Laila Kaland (A): Eg har følgjande spørsmål
til nærings- og handelsministeren:
«I ein artikkel i Aftenposten den
19. januar 1999 er situasjonen for sysselsettinga i verftsindustrien
og ordretilgangen for 1999 og 2000 omtala. Allereie i andre kvartal i år
kan 7000 arbeidsplassar gå tapt. Dette vil ramme heile
næringa langs Kyst-Noreg og ha dramatiske verknader også for
andre arbeidsplassar.
Kva vil statsråden gjere for å betre
denne situasjonen?»
Statsråd Lars Sponheim: Situasjonen i verftsindustrien har forverret
seg den senere tiden, og utsiktene for resten av året indikerer
at situasjonen kan bli vanskelig. Jeg vil i dette svaret omtale
skipsbyggingsindustrien, mens jeg i svar på dagens spørsmål
9 vil ta for meg den oljerelaterte industrien.
Ordreinngangen i 1998 var på 4 milliarder
kr, mens gjennomsnittet for de fire forutgående årene
var mellom 11 og 12 milliarder kr, med topp på rundt 20
milliarder kr i 1997. Verftene hadde ved årsskiftet inneliggende
ordre for nærmere 19 milliarder kr, mens noen av verftene vil
ha sin siste leveranse allerede i løpet av første
halvår. Rundt halvparten av verftene vil ha sin siste leveranse
i løpet av året. Problemene vil imidlertid ofte
oppstå tidligere, fordi deler av arbeidsstokken vil gå tom
for arbeid før et fartøy leveres. Allerede nå har
enkelte verft permittert hele eller deler av arbeidsstokken.
Skipsbyggingsindustrien er en svært
viktig næring i mange lokalsamfunn og en viktig del av
vår maritime næringsklynge, og vi vurderer derfor
nå situasjonen meget nøye. Vi vurderer også om
det er behov for raskt å sette i verk tiltak for å motvirke
de negative tendenser som gjør seg gjeldende.
Laila Kaland (A): Eg vil takke statsråden for svaret, som
eg ikkje syntest var så veldig godt, for den utviklinga
næringsministeren beskriv her, har han kjent til lenge. Det
er derfor ingen grunn til at næringsministeren skal drøye
lenge før han kjem tilbake til Stortinget med eit forslag
om å heve verftsstøtta frå 7 til 9 pst.
Eg meiner at allereie i månaden som kjem, må dette
kome til Stortinget.
Situasjonen er faktisk slik at det er ca. 35
verft som har arbeid i dag, men utan nye oppdrag snart vil det vere berre
fem verft som har noko i ordrebøkene. Om eitt år blir
det siste nybygget frå norsk side levert. Dette er ein alvorleg
og dramatisk situasjon. Utan like konkurransevilkår med
andre land taper vi arbeidsplassar i Noreg, og bedriftene står
i fare. Vi veit også at hjørnesteinsbedriftene
ligg ute i distrikta, og når vi også veit kva
næringsminister Sponheim lova i valkampen når
det galdt å styrkje bedriftene i distrikta, så må det
handling til no.
Statsråd Lars Sponheim: Jeg tror det er viktig å understreke
i første del av dette svaret at de vanskeligheter
og problemer vi nå ser, nok har direkte sammenheng med
flere forhold enn disse to prosentene i ulikhet når det
gjelder verftsstøtte. I hvert fall sier bransjen selv med
stor tydelighet at det er et svært endret marked, og det
er nok hovedårsaken. Men vi er nok enige om at det forhold
at vi har en lavere verftsstøtte i Norge enn i konkurrentland,
definitivt ikke gjør situasjonen bedre.
Vi fikk en veldig uro rundt dette allerede
høsten 1997, da både den forrige regjering og
denne regjering valgte å ha en lavere verftsstøttesats
av omsyn til innstramningseffekten i økonomien. Dette medførte
at nesten et helt års normal ordretilgang ble forsert fram
på slutten av 1997, og dette skapte en uro i ordretilgangen
som vi nå ser forplanter seg, kombinert med at det er uro
i markedene ute. Regjeringen tar dette veldig alvorlig. Det er for
de fleste verft ikke noen akutt situasjon, men det er nødvendig å gå igjennom
dette og komme tilbake til Stortinget med tiltak i løpet
av første halvår – og vi vil gjøre
det så fort vi klarer det.