Per Roar Bredvold (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til miljøvernministeren:
«Den statlige driftsstøtten
på 175 kroner pr. bil som biloppsamlingsplasser mottar
for opphogging, har stått på stedet hvil i snart
20 år. Samtidig har arbeidet blitt mer omfattende. Dette
har skapt misnøye blant bransjens medlemmer.
Hvordan vil statsråden bidra til at
dette viktige miljøarbeidet fortsetter?»
Statsråd Guro Fjellanger: Oppsamlingssystemet for bilvrak og beltemotorkjøretøy
skal være selvfinansierende, dvs. at inntekter og utgifter
skal balansere over tid. Inntektene kommer fra vrakpantavgiften
på førstegangsregistrerte kjøretøy
og fra inntekter ved salg av stålet i vrakene. I tillegg
til utbetaling av vrakpant, samt presse- og transportstøtte,
gis det driftsstøtte på 175 kr pr. vrak som
leveres til godkjent oppsamlingsplass. Målsettingen med
driftsstøtten er å gi tilstrekkelig incentiv til å opprettholde
et landsdekkende innsamlingssystem og å sikre at miljøfarlige
stoffer blir tatt hånd om. Det er ikke meningen at driftsstøtten
skal utgjøre en fortjeneste for biloppsamlere.
Det er ikke riktig, som hevdet av representanten
Bredvold, at driftsstøtten har stått på stedet
hvil i snart 20 år. Da driftsstøtten ble innført
i 1978, var den på 63 kr. Støtten har
senere blitt hevet seks ganger, til dagens nivå på 175 kr.
Statens forurensningstilsyn har i dag ansvar
for administrering og kontroll av bilvrakordningen. Miljøverndepartementet
har det øverste ansvaret for dette systemet og foretar
i forbindelse med de årlige budsjettene en overordnet vurdering
av de økonomiske rammevilkårene for bilvrakordningen,
herunder driftsstøtten.
Jeg er kjent med at Norges Biloppsamleres Forening har
sendt et brev til Statens forurensningstilsyn om rammebetingelsene
for biloppsamlere, hvor bl.a. nivået på driftsstøtten
tas opp. Statens forurensningstilsyn skal ha et møte med
denne foreningen mot slutten av denne uken for å drøfte
dette.
Jeg vil avvente Statens forurensningstilsyns
vurdering av saken. Eventuelle budsjettmessige konsekvenser for bilvrakordningen
er det sikkert forståelse for at jeg ikke kan redegjøre
for nå. Men uansett er det en selvfølge at bilvrakordningen
også i fremtiden skal være utformet på en
måte som sikrer en miljømessig forsvarlig behandling av
denne viktige avfallskategorien.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for svaret
og er spesielt glad for at det skal være et møte
med Norges Biloppsamleres Forening for å drøfte,
slik jeg forstår det, bl.a. det økonomiske og
praktiske ved mottak av bilvrak.
Det er, slik jeg forstår det, ingen
politisk uenighet om at gamle bilvrak representerer et miljøproblem,
som vi må løse. Det må derfor være økonomi
i å ta imot dette problemavfallet. På nåværende
tidspunkt er det ifølge NBF en heller dårlig inntjening,
mens arbeidsbyrden er blitt større.
Det er også en ganske usikker bransje
når det gjelder å spå hva framtiden vil
bringe. Det så vi i 1996, da vrakpanten ble økt
betraktelig, og antall innleverte biler økte med 320 pst.,
ifølge NBFs tall, mens dette nå er på et
lavmål.
Jeg kan ellers nevne at i Sverige får
bilopphoggerne 500 kr for å utføre tilsvarende
jobb, mens det i Danmark gis 550 kr pluss moms pr. bil.
Jeg takker igjen for svaret, og vil vente spent
på resultatet av det varslede møtet.
Statsråd Guro Fjellanger: I likhet med representanten Bredvold vil jeg
slå fast at det er bred støtte for at ordningen
bør opprettholdes, og at den bidrar til at vi får tatt
hånd om noe som ellers ville vært et alvorlig
miljøproblem.
Econ Senter for økonomisk analyse
har foretatt en gjennomgang for å se på hvordan
ordningen fungerer, og de sier i sin rapport at den i hovedsak fungerer
bra og etter forutsetningene, både økonomisk og
for miljøet. Samtidig antyder de at man bør vurdere
størrelsen på driftsstøtten, og denne
vurderingen vil selvsagt også bli tatt med når
SFT skal ha dette møtet.
La meg også nevne at vi jobber internasjonalt
for å ha mulighet til å opprettholde denne ordningen
også i framtiden. Det ser ut til at EU legger opp til et
noe annet system, og vi jobber nå for at vi gjennom EØS
skal få lov å opprettholde et system som vi mener
fungerer svært bra.
Presidenten: Sak nr. 1, spørretimen,
er dermed over.