Asmund Kristoffersen (A): Jeg skal få stille helseministeren
følgende spørsmål:
«I en nordisk undersøkelse
om foreldres røykevaner viser det seg at ca. 32 pst. av
norske foreldre røyker når barna er til stede.
Dette er fire ganger så mange som f.eks. i Finland. Dette
tilsier at ca. 230 000 norske barn utsettes for passiv røyking.
Forskning har påvist stor fare for alvorlig helseskade
hos denne gruppen barn.
Hva akter statsråden å gjøre
for å bedre forholdene for disse barna?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er ikke lenger noen tvil om at passiv
røyking er farlig, og at det er stor fare for alvorlige
helseskader hos barn som utsettes for tobakksrøyk.
Befolkningsundersøkelser har vist
en betydelig endring i holdninger til røyking i hjemmet.
I 1993 syntes drøyt halvparten av de spurte at man ikke
burde røyke hjemme med barn til stede, i 1996 var tallet
steget til to tredjedeler, og i 1998 var det 70 pst. som mente at
en ikke bør røyke med barn til stede.
Informasjon rettet mot gravide og småbarnsforeldre
er sentralt for å få ned antallet barn som blir
utsatt for tobakksrøyk. På dette området
kan det vises til gode resultater. Antall røykende gravide
er halvert de siste årene, og dette skyldes i stor grad
innsatsen fra jordmødre og helsepersonell i svangerskapsomsorgen.
Svært mange av dem som slutter, begynner dessverre å røyke
igjen etter fødselen eller etter endt ammeperiode. For å bidra
til at småbarnsforeldrene fortsetter å holde seg
røykfrie etter svangerskapet og sørger for minst
mulig røyk i barnas omgivelser, er kompetanseheving hos
helsepersonell som arbeider med småbarnsforeldre, fortsatt
et viktig satsingsområde. Siden 1993 er det arrangert kurs
i alle landets fylker for de aktuelle grupper av helsepersonell. Målsettingen
med kursene har vært å gi økt kompetanse
i å kommunisere med gravide og småbarnsforeldre
som røyker. Denne kursvirksomheten vil fortsette i 1999.
Den Norske Kreftforening har siden 1993 satt barn og passiv røyking
i fokus. Målgruppen har vært voksne mennesker som
på en eller annen måte befatter seg med barn.
Informasjonen har vært rettet mot foreldre, dagmammaer,
barnehagepersonell og personell på helsestasjonene. Med ulikt
informasjonsmateriell har det vært fokusert på risikoen
for ulike sykdommer barn utsettes for ved passiv røyking,
gode råd for hvordan barna kan få et røykfritt miljø og
tips til de voksne som ønsker å slutte å røyke.
Regjeringen har i 1998 og 1999 foreslått
og fått vedtatt en betydelig styrking av ressursinnsatsen
mot røyking. Statens tobakksskaderåd er i ferd
med å bygge opp et lokalt apparat knyttet til fylkeslegen.
Høsten 1998 ble det ansatt rådgivere i tre fylker,
og det skal utvides med to fylker i 1999. Tobakksskaderådet
skal i løpet av våren etablere fagteam i de fylkene
som har ansatt rådgiver. Målet med fagteamene
er å styrke det tobakksfaglige arbeidet lokalt. På sikt
arbeider vi for at det er fagteam og fagpersoner som arbeider med
disse spørsmål i alle fylker. I forbindelse med
barn som utsettes for passiv røyking, vil fagteam bidra
med røykesluttkurs for foreldre og veiledning
av helsesøstre, jordmødre og andre aktører
som treffer småbarnsforeldre. Det er viktig å sette
tobakksforebygging og røykeslutt på dagsordenen
lokalt.
Økte rammer for Statens tobakksskaderåd
har gitt mulighet til å sette i verk lokale fagteam og
tiltak overfor mediene både lokalt og nasjonalt for å støtte
det arbeidet som gjøres i helsevesenet.
Asmund Kristoffersen (A): Jeg takker helseministeren for svaret.
Resultatene fra en stor nordisk undersøkelse
om foreldres røykevaner når barna er til stede,
viser at vi ennå ikke har nådd målet.
Denne undersøkelsen dokumenterer nettopp det behovet som
helseministeren er inne på: å sette i gang mer
målrettet informasjons- og holdningsarbeid overfor foreldre
som ennå røyker mens barna er i nærheten.
Forskning viser også klart sammenhengen
mellom til dels alvorlige sykdommer hos barn og det at de samme barna
er utsatt for passiv røyking. I loven om vern mot tobakksskader
er en av hovedstrategiene at alle som ønsker det, skal
kunne oppholde seg i røykfri luft. Jeg merket meg de initiativ
som er tatt, og de er veldig positive.
Jeg har lyst til å utfordre helseministeren
på et litt avgrenset punkt som er viktig: Har helseministeren
synspunkt på i hvor stor grad skolehelsetjenesten arbeider
for å motivere foreldrene til å unngå å utsette
barna for passiv røyking?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Dette gjelder representanten Kristoffersens
sterke engasjement mot passiv røyking, som jeg ser på som
noe som bør være en frivillig sak. Røyking
er en frivillig sak, og det bør også passiv røyking
være. Og det er slik at passiv røyking tar flere
liv her i landet pr. år enn biltrafikken. Derfor er det
all grunn til å rette søkelyset mot dette, spesielt
den målgruppen som er omfattet av dette spørsmålet.
Jeg er enig i at de undersøkelser
som vi begge har vist til, tyder på at vi ikke har nådd
målet, og at vi derfor også bør bruke
skolehelsetjenesten mer målrettet i informasjonen om faren
ved passiv røyking og i informasjonen vis-à-vis
foreldregruppen.
Asmund Kristoffersen (A): Jeg er enig med helseministeren i hans vurdering.
Jeg har lyst til å understreke at jeg ikke har noe ønske
om at vi skal ha noe røykepoliti i de tusen hjem, men jeg
vil understreke at det er foreldrenes ansvar å gi barna
et godt fysisk oppvekstmiljø også hjemme, så der
er ingen tvil. Men i lys av nyere forskning om skader
ved passiv røyking tror jeg at vi så langt har
gjort for lite for å hindre at barn må ta konsekvensen av
de uheldige følger ved røyking bl.a. i hjemmet.
Så vet vi at det dessverre er en sammenheng
mellom røyking hos ungdom og senere bruk av hasj i noen
begrensede miljøer. Jeg har lyst til å spørre:
Hvilken oppmerksomhet har helseministeren på den dokumenterte sammenhengen
mellom røykbruk hos ungdom og en lettere overgang til hasj?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Den forsterkede innsats mot røyking
som har kommet med denne regjeringen, har sin hovedmotivasjon i
den dokumenterte sammenheng det er mellom selve røykingen
og de helseskader som følger av røyking. Vi vet
at vi faktisk kan forebygge en tredjedel av tilfellene av kreft
ved å begrense tobakksrøyking, og derfor er det
hovedmotivasjonen. Men det er helt klart at de sammenhenger som
er vist i ulike undersøkelser som har å gjøre
med røyking som inngangsport til andre vanedannende stoffer,
også er en sterkt motiverende faktor for at barn og ungdom
kanskje er den aller viktigste målgruppen framover i det
forebyggende arbeid.