Jan Johnsen (H): Før jeg starter spørsmålet,
vil jeg bare rette opp en feil i det. Det henvises til tidligere
landbruksdirektør i «Fyresdal kommune»,
det skal være «Aust-Agder». Og der det
i samme setning står «i kommunen», skal
det stå «i Fyresdal kommune». Jeg kommer
til å lese mitt spørsmål med disse rettelsene.
Jeg har da følgende spørsmål
til landbruksministeren:
«I Dagens Næringsliv av 21.
desember 1998 kunne vi lese at tidligere landbruksdirektør
i Aust-Agder, som også eier den største eiendommen
i Fyresdal kommune, slipper boplikten. Fylkeslandbruksstyret i Telemark
innstilte på boplikt, men etter anke gav Landbruksdepartementet
fritak for denne.
Hvilke regelverk har Landbruksdepartementet
forholdt seg til i denne saken, og hva kan statsråden gjøre for
at boplikten blir lik for kong Salomo og Jørgen hattemaker?»
Statsråd Kåre Gjønnes: Denne søknaden om fritak for boplikten
ble avgjort i 1994, etter odelslovens regler slik de lød
før lovendringen i 1995.
Sentrale momenter i den vurderingen som ble
foretatt, var eiendommens størrelse, avkastningsevne og
husforhold. Det framgår uttrykkelig av loven at det skal
tas hensyn til dette, og at det skal tas særskilt hensyn
til søkerens tilknytning til eiendommen. Avgjørelsen
er videre tatt på bakgrunn av de retningslinjer som gjelder
for slike saker. I henhold til de retningslinjer som da gjaldt, og
som tilsvarer någjeldende retningslinjer på dette punkt,
skulle søkerens livssituasjon veie tungt. Jeg nevner livssituasjonen
særskilt fordi ervervet har skjedd som følge av
at søkerens datter ble drept ved en bilulykke.
Jeg nevner også for ordens skyld at
søkeren ikke var landbruksdirektør i Fyresdal,
slik spørsmålet gav inntrykk av, men i Aust-Agder,
og at han stod som søker sammen med sin kone, som også var
arving etter datteren.
Jan Johnsen (H): Jeg skjønner at denne saken er avgjort.
Og det er ikke selve den saken jeg er opptatt av, jeg er mer opptatt
av at den politikken og de regler som nå gjelder, blir
fulgt. Når slike oppslag kommer i dagspressen, ser landbruksministeren
at det kan være uheldig overfor dem som blir pålagt
en boplikt, etter både en og to søknader?
Statsråd Kåre Gjønnes: Jeg må få lov til å si
at det at en sak som ble avgjort i 1994, blir gjenstand for spørretimespørsmål,
kanskje er noe uvanlig, spesielt også fordi det var en
annen politisk ledelse som hadde hånd om departementet
på det tidspunktet.
Jeg vil gjerne gi uttrykk for at alle søkere
blir behandlet ut fra det som er lovverkets intensjon. Også når
det gjelder det som går på boplikten, er det en
hel rekke unntak som blir gjort, og da etter konkrete vurderinger
av hver enkelt søknad.
Jeg er klar over at det er enkelte i det politiske
miljøet som er imot boplikten. Jeg vet ikke om dette er
en indikasjon på at spørreren mener at boplikten
her absolutt burde vært fulgt opp – da er også det
et politisk budskap. Det at det er uenighet om lovverket og det
da bringes inn på denne måten i forhold til et
konkret spørsmål om en enkelt sak, finner jeg
vanskelig å kommentere videre. Men jeg har tillit til
at departementet har fulgt de lover og det regelverket de skal forholde
seg til i forbindelse med den typen saker vi her drøfter.
Jan Johnsen (H): Nå sa jeg i mitt oppfølgingsspørsmål
at dette var et eksempel. Det var ikke denne saken vi skulle gå inn
og gjøre noe med, men den ble brukt som et eksempel også fordi
den var slått opp ganske stort i pressen, i Dagens Næringsliv,
med overskriften «Landbruksdirektør slipper boplikt».
Det er klart at de som da blir pålagt boplikt, selvfølgelig
lurer på hva som har skjedd her. Når man også i
oppslaget kan lese at ordføreren i Fyresdal kommune er
sterkt uenig i den avgjørelsen som er tatt, er det klart
at andre som kommer inn under samme ordning, med pålagt
boplikt, ikke skjønner noen ting av dette. Derfor er det
viktig at landbruksministeren etter at en sak som dette har stått
i pressen, gir klar beskjed om hvordan den er avgjort. Og det er
flott hvis den er avgjort innenfor lovens reglement, men det er
også viktig å løfte det opp og ut av
dette tinget.
Statsråd Kåre Gjønnes: Statsråden kan naturligvis ikke hindre
det som er dagsordenen i media – den vil andre sette.
Men jeg vil gjerne bare kort få rette søkelyset mot
formen i spørsmålet, som gir en indikasjon om
at på grunn av at dette gjelder en tidligere landbruksdirektør, skulle
vedkommende eventuelt da ha fått en annen type behandling
enn andre i samfunnet, og at det skulle være grunnlaget
for Landbruksdepartementets beslutning. Jeg vil sterkt ta avstand
fra at det er den typen vurderinger som ligger til grunn for beslutninger
som blir tatt i Landbruksdepartementet.