Sylvia Brustad (A): Jeg har følgende spørsmål
til miljøvernministeren:
«Mener statsråden at DNs
(Direktoratet for naturforvaltning) forslag om såkalte
ulvesoner som forvaltningsprinsipp, i blant annet Hedmark, er i
tråd med rovviltmeldinga?»
Statsråd Guro Fjellanger: Rovviltmeldingen fra 1997 og Stortingets behandling
av denne trekker opp en tosidig målsetting. Vi skal sikre
både levedyktige bestander av rovvilt og et aktivt jordbruk
med utnytting av beiteressursene i utmarka med sau og tamrein.
De erfaringer vi har høstet hittil,
viser at gjennomføringen av rovdyrpolitikken krever samordnet
innsats fra landbruks- og miljøvernmyndigheter. Jeg legger
også vekt på at forvaltningstiltak skal utvikles
og gjennomføres i nært samarbeid med kommuner
og andre berørte parter.
Under behandlingen av rovviltmeldingen sluttet
flertallet i komiteen seg til målet om å etablere
reproduksjon av ulv i Norge. Komiteen uttalte videre at norske og svenske
styresmakter har et felles mål om å få etablert minst åtte-ti
familiegrupper i Sør-Skandinavia. Dette innebærer
et strengt vern av ulven.
Erfaringer fra Koppangkjølen har vist
at ulv i områder med stor beitetetthet vil kreve uforholdsmessig
høye kostnader til forebyggende tiltak. Økningen i antall
og utbredelse av ulv viser at denne arten i likhet med de andre
rovdyrartene bør forvaltes gjennom arealsonering. Dette
innebærer at utmarka må forbeholdes bufe og tamrein
i store deler av landet, mens ulven i enkelte områder fortsatt
må ha dagens strenge vern.
I områder med strengt vern av ulv
og stor beitetetthet må en stimulere til forebyggende tiltak,
endring av driftsopplegget for sau eller omlegging til andre produksjoner. Dette
vil for Hedmark delvis kunne falle sammen med leveområder
for bjørn og gaupe, hvor omlegging allerede er en aktuell
løsning. Det kan dermed åpnes for en liberal forvaltning
utenfor områder der ulven gis et strengt vern.
Vår forvaltningsstrategi for ulv er
et forsøk på å balansere de ulike hensynene
i rovviltforvaltningen på en slik måte at skadepotensialet
i forhold til bufe og tamrein blir så lavt som mulig, samtidig
som bestandsmålene for ulv skal nås. Miljøverndepartementet
og Landbruksdepartementet er nå i ferd med å evaluere
virkningene av rovviltforvaltningen og forebyggende tiltak fram
til i dag. Det pågår videre registrering av ulvebestanden
som grunnlag for forvaltningen. I denne sammenheng vil Direktoratet
for naturforvaltnings forslag bli nærmere vurdert.
Med bakgrunn i den pågående
evalueringen vil jeg sammen med landbruksministeren og i nært
samarbeid med berørte parter søke å finne
løsninger som begrenser skadene på bufe og tamreinnæringen
mest mulig.
Sylvia Brustad (A): Jeg takker statsråden for svaret, men
jeg er ikke fornøyd med det. Jeg fikk ikke svar på det
jeg spurte om, og jeg må be om at statsråden utdyper noen
av synspunktene.
Jeg forstod statsråden slik at hun
faktisk støtter det Direktoratet for naturforvaltning har
tatt til orde for, nemlig ulvesoner. Jeg må bare få avklart
det. Jeg mener det ikke er i tråd med den rovviltmeldinga
som Stortinget har behandlet, for Stortinget har ikke sagt at en
enten skal ha rovdyr eller landbruk, f.eks. sau, slik direktoratet
nå foreslår. Statsråden understreket
at forebyggende tiltak er viktig. Det er jeg enig i, og vi må ta
mange virkemidler i bruk, spesielt overfor bjørn, gaupe
og jerv. Men det kunne vært interessant å høre
hvilke forebyggende tiltak statsråden mener en kan bruke
overfor ulv.
Statsråd Guro Fjellanger: Jeg tror Sylvia Brustad og jeg i hvert fall
er enige om en ting, nemlig at dette er en debatt uten de enkle
svarene. Det er fordi rovviltmeldingen, som Stortinget har sluttet
seg til, pålegger oss å kombinere to tilsynelatende
motstridende hensyn, nemlig at vi skal ha levedyktige bestander
av de store rovdyrene samtidig som vi skal utnytte den miljøvennlige
driftsformen som utmarksbeite for sau og rein er.
Jeg kan derfor ikke svare et enkelt ja eller
nei på spørsmålet om jeg støtter
DNs forslag. Grunnen til det er at vi nå har en bred gjennomgang
bygd på erfaringene fra forrige beitesesong og evaluering
av hele rovviltpolitikken og hvordan denne fungerer, i samarbeid
med Landbruksdepartementet. I den vurderingen vil også forslagene
fra Direktoratet for naturforvaltning inngå. Jeg har også lagt
stor vekt på at dette skal være en evaluering
av de forebyggende tiltakene vi har hatt, bl.a. for å se
på overføringsverdien av dem og hvilke som fungerer
godt.
Sylvia Brustad (A): Da Stortinget behandlet rovviltmeldinga, var
det et bevisst valg at en opprettet kjerneområder for bl.a.
bjørn og jerv, men det var også et like bevisst
valg at en ikke opprettet kjerneområder for ulv. Når
statsråden sier at denne arten – altså ulven – «i
likhet med de andre rovdyrartene bør forvaltes gjennom
arealsonering», så oppfatter jeg det slik at det
betyr at statsråden er enig med DN i at det skal være
soner for ulv. Det mener jeg ikke er i tråd med det Stortinget
har vedtatt. Jeg må da spørre om statsråden
og Regjeringa har til hensikt, dersom en skulle gå inn
for det jeg skjønner at Regjeringa er enig med DN i, å komme
tilbake med en sak til Stortinget slik at vi får anledning
til å diskutere den. For jeg mener, som sagt, at dette
ikke er i tråd med det Stortinget har sagt, og da må Regjeringa
komme tilbake med en sak til Stortinget hvis den har til hensikt å gjøre
noe annet enn det Stortinget faktisk har vedtatt.
Statsråd Guro Fjellanger: Det meget omfattende brevet fra Direktoratet
for naturforvaltning til Miljøverndepartementet kom i midten
av forrige uke. Vi er i gang med å vurdere det, og vil,
som jeg sa, la det inngå i en større evaluering
som vi foretar sammen med Landbruksdepartementet. I tillegg foregår
det nå en omfattende sporing på snø,
ikke minst i Hedmark, hvor faktisk tusenvis av frivillige deltar – noe
jeg syns er veldig viktig og verdifullt. Når Regjeringen
valgte å øke bevilgningen til bestandsregistrering,
var det nettopp for å få mer sikker kunnskap om
hvor store bestandene faktisk er, og et av prinsippene i rovviltmeldingen
er helt klart at forvaltningsgraden endres etter hvert som bestanden
utvikler seg. Når bestanden vokser, er den ikke lenger
underlagt et like strengt vern. Når vi har foretatt den
evalueringen, og hvis den medfører at vi kommer til å foreslå noe
som kan oppfattes som å være i strid med rovviltmeldingen, vil
vi selvsagt komme tilbake til Stortinget med det.
Presidenten: Sak nr. 1 er dermed avsluttet.