Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål
til justisministeren:
«16. desember 1998 kunne vi lese i
avisene at flere kommuner tilbyr seg å avlaste politiet
med blant annet å overta ansvaret for fartskontroller.
Dette forutsetter lovendringer innenfor vegtrafikkloven og straffeloven.
Vil statsråden vurdere slike lovendringer?»
Statsråd Jon Lilletun: Politiets hovedmål for trafikksikkerhetsarbeidet
er nedgang i antall trafikkulykker med skadde og drepte. Dette er
nedfelt i departementets strategiplan for politiets trafikksikkerhetsarbeid
1998 - 2002. Av planen framgår det at prioriterte
satsingsområder skal være tiltak mot fartsovertredelser,
kjøring i ruspåvirket tilstand, aggressiv trafikkatferd
samt bruk av personlig verneutstyr. Dessuten skal kontrollvirksomheten
rettes mot ulykkesutsatte vegstrekninger.
Etter at seksåringene har begynt i
skolen, har politiet styrket innsatsen for å gjøre
skolevegen trygg. Dette er bl.a. gjort gjennom «Aksjon
skolestart» 14 dager hver høst. I tillegg har
flere av politidistriktene utvidet aksjonen utover de nevnte ukene
gjennom hele skoleåret. «Aksjon skolestart» er
også et viktig tema for Utrykningspolitiet. Sjefen for
Utrykningspolitiet har satt av fire uker til aksjonen og dessuten
pålagt samtlige patruljer å sette av en arbeidsdag
pr. uke til kontroll på skolevegen.
Vegtrafikkulykker er svært alvorlig
for den enkelte og for samfunnet. Riksadvokaten har da også pålagt
politiet å prioritere alvorlig trafikkriminalitet. Forslaget
om å la kommunene avlaste politiet ved å overta
fartskontroller berører kjernen i politiets trafikksikkerhetsarbeid.
Forslagene begrunnes bl.a. i knapphet på ressurser og at
politiet bør konsentrere seg om alvorlig kriminalitet.
For kommunalt ansatte vil vegkontroll sannsynligvis bety
store utfordringer. Her vil man møte situasjoner man ikke
har utdannelse for, myndighet til, erfaring med eller utstyr for å håndtere.
Fartskontroll innebærer at man også med stor sannsynlighet
vil komme i kontakt med annen type kriminalitet. Ordenstjeneste
parallelt med trafikktjeneste er en vanlig måte å organisere
politiets arbeid på. Lovbrytere pågripes ofte
etter straffeprosessloven ved vegkontroll. Dersom politiet blir
fritatt for gjøremålene som er nevnt, vil likevel
politiet måtte utføre betydelig kontrollvirksomhet
på veg.
Trafikksikkerhetsarbeidet gir politiet en bred
kontaktflate. På vegen møter også politiet
den lovlydige del av befolkningen. Nærhet
til publikum er svært viktig for at politiet skal kunne
løse sine oppgaver. Slik sett ser jeg ingen vinning i dette
forslaget eller forslag for øvrig om å la andre
overta trafikksikkerhetsarbeidet.
Det er også viktig for meg å påpeke
at for rettssikkerhet og lik behandling betyr også forslaget,
slik jeg ser det, en svekkelse i forhold til dagens løsning.
I rettssystemet prøves mange trafikklovbrudd. Mange ønsker å prøve
sin sak. For at publikum skal få en lik og rettferdig behandling
kreves det at kontrollmyndigheten ikke bare har godt kjennskap til
vegtrafikklovgivningen, men også kunnskap om strafferett
og prosess. Dessuten bør kontrollmyndigheten ha kjennskap
til etterforskning og hvordan saker behandles videre. På denne
måten vil publikum kunne få relevante opplysninger
og råd. Med kommunalt ansatte til å utføre
kontrollvirksomhet ser vi en betydelig fare for at rettssikkerheten
for den enkelte svekkes.
Derfor er mitt svar til representanten Jan
Johnsen at politiet fortsatt skal ha ansvar for atferdskontroll
på vegen, herunder fartskontroll.
Jan Johnsen (H): Jeg takker for svaret, som jeg selvfølgelig
ikke var fornøyd med.
Jeg stiller meg litt tvilende til avvisningen
når man har en økning i kriminaliteten i vårt
samfunn. Senest i dag er det begått et drap ikke langt
fra denne byen, som har resultert i store demonstrasjoner utenfor
Stortinget, nettopp fordi man ikke klarer det som er politiets hovedoppgave: å ta
de som skal tas i dette samfunnet. Det må ikke bli slik
at politiet står ute i fartskontroll for å komme
i kontakt med den lovlige delen av befolkningen. Det er helt misforstått.
Jobben til politiet er å skjerpe seg på de områdene
som har med kriminalitet å gjøre, forebygge kriminalitet,
og sørge for at det samfunnet som vi lever i, blir best
mulig for oss som er lovlydige. Så får heller
politiet treffe oss lovlydige andre steder. Derfor spør
jeg om igjen: Er det helt uaktuelt at departementet kan se på denne
muligheten?
Statsråd Jon Lilletun: Eg har stor respekt for representanten Johnsens
engasjement. Men i dette tilfellet prøvde eg å forklare
at trafikkontroll og dei forskjellige sidene ved det er ein del
av eit større kriminalitetsbilete. Då vil ofte
også dei store haiane verte tekne. Når det gjeld
det eksemplet som vart nemnt, ville ikkje det ha vore noko enklare å førebyggje
med ein slik modell som vert etterlyst her. Eg vil seie det slik
at kommunen med eit slikt forslag på den eine sida vil
kunne få styrkt budsjettet sitt med inntekter frå bøter,
men på den andre sida vil kostnadene ved kontrollverksemda
verte store, bl.a. til innkjøp av fartsmålarutstyr.
Berre det kostar 70 000 kr pr. stk. I tillegg kjem årlege
kostnader til vedlikehald og kvalitetssikring. Ein ville òg
ha behov for nytilsetjingar. Ved laserkontroll trengst det vanlegvis
tre–fem personar.
Vi skal vere opne for fornyingar av offentleg
sektor, men her er det gjort ein grundig analyse som viser at samla
sett er det ikkje noko å spare, og vi ville gå ned
på den faglege kvaliteten.