Jan Simonsen (Frp): Jeg har følgende spørsmål
til statsministeren, som jeg konstaterer at statsministeren vil besvare:
««Statsministeren sa i sin
nyttårstale at «politiet må og skal styrkes».
Dersom dette er statsministerens oppfatning, hva er da bakgrunnen
for at Regjeringen i oktober 1998 la frem et forslag til statsbudsjett
med en reell reduksjon av politibudsjettet, og når vil
den endrede holdningen resultere i de nødvendige ekstrabevilgningene?»
Statsminister Kjell Magne Bondevik: I min nyttårstale pekte jeg bl.a.
på den bekymringsfulle voldsutviklingen i samfunnet. Å
finne de rette tiltak for å få bukt med dette
står høyt på Regjeringens dagsorden.
Under behandlingen i Stortinget ble budsjettet
for politi- og lensmannsetaten styrket med 100 mill. kr. Det ble videre
enighet om at det skal fremmes forslag som gjør det mulig
at ferdigutdannede studenter fra Politihøgskolen kan tilbys
stillinger som ledd i arbeidet for redusert kriminalitet.
Det vedtatte politibudsjettet for 1999 vil
i løpet av kort tid blir fordelt til politi- og lensmannsetaten.
Regjeringen legger særlig vekt på de kriminalitetsutfordringene
som Oslo politidistrikt står overfor, og hvor bl.a. Regjeringens
handlingsplan for trygghet i sentrum står sentralt. Som
ett av mange virkemidler vil Oslo i 1999 få tildelt nye
stillinger for å øke tryggheten i hovedstaden.
Om man lykkes i kriminalitetsbekjempelsen,
er imidlertid ikke bare et spørsmål om stillinger
og penger, men i minst like stor grad hvordan man utnytter ressursene. Her
står arbeidet med effektivisering og en enda bedre målretting
av innsatsen sentralt. Innenfor et stramt statsbudsjettopplegg må også politiet
se på sin ressursbruk med friske øyne. Dette er
en forutsetning som gjaldt ved Regjeringens budsjettframlegg i oktober,
og som selvfølgelig fortsatt gjelder.
Politiets innsats er meget viktig for å få bukt
med kriminaliteten, men dette må selvsagt også ses
i sammenheng med andre tiltak. Ikke minst viktig er det forebyggende
arbeid som gjøres i de frivillige organisasjonene, og de
tiltak som gjennomføres i regi av det offentlige og private
hjelpeapparatet. Fra statlig side er det bl.a. tatt initiativ
til en samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak, der
formålet er å få til et mer systematisk samarbeid
på aktuelle nivåer mellom politi, kommune og frivillige
aktører. Fra Barne- og familiedepartementets side er det
tatt initiativ til et prosjekt i ti kommuner som involverer både
lærere, kommuner, foreldre og frivillige organisasjoner
for å bedre oppvekstmiljøet.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
har også satt i gang flere tiltak, bl.a. en utvidelse av
ordningen med skolemegling, slik at både grunnskoler og
videregående opplæring kan få tilbud
om ordningen.
La meg avslutningsvis understreke at hver enkelt
av oss i det daglige har et ansvar for å lære
våre barn og unge hva som er rett, og hva som er galt.
En bred mobilisering og holdningsmessig bevisstgjøring
på alle plan og på alle forvaltningsnivåer
er en forutsetning for å snu den negative kriminalitetsutviklingen.
Regjeringen legger således vekt på en
helhetlig tilnærming til kriminalitetsbekjempelsen, noe
som vil bli lagt til grunn også for de framtidige budsjettframlegg
fra denne regjeringen. Ett viktig virkemiddel vil være
en styrking av politiet.
Jan Simonsen (Frp): Jeg er overbevist om at de mange TV-seerne
som så statsministerens utmerkede nyttårstale,
oppfattet det slik at politiet skulle styrkes utover det som allerede
var vedtatt før statsministeren holdt sin nyttårstale.
Jeg vil gjerne spørre om jeg nå oppfatter
det riktig, når jeg forstår det slik at dette
ikke er tilfellet, og at det ikke vil komme noen nye forslag utover
det som Stortinget allerede har vedtatt og vedtok i budsjettbehandlingen
i strid med Regjeringens opprinnelige ønske, til tross
for at justisministeren tidligere i dag har påpekt behovet
for mer politi i gatene, og til tross for at det er et prekært
behov for mer midler til en effektiv etterforskning. I så fall vil
jeg måtte konkludere med at denne regjeringens medlemmer
er flinke til å prate og elendige til å handle,
til tross for at det er handling som trengs for å løse
problemene. Kriminalitetsproblemene kan ikke løses gjennom tomme
ord.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det ble vedtatt en styrking av politi- og
lensmannsbudsjettet for 1999, og det var det som lå til
grunn for min uttalelse. I tillegg vil det bli lagt til rette for
at politihøgskolestudenter som blir uteksaminert, får
jobb for å bekjempe kriminaliteten.
Men jeg må, både etter spontanspørretimen
og dette spørsmålet, si at jeg blir stadig mer
forundret over Fremskrittspartiets holdning til voldskriminaliteten.
De kaller Regjeringen for naiv, de forlanger justisministerens avgang,
men partiet selv fører en politikk som både kan
og vil gi økt vold. Rapport fra Oslo politidistrikt for
første halvår 1998 viser at i Oslo sentrum begås
75 pst. av voldshandlingene av berusede personer, hvorav de aller fleste
på grunn av alkohol – det er relativt få på grunn
av narkotika. Fremskrittspartiet vil ha en enda mer liberal alkoholpolitikk.
Når hovedproblemet nå er at alkoholen flyter fritt
til langt på morgenkvisten, kan jo ikke bekjempelsen av
vold gjøres ved å skru opp enda flere alkoholkraner.
Fremskrittspartiet bør nå gå i
seg selv og se hvilken inkonsekvent politikk de fører og
hvilket medansvar de har for voldsutviklingen, ikke minst i Oslo,
istedenfor å komme med urimelige personangrep på justisministeren.
Jan Simonsen (Frp): Det er vel neppe tid til en lang alkoholdebatt
her og nå. Jeg bare konstaterer at jeg har stilt et spørsmål
til statsministeren, som kun handler om et ønske om å styrke
politiet. Som svar snakker statsministeren om alkoholpolitikk og
frivillige organisasjoner. Det er jo slik at angrep er det beste
forsvar, men mitt spørsmål er følgende:
Kan vi kanskje i framtiden når vi stiller spørsmål
til statsministeren i spørretimen, forvente at han svarer
på det det blir spurt om, istedenfor å skape helt
nye debatter om områder langt utenfor spørsmålsstillingen?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Dette er ikke spørsmål som
ligger langt utenfor problemstillingen, når Oslos politisjef
påpeker at det i dag er et hovedproblem ved voldsutviklingen
i Oslo sentrum at en har en så liberal alkoholpolitikk.
Da må representanter fra Fremskrittspartiet tåle å høre
den sannheten. Det har faktisk med politiets arbeid å gjøre.
Dess mer liberalt dette blir, dess mer politi vil en sannsynligvis
trenge. Og det er ikke rart at Fremskrittspartiet står
i fremste rekke for det, for de står jo også i
fremste rekke for en liberal alkoholpolitikk som en sterkt medvirkende årsak
til denne utvikling. Det må Fremskrittspartiet tåle å høre
når de tar opp spørsmål som har lite
med denne saken å gjøre, nemlig justisministerens
stilling. Dét har langt mindre med denne problemstilling å gjøre
enn det som jeg tok opp.
Når det gjelder politiet, er vi innstilt
på å styrke bemanningen. Det har skjedd en styrking
i Oslo politidistrikt fra 1994 og til i dag med ca. 150 stillinger.
Det vil komme ytterligere stillinger i 1999 ut fra det vedtatte budsjett.
På landsplan har det skjedd en økning fra 1994 til
i dag på ca. 1 200 stillinger. Regjeringen er
innstilt på å se på om det er mulig å finne
rom for ytterligere økning av politi- og lensmannsetaten
også i kommende år. Men vi må bekjempe
kriminaliteten med en sammenhengende politikk og være konsekvente,
ikke føre en så inkonsekvent politikk som Fremskrittspartiet
gjør.