Carl I. Hagen (Frp): Jeg har meldt dette spørsmålet til
statsministeren, men jeg skjønner han har overlatt problemet
ved sine egne uttalelser til finansministeren:
«I Dagbladet 14. januar 1999 uttaler
statsministeren at rentenedsettelse har Norges Bank fullmakt til å vurdere, og
at sentralbanksjefen har sagt at han vil legge vekt på flere
vurderinger enn kronekursen.
Betyr dette at valutaforskriften fra Ap-regjeringen
i 1994 nå er opphevet, og at pengepolitikken nå baseres
på kostnadsnivå og prisstigning?»
Statsråd Gudmund Restad: Retningslinjene for pengepolitikken ligger
fast. Valutaforskriften av 6. mai 1994 er ikke endret. I valutaforskriften
heter det at:
«Norges
Banks løpende utøvelse av pengepolitikken skal
rettes inn mot stabilitet i kronens verdi målt mot europeiske
valutaer, med utgangspunkt i kursleiet siden kronen begynte å flyte
den 10. desember 1992.»
Norges Bank utøver pengepolitikken
på dette grunnlag.
I valutaforskriften er det ikke fastsatt noen
sentralkurs med svingningsmarginer, med tilhørende plikt
for Norges Bank til å intervenere i valutamarkedet, slik
vi hadde under fastkursregimet som gjaldt fram til 10. desember 1992.
I forskriften legges det derfor opp til fleksibilitet i utøvelsen
av pengepolitikken.
Valutaforskriften pålegger Norges
Bank å holde kronekursen stabil mot europeiske valutaer.
Rentenivået må dessuten tilpasses slik at en unngår
vedvarende og omfattende intervensjoner. Samtidig er det begrenset
hvor sterke virkemidler i form av renteendringer og kjøp
og salg av valuta banken kan benytte for å holde kronekursen stabil.
Det følger av dette at dersom presset
på kronekursen skulle bli særlig sterkt i den
ene eller annen retning, skal banken la kronekursen endre seg på kort
sikt, men innrette bruken av virkemidlene med sikte på at
kursen bringes tilbake til utgangsleiet etter hvert. Forskriften
tar på denne måten høyde for at valutakursen
kan avvike fra utgangsleiet, slik situasjonen har vært
den siste tiden.
Det er Norges Bank som har det operative ansvaret
for gjennomføringen av pengepolitikken. Innenfor de rammer
valutaforskriften setter, er det således Norges Bank som
har ansvaret for å innpasse virkemiddelbruken i pengepolitikken.
Sentralbanksjefen har pekt på at valutaforskriften
gir fleksibilitet. Han har videre uttalt seg om hvordan Norges Bank
vil innrette virkemiddelbruken med sikte på at kronekursen
etter hvert bringes tilbake til utgangsleiet. Jeg har ingen merknader
til sentralbanksjefens uttalelser, og kan ikke på noen
som helst måte se at hans uttalelser skulle innebære
en endring av retningslinjene for pengepolitikken.
Carl I. Hagen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, som
på en måte var greit nok.
Jeg tolker finansministeren dithen at han er
enig med sentralbanksjefen, som, i tillegg til å ha oppfattet
forskriften om å bringe kursen tilbake til utgangsleiet,
også vil at det skal legges vekt på kostnadsnivå og
prisstigning, og dermed de facto har endret forståelsen
av pengepolitikken i forhold til den forståelse den tidligere
sentralbanksjef hadde og gav uttrykk for en rekke ganger.
Jeg har to tilleggsspørsmål
til finansministeren: Synes ikke han, i og med at det ikke er noen
i de forskjellige markeder som nå oppfatter og egentlig
vet hva norsk pengepolitikk er – altså hva den
er de facto, og ikke hva som står – at det kunne
være formålstjenlig med en ny forskrift som presiserer
og klargjør for markedet hva norsk pengepolitikk består
i? Og det andre spørsmålet er: Hvor lenge må den
nye kursen som er etablert, vare før man aksepterer at
det de facto er en stabil ny kronekurs?
Statsråd Gudmund Restad: Jeg har oppfattet at sentralbanksjefen har
understreket at pengepolitikken ligger fast. Han har videre pekt
på at retningslinjene for pengepolitikken gir fleksibilitet,
som jeg sa i mitt første svar, og rom for skjønn,
og at det skjønnet er det Norges Banks oppgave å utøve.
Sentralbanksjefen har også sagt at
det er mulig å endre renten før kronen har styrket
seg igjen, tilbake til utgangsleiet den hadde før
renteøkningene satte i gang. Videre har han uttalt at dersom
vi skal ha stabil valuta i forhold til euro, må vi over
tid ha en pris- og kostnadsvekst som er på linje med stigningen
ellers i Europa. I sin skjønnsutøvelse vil Norges
Bank derfor legge vekt på at renten settes slik at den
bidrar til lav prisstigning.
Jeg ser derfor ikke at det er behov for noen
ny forskrift. Den forskriften som ligger der fra 1994, gir rom for
den nødvendige fleksibiliteten, og jeg er enig i den vurdering
og de uttalelser som sentralbanksjefen har gitt om hvordan denne
forskriften skal forstås med hensyn til fleksibilitet.