbeidskraft, spesielt innenfor IT. Det å knytte til seg kvalifisert arbeidskraft vil bli en stor utfordring for senteret. Utdanning, spesielt innenfor IT, vil være viktig i Nord-Norge, men det er ingen hemmelighet at innenfor mange bransjer, og kanskje IT-bransjen spesielt, har høye lønninger samt et større spekter av jobbmuligheter her på Østlandet medført at IT-miljøet i Nord-Norge og distriktene har blitt tappet for dyktige folk med høy kompetanse. Det vil derfor være spesielt viktig at Regjeringen tar høyde for de behov som senteret får vedrørende kvalifisert arbeidskraft, og at Regjeringen legger til grunn en langsiktig finansieringsmodell som gjør at senteret kan tilby faste stillinger og ikke kortvarige engasjementer. Det har aldri vært lett å få fagfolk med familie til å flytte nordover, men hvis det kan lokkes med interessante og fremtidsrettede jobbmuligheter i tillegg til fast stilling, skulle mulighetene være gode.

Til slutt vil jeg gi honnør til telemedisinsk senter, som i fjor høst etablerte kontakt med lederen i helse- og sosialkomiteen, slik at de nødvendige merknadene og bevilgningsforslagene fra komiteen kom med i årets budsjett.

Fremskrittspartiet vil støtte Arbeiderpartiets tre forslag, men ber interpellanten vurdere om forslagene nr. 1 og 2 kan gjøres om til oversendelsesforslag.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Interpellasjonen tar opp spørsmål som vil bli stadig mer aktuelle i fremtiden. Jeg tror vi bare står i startgropen når det gjelder bruken av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i helsevesenet.

Flere sykehus har prøvd ut noe av dette. Ved Aust-Agder Sentralsjukehus i Arendal har en f.eks. tatt prøver med telemedisinsk assistanse fra Radiumhospitalet. Pasientene blir spart for en anstrengende reise og kanskje for et nytt inngrep. I en tid med knapphet på spesialister er dette en effektiv måte å bruke disse på. Alle helseregioner bygger kompetansenettverk, slik at ny viten raskt når ut til alle helsenivåer, ikke minst førstelinjetjenesten. Dette møter store utfordringer, ikke minst når det gjelder hensynet til personvernet.

Jeg merket meg at helseministeren i sitt svar sa at telemedisinsk avdeling i Tromsø skal være et fremtidslaboratorium som skal løse problemer knyttet til telemedisin. Kristelig Folkeparti ser behovet for et slikt kompetansesenter, der en i tillegg til de medisinske spørsmål tar opp juridiske, økonomiske og organisatoriske konsekvenser i full bredde.

Vi synes det er bra at kompetansesentrene blir fordelt rundt i landet vårt. Landsdelen i nord kan være stolt av et senter som har internasjonal kvalitet, og som kan gi referanser når det gjelder nasjonale standarder.

Kristelig Folkeparti ser de mulighetene som IT-satsingen gir for fjernundervisning og kompetanseheving uavhengig av hvor en bor i landet. Vi må bygge videre på denne IT-satsingen innenfor helsesektoren, men det er viktig å presisere at teknikken aldri må erstatte menneskelig kontakt. Derfor er det av stor viktighet at vi samtidig fortsetter å satse på ulike forskningsmiljøer og på utdanning av mer helsepersonell.

Når det gjelder forslagene fra Bendiks Arnesen, håper jeg at de blir omgjort til oversendelsesforslag. Etter helseministerens positive svar forstår jeg at mye av dette er i gang. Jeg tenker bl.a. på utredningene i den tverrfaglige og tverrdepartementale arbeidsgruppen.

Sonja Irene Sjøli (H): Jeg vil også gi honnør til interpellanten for en grundig og god gjennomgang av de mulighetene som ligger i bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi til fjerndiagnostisering og behandling av pasienter og til fjernundervisning av helsepersonell. Ikke minst har jo gjennomgangen av hva som skjer i Tromsø, vært veldig positiv – de har gjort en stor innsats. Innen dette området er det store muligheter til å knytte helsevesenet bedre sammen og få utnyttet den faglige kompetansen mellom primærleger og spesialister her i landet, men også mellom spesialister og forskningsmiljøer i Norden og internasjonalt. Det viser seg at det er mulig å effektivisere både diagnostisering og behandling i helsevesenet, og det kommer pasientene til gode ved at behandlingskapasiteten økes og kostnadene kan reduseres og det vil bli frigjort midler til enda mer behandling. Det vil også bidra til en større faglig trygghet for fagfolk og forhåpentligvis også til en bedre og mer stabil legedekning både i primærhelsetjenesten og ved lokalsykehusene ute i distriktene. Det gjelder også spesialistdekningen, som forhåpentligvis kan bedres.

Telemedisin er jo, som flere har vært inne på, et fremtidsrettet virkemiddel til å styrke helsevesenet og behandlingsmulighetene for befolkningen. Både lokalsykehus og noe jeg er veldig opptatt av, nemlig tilbudet til fødende kvinner, vil kunne opprettholdes på en annen måte enn det som vel er virkeligheten i dag. Nedleggelser på faglig grunnlag vil bli redusert, og tilbudet til befolkningen i distriktene vil kunne opprettholdes og styrkes.

Jeg synes også helseministerens redegjørelse var positiv og i sitt innhold helt i tråd med Høyres ønsker og vurderinger av telemedisinens muligheter generelt og etablering i Tromsø spesielt, og vi ser fram til en videre behandling og framdrift og til at helseministeren kommer tilbake til Stortinget med denne saken.

Når det gjelder de forslagene som interpellanten har fremmet på vegne av Arbeiderpartiet, er det gode forslag. Forslagene nr. 1 og 2 anser jeg som godt ivaretatt, og jeg vil be interpellanten gjøre disse om til oversendelsesforslag. Når det gjelder forslag nr. 3, vil jeg be om at også det blir gjort om til oversendelsesforslag, for vi mener at det er ivaretatt gjennom flertallsvedtaket før jul i forbindelse med budsjettet for 1999, og at det er naturlig at det blir fulgt opp når helseministeren kommer tilbake i forbindelse med vurderingene når det gjelder etablering. Så jeg føler som sagt at dette er godt ivaretatt.

Tor Nymo (Sp): Utviklingen av telemedisin i Nord-Norge ble startet av Televerkets Forskningsinstitutt i 1988 i nært samarbeid med Regionsykehuset i Tromsø. Forsknings- og utviklingsaktiviteten er siden helt overtatt av telemedisinsk avdeling, mens Telenor har hatt rollen som kommersiell aktør.

Sosial- og helsedepartementet utpekte i begynnelsen av 1993 telemedisinsk avdeling ved Regionsykehuset i Tromsø til å ivareta landsfunksjonen for telemedisin. Denne funksjonen er understreket i St.meld. nr. 38 for 1997-98, hvor det slås fast at Tromsø er det nasjonale telemedisinske senter. Dette innebærer at avdelingen skal stå for den nasjonale utvikling, utprøving og evaluering av telemedisinske tjenester. Tjenestene skal etter kvalitetssikring formidles videre til det øvrige Helse-Norge.

De resultater som er oppnådd med utgangspunkt i forskningsmiljøet i Tromsø, har, som det er sagt tidligere, vunnet internasjonal anerkjennelse. Dette kommer bl.a. til uttrykk gjennom invitasjon til deltagelse i flere av EUs forskningsprosjekter og ukentlige forespørsler fra alle verdens land om å få besøke Tromsø-miljøet for å lære.

Moderne telemedisin er knapt ti år gammel. Det er viktig å understreke at det er en målsetting at alle landets helseinstitusjoner og regioner tar i bruk telemedisin med de fordeler dette innebærer, men at utviklingskompetansen konsentreres i ett miljø. Den telemedisinske forskningsaktiviteten har ikke bare dannet grunnlag for bedre pasientbehandling, men her ligger også et virkemiddel til opprettholdelse av et offentlig tjenestetilbud i distriktene. Den internasjonale oppmerksomhet som de norske telemedisinske løsningene har fått, er et godt grunnlag for framtidig eksport av norske helse- og telekommunikasjonsprodukter. De helse-, distrikts- og næringsmessige potensialer som er vist gjennom raskt oppnådde nasjonale resultater og bekreftet gjennom internasjonal anerkjennelse, gir et unikt utgangspunkt for videre satsing på norsk telemedisinsk utvikling.

Det er av den største betydning at det skjer en forsert utvikling av kompetansemiljøet i Tromsø. Regionen må utvikles til et «telemedisinsk utstillingsvindu», hvor telemedisinsk avdeling i sitt regionale nærmiljø får et «laboratorium» som viser bredspektrete og integrerte telemedisinske løsninger i praksis. Et slikt utstillingsvindu vil gi en global eksponering for norske helse- og telekommunikasjonsprodukter, og det vil styrke kompetansen og konkurranseevnen til den nordnorske helsetjenesten. En slik telemedisinsk satsing må være et nasjonalt anliggende som må finansieres langsiktig med statlig finansiering fordelt på flere departementer.

Til slutt vil jeg gjerne få uttrykke tilfredshet med helseministerens og Regjeringens positive holdning til utvikling av telemedisin og ikke minst vektlegging av Tromsø som en motor i arbeidet med telemedisin i Norge.

Olav Gunnar Ballo (SV): Det har vært sagt mye positivt både i forhold til denne interpellasjonen og det man har fått til når det gjelder den telemedisinske satsingen i Tromsø, og det er jeg helt enig i, jeg skal ikke gjenta alt det nå. Jeg har også kunnet se en del av dette på nært hold som kommunelege i en av finnmarkskommunene.

Det som kanskje få har vært inne på, men som jeg syns det også er veldig viktig å understreke, er den stimulusen i forhold til kommunehelsetjenesten og ulike distrikter som ligger i fellesløsninger med sykehusene; man høyner kompetansen i distriktene, man knytter kommuneleger opp mot sykehusene på en annen måte, og man fører kompetanse ut i distriktene. Det kan også virke rekrutterende og stabiliserende i forhold til helsepersonell i distriktene, fordi de opplever at dette blir et tillegg i forhold til den praksis de har fra før, som de ikke uten videre kan få andre steder. I forhold til den negative fokuseringen man også ofte får på det som skjer innenfor distriktshelsetjenesten, så er dette et eksempel på at det også skjer mye positivt, at det skjer en utvikling som kan være av internasjonal interesse, og som man bør se på.

Det positive har vært betont veldig sterkt her. Men det er også ting i kjølvannet av den satsingen som har vært på telemedisin, som ikke er like positive. Telemedisin krever jo forståelse for de mekanismene som gjør at det utvikles videre. Det betyr at f.eks. Rikstrygdeverket har et ansvar for å tilrettelegge for takstbruk når det gjelder telemedisin, hvor det ofte har vært vanskelig å få til, og hvor initiativet må komme fra dem som driver med det, men som ofte har mer enn nok med det arbeidet de har til daglig. Jeg syns det er synd, og jeg syns det er grunn til å kritisere Rikstrygdeverket for at man ikke ser de mulighetene som ligger i å utvikle denne type tjenester, også fordi det virker kostnadsbesparende for Rikstrygdeverket. Med Høybråten som helseminister tror jeg at det absolutt er mulig å ha blikket rettet mot det å ligge i forkant, men til nå har det altså vært for sidrumpa holdninger fra Rikstrygdeverket, hvor de har måttet bli presset til å finne løsninger i stedet for å være på banen for selv å finne løsningene. Her bør mye gjøres.

Jeg er helt enig i at man bør satse på det man har fått til i Tromsø. Men man må også se dette i et nasjonalt perspektiv og ut fra de mulighetene som ligger i samarbeidsløsninger over hele landet. Det er jo sånn at mye av den utviklingen man ser innenfor helsevesenet i Norge i dag, dessverre ikke går på samarbeidsløsninger, men mer på at hver er seg selv nok, og så skaper man et konkurransesystem. Jeg oppfatter at telemedisinen legger opp til det motsatte, men da må man også stimulere til en utvikling som faktisk gjør det lurt å samarbeide og ha en felles og god utnyttelse av ressursene slik at man utvikler det videre. Men da må også Stortinget ta innover seg at det ikke nødvendigvis er den type modell man stimulerer til i dag.

Per Ove Width hadde her overtatt presidentplassen.

Reidun Gravdahl (A): Å satse på telemedisin er å satse på framtida. Fjerndiagnostisering og behandling sparer både pasienten og det offentlige for tid og penger. For pasienten er det en stor fordel å slippe lang transport før diagnose kan stilles og behandling settes i gang. Å ha et slikt medisinsk tilbud i en utkant gir trygghet for dem som bor der.

Satsinga i Tromsø er i front internasjonalt og er et forbilde for andre som ønsker å satse på telemedisin. På Otta i Nord-Gudbrandsdalen er det bygd opp et slikt tilbud for denne regionen. Så langt er det det eneste tilbudet av en slik art i den opprinnelige helseregion 1, som bestod av Oslo, Hedmark og Oppland. Det er et telemedisinsk nettverk med elleve sykehus, infobase på Ullevål og et daglig samarbeid med Lillehammer fylkessykehus, som har radiologer og annen ekspertise til å tolke bilder og bidra i diagnostiseringen. En ung radiograf har flyttet tilbake til regionen fordi det nå er arbeid å få etter endt utdanning. Det medisinske tilbudet har blitt så interessant at det er lettere å rekruttere helsepersonell ute i regionen. En av målsettingene er nettopp å skape et medisinsk fagmiljø for å kunne rekruttere personell, men også fordi det vil føles trygt å bo ute i periferien selv om sykdom eller skade rammer.

Da dette senteret ble planlagt, var de involverte på studietur til Alta, og den informasjon og lærdom de fikk der, var noe av grunnlaget for oppbyggingen.

Satsinga i Tromsø er viktig for hele Helse-Norge. Det er viktig å ha et senter som kan være et nasjonalt nettverk og som kan utvikle metoder, og det å være internasjonalt i front er en fordel å dra nytte av.

For senteret som er bygd opp på Otta, har det økonomisk gått bra fordi fylkeskommunen gir tilskudd og fordi Rikstrygdeverkets tilskudd til røntgen deles med sykehuset på Lillehammer. Det de økonomisk sliter med, er en svært høy linjeleie, ca. 240 000 kr pr. år. Dette er en utfordring som det bør ses på.

Ivar Østberg (KrF): Jeg er selvfølgelig både takknemlig og glad, men på ingen måte forundret, over den positive holdning statsråden har gitt uttrykk for, og for den interpellasjon som er til behandling i dag.

Som tidligere styreleder ved Regionsykehuset i Tromsø har jeg fått lov til å delta nært i det arbeidet som over tid har pågått når det gjelder å bygge opp telemedisinsk avdeling. Det er viktig igjen å fastslå det statsråden sa i sitt svar, at Regionsykehuset i Tromsø fortsatt skal ha en landsdekkende funksjon når det gjelder utvikling av telemedisin.

Telemedisinsk avdeling i Tromsø har en unik kompetanse allerede, og det er selvfølgelig av den grunn Verdens Helseorganisasjon har anmodet om at telemedisinsk avdeling i Tromsø skal være et «Collaborating Centre for Telemedicine». Man er allerede i gang med en telemedisinskole, med besøk fra en rekke av verdens land som ønsker å lære å ta dette i bruk. Og det er, som flere har vært inne på, en rekke som besøker telemedisinsk avdeling i Tromsø for å lære og se. Troms fylkeskommune har bevilget betydelige beløp til et forprosjekt for det videre arbeidet med det telemedisinske senteret.

Statsråden har i dag referert til de resultatene som den hurtigarbeidende gruppen som departementet nedsatte, kom med, og jeg er glad for mange av de konklusjonene som statsråden pekte på.

Telemedisin innebærer mye teknologi, men visjonen er først og fremst at telemedisin skal bidra til å gjøre helsetjenestene tilgjengelige for alle. Det dreier seg først og fremst om medisin, og den overordnede målsetting er nettopp gjennom forskning og utvikling og rådgivning å bidra til at alle pasienter gis et bedre helsetilbud ved hjelp av telemedisin.

Det er viktig at telemedisinsk avdeling i Tromsø utvikles til et nasjonalt og internasjonalt senter, og når utredningen om telemedisinsk senter foreligger, vil det være viktig at man ser det som en nasjonal oppgave å finne fram til finansielle ordninger slik at dette kan komme på plass.

Jeg kan ikke skjønne annet enn at alle de tre forslag som er fremmet i dag, bør gjøres om til oversendelsesforslag.

Bendiks H. Arnesen (A): Det er i grunnen ikke så mye å tilføye. Både svaret fra statsråden og de øvrige innleggene forteller meg at det er en positiv holdning til det som er bygd opp, og til de framtidsvisjonene som telemedisinsk avdeling har på dagsordenen.

Det er viktig å være klar over at når man snakker om midler i denne sammenheng, er det midler både til oppbygging og til å få de planene som er lansert, opp å gå. Det trengs altså penger – ja, det trengs en god del penger – for å komme på skinner.

Ellers deler jeg helseministerens syn på den videre årlige drift av senteret og hvordan det skal finansieres, men det er viktig å skille disse to sakene. På bakgrunn av det statsråden har sagt her i dag, vil jeg derfor på vegne av Arbeiderpartiet omgjøre forslag nr. 1 til et oversendelsesforslag. Når det gjelder forslag nr. 2, er det riktig at det ble vedtatt i forbindelse med budsjettbehandlingen, og jeg syns da det er like greit at vi trekker det forslaget. Når det så gjelder forslag nr. 3, tror jeg det er viktig at Stortinget så klart som mulig signaliserer at det også er vilje til å gå inn og støtte denne oppbyggingen økonomisk. Jeg finner det derfor viktig at Stortinget får anledning til å votere over forslag nr. 3.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg konstaterer i likhet med interpellanten at det er bred enighet om og et sterkt engasjement for at miljøet i Tromsø skal være et kraftfullt nasjonalt kompetansesenter også i tiden fremover. Jeg konstaterer videre at det er enighet om at det er viktig å gjøre grundige utredninger. Vi har gjort en utredning når det gjelder den medisinske delen av dette, vi må gjøre videre utredninger når det gjelder de mer næringsmessige sidene av disse planene, slik at man på grunnlag av det tar stilling til planene og også tar stilling til spørsmålet om økonomien i dem. Jeg tror det må være den riktige rekkefølgen både for departement og for storting. Det som da er viktig, er at man er trygg på at det er et bredt og tverrpolitisk engasjement, og det konstaterer jeg at det er.

La meg til representanten Ballo bare kort replisere når det gjelder spørsmålet om behandlingstakster, som jeg også nevnte i mitt innlegg, at den rutinemessige drift bør finansieres gjennom takster og rammetilskudd av fylkeskommunale midler, men da er det også viktig at man løpende vurderer hvilke endringer i takstene som er nødvendig for å fange opp nye teknologiske muligheter som faktisk kan være med på å spare penger. Noe av problemet er jo at pengene må investeres på ett budsjett og spares inn på et annet budsjett – det ene er et kommunebudsjett og det andre er et statlig budsjett – men slike hindringer må en forsøke å trenge gjennom i et utviklingsarbeid.

Det er ikke riktig at det ikke er gjort noe når det gjelder takster. Vi har takster for telemedisinsk arbeid mellom spesialister og primærleger for spesialistenes del, men det er helt riktig som representanten Ballo peker på, at det må være en kontinuerlig vurdering av dette. Jeg vil nok mene at de som har skoen på, og som vet hvor den trykker, må ha det fremste ansvaret for å ta det opp med sentrale myndigheter når en ser at her er muligheter som ikke utnyttes, når en ser at det er takster som burde vært innført eller justert, slik at det kan inngå i en bred nasjonal vurdering. Så uten å gå i forsvar for bestemte statlige institusjoner må jeg nok si at jeg syns det påhviler de eksperter som vi her alle er opptatt av skal få gode betingelser, et særlig ansvar for å levere premisser til den fremtidige takstpolitikken.

Presidenten: Da er debatten i sak nr. 3 avsluttet.